Sande - Svelvik 3-1

Etter å ha kastet totalt om på alle planene mine denne helga pga en enkelt utsatt kamp i Gudbrandsdalen ble det fredag ettermiddag gjort klart for en relativt kort utflukt vestover fra hovedstaden. Etter å ha forsert trafikken på E18 kom jeg etterhvert fram til Sande hvor jeg stakk innom den helt nye Meny-butikken og kjøpte et par kyllinglår til middag, før jeg kjørte opp til kunstgressbanen ved idrettshallen. Her ble lårene fortært bak rattet før jeg forlot den tørre tilværelsen inne i bilen og gikk ut i regnet for å se fjerdedivisjonskamp mellom Sande og Svelvik.

Det regnet faktisk så mye at jeg hørte den ene AD-en spøke med at han kanskje måtte prøve å løpe med paraply langs linja, og de fleste i publikum var enten veldig solid påkledd, eller stilte i likhet med meg med paraply. Heldigvis var det ikke noe særlig med vind, så paraply var for de fleste tilstrekkelig for å holde seg nogenlunde tørr.

Rett før avspark dukket også Stig André og hans bror opp, mens Svelvik-patriot Kim som hadde antydet at han kanskje skulle vise seg glimret med sitt fravær. Jeg rakk knapt å hilse på de to brødrene før kampens første lille kontrovers kom. En Svelvik-spiller ble felt i motsatt ende av banen fra der jeg sto, og det ble ropt om at dommeren måtte dømme (Det var umulig fra min posisjon å si om det var straffe eller frispark de ville ha). Dommeren hørte ikke på det øret, lot spillet gå, og Sande kom stormende mot meg og tok ledelsen 1-0 etter knapt to minutters spill!

Flesteparten av de knapt hundre fremmøtte jublet, men det var også en god del bortefans tilstede, som naturlig nok ikke var like fornøyde. Disse fikk dog mye å glede seg over de neste minuttene, da de svarthvitstripete leverte angrep etter angrep etter angrep, og i det 13. minutt fikk de endelig lønn for strevet da utligningen satt og det sto 1-1.

Det var veldig tydelig at kampen var et nabooppgjør med mer følelser enn bare tre poeng involvert. Vi fikk flere knallharde taklinger, og det var generelt ganske høy temperatur ute på kunstgresset. Også tilskuerne bidro med noen mer eller mindre saklige tilrop, så dette var for en nøytral tilskuer et virkelig fornøyelig oppgjør. Når det gjaldt tabellsituasjonen hadde Sande før denne kampen kun tatt ett poeng, så det var nok hjemmelaget som hadde mest å kjempe for her i dag.

7-8 minutter før pause fikk vi en av kampens største sjanser, da et Sande-frispark ble hamret i tverrliggeren og gikk ned, men uten å krysse mållinja.

Bare noen få minutter senere fikk så Svelvik ballen i mål etter et frispark i motsatt ende, men dette ble avvinket for offside.

Det sto dermed fortsatt 1-1 da lagene tok pause, og jeg og Lippert-brødrene rømte inn i kafeen i idrettshallen for en aldri så liten vaffel og en pause fra regnværet.

Vi dristet oss etterhvert ut igjen, og fikk etter hvilen se spillet fortsette å bølge fram og tilbake med sjanser i begge ender av banen. Hjemmelaget med sine to logoer på trøya (De hadde fortsatt samme trøyer som i fjor da de spilte som Sande/Berger (ikke Sander Berge)) virket likevel ivrigst, og under åtte minutter ut i andre omgang kunne hjemmepublikummet nok en gang slippe jubelen løs da 2-1 satt i nettet.

Sjanser, frustrasjonsutbrudd og andre interessante situasjoner fortsatte å komme, men heldigvis sluttet det etterhvert nesten helt å regne (men til gjengjeld økte vinden litt på). Begge lag hadde stadig sjanser til enten å utligne eller avgjøre, men det så lenge ut til at vi ikke skulle få flere scoringer.

I det 84. spilleminutt kom så endelig scoringen vi hadde ventet på, og igjen var det rødtrøyene som kunne juble. Kraftigst av dem alle jublet nok målscorer Grønlie Johansen som med dette fullførte sitt hattrick for dagen!

Etter dette fikk vi faktisk se enda noen flere muligheter til scoringer i begge retninger før dommeren seks minutter på overtid endelig blåste av kampen, og sandesokningene kunne juble for årets første trepoenger!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.