Ise - Yven 4-2

Etter at planene for den kommende langhelga var blitt kastet litt om på grunn av feber i Kristiansund hadde jeg tid til å ta det litt rolig onsdag formiddag, og kunne dermed finne meg en kamp å se tirsdag kveld. Etter en kjapp middag satte jeg kursen mot Østfold, og etter en ganske tett trafikert ferd gjennom indre Østfold (der jeg underveis fikk gode nyheter om tariffoppgjøret i staten) ankom jeg Sarpsborg-bygda Ise, hvor det var klart for sjuendedivisjonsoppgjøret mellom Ise og Yven.

Da jeg tok plass ved den nydelige gressmatta så jeg at det ikke var noen lysmaster her, og jeg mistenkte derfor at med avspark 2000 kunne slutten på kampen bli interessant i det grå været. Det var kanskje dette dommeren også tenkte på da han blåste oppgjøret i gang foran knapt ti tilskuere noen minutter før klokka var blitt åtte.

Innledningsvis var det vi fikk se ute på gresset ikke veldig preget av store sjanser og høy kvalitet. Begge lags forsvar og keepere lot til å ha ganske god kontroll på motstanderne, og det nærmeste vi var en sjanse var kanskje da en av Yvens angrepsspillere prøvde å ta en brasse, men ikke lyktes med annet enn å stange hodet så hardt i gresset at jeg er sikker på at det fortsatt er en grop der han landet. Jeg fikk også se en linerle på jakt etter mark som hisset seg voldsomt opp hver gang Yven prøvde å angripe på sin venstreflanke.

Jeg fikk dermed god tid til å granske omgivelsene, og i motsetning til på mitt forrige stadionbesøk i området hadde vi her en idyllisk skog som omringet banen. I et forsøk på å få tatt noen bilder fra litt høyde meldte jeg meg frivillig som ballhenter og forserte litt urskog på jakt etter en villfaren ball. Jeg benyttet samtidig som jeg skuet ut over banen sjansen til å trekke meg litt tilbake og redusere skogbrannfaren, før jeg igjen kjempet meg gjennom jungelen og ned mot banen.

Det ble etterhvert pause, og jeg begynte så smått å bekymre meg litt for om rekka mi med kamper med scoring i skulle ryke. Da kampen etter en kort hvil kom igang igjen ble det heldigvis raskt klart at slik ble det ikke. Jeg hadde hele første omgang og også nå i starten av den andre hatt en følelse av at det var gjestene med sine gule trøyer som hadde hatt et lite overtak, og det føltes derfor alt annet enn ufortjent da de i det 54. minutt tok ledelsen 0-1 etter et nydelig angrep.

Hva som skjedde etter dette er ikke godt å si. Kanskje trodde de gulkledde at nå var jobben gjort, men de slapp iallfall Ise inn i kampen igjen, og rett før timen var spilt ble en ny scoring kranglet inn i motsatt ende av banen, så da var vi med 1-1 like langt.

Hjemmelaget hadde nå fått blod på tann, og bare tre minutter etter forrige mål var kampen snudd, og det sto 2-1 etter at et frispark ble stusset videre i mål.

Nye tre minutter gikk, Ise fikk hjørnespark, tok det noe overraskende kort og raskt, og vips var ledelsen økt til 3-1.

Gjestene hadde fortsatt ikke gitt opp, og kom stadig til nye angrepsbølger, uten at de munnet ut i de helt store utfordringene for hjemmelagets keeper. Etter 73 minutters spill ble derimot et angrep litt for mye for en av Ises forsvarsspillere, og etter en noe ukontrollert takling pekte dommeren helt korrekt på straffemerket. Scoring, 3-2, og ny spenning i kampen.

Etter dette tok klagingen på dommerens avgjørelser seg voldsomt opp hos begge lag. Dette var nok først og fremst et symptom på at folk begynte å bli slitne, og det hjalp dermed lite da dommeren prøvde å roe gemyttene noe ved å dele ut et par gule kort. Yven som hadde mistet ledelsen de tok tidlig i omgangen var nok de som klagde mest, og hadde de ikke klagd fra før tok det iallfall av da en av grønntrøyene i siste ordinære spilleminutt ble spilt gjennom og alene med keeper lyktes med det August Mikkelsen bommet på et par dager tidligere. Det sto dermed 4-2 da vi gikk inn i overtiden, tross at Yven-folket var veldig sinte og ville ha en offside.

Yven var langtfra sjanseløse i de fire-fem minuttene med overtid som ble spilt. Jeg mistenker dog at spillerne i likhet med meg innså at de nok kanskje kunne klare én scoring, men de to som trengtes for å skulle få poeng med seg hjem ville være en nær uoverkommelig oppgave. Det kom verken ett eller to mål i overtiden, men derimot ingen, og dermed kunne hjemmelaget etter full tid juble for 4-2-seier og tre poeng i sekken.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Hvaler - Ise 3-0

Fredag etter jobb hoppet jeg i bilen og satte kursen sørover for endelig å se kamp i den eneste kommunen i Østfold jeg til nå aldri hadde besøkt før, Hvaler. I et grått og trist vær stampet jeg ut av byen i rush-kø, og så at jo nærmere destinasjonen jeg kom, jo verre ble været. I tillegg til regn var det ganske heftig vind, og etter å ha entret øykommunen var det svært godt å besøke et lokalt spisested for en herlig førkampmiddag, med gratis underholdning i form av røverhistorier ved et av nabobordene. Jeg motet meg etterhvert opp til å dra videre til fotballbanen på Asmaløy, hvor det altså skulle være sjuendedivisjonskamp mellom Hvaler og Ise.

Mens jeg ventet på kampen snek jeg meg inn i gangen på klubbhuset for å skjerme meg mot det forferdelige været, og fikk der høre at gjestene i dag ikke stilte med mer enn ti mann. De hadde fortvilt prøvd å få omberammet kampen, men fordi det er så kort tid igjen av sesongen hadde dette rett og slett vært umulig å få til. Dommeren sto også og seriøst vurderte om han måtte kansellere kampen, men da klokka dro seg mot åtte ble det iallfall gjort klart til å gjennomføre kampen under de gule flomlysene som gjorde det nesten umulig å se forskjell på hjemmelagets blå og gjestenes grønne trøyer.

Da vi kom i gang så jeg raskt at det ikke stemte at Ise hadde ti mann. Fakta var at de bare hadde ni. I en seig 4-2-2-formasjon forsvarte de seg svært godt mot hjemmelagets overtallsangrep, samtidig som de selv stadig yppet seg med gode kontringer.

Scoringene lot likevel vente på seg, og det var nok ikke bare på grunn av den sterke vinden spesielt Hvaler viste en imponerende ineffektivitet. Da det så begynte å se ut som om lagene skulle gå målløse til pause, så klarte endelig de blåkledde å score, og det sto dermed 1-0 da alle hastet mot garderoben for å få varmet seg litt.

Jeg benyttet avbrekket i spillet til å kjøpe en vaffel, men det var bare så vidt jeg klarte å få den i meg uten at den blåste avgårde. Hvis noen på Kråkerøy eller i Fredrikstad så flyvende vafler fredag kveld kom de sannsynligvis fra Hvaler.

Kampen kom etterhvert i gang igjen, og jeg fikk faktisk fotografert litt mellom regnbygene. Ises keeper leverte en svært god redning, men syv minutter etter hvilen var forsvaret foran ham unormalt passive, og Hvaler benyttet anledningen til å sette inn 2-0.

Mellom regnbygene var det som sagt nesten levelige forhold i skjærgården, men når de hardeste bygene sto på hadde jeg svært stor forståelse for de som hadde valgt å tilbringe kampen i bilene sine på parkeringsplassen. Totalt var vi nok såvidt et tosifret antall tilskuere, og omlag halvparten hadde valgt denne tørre og varme måten å se kamp på.

Rett før klokka viste 70 minutter sviktet det igjen i Ises forsvar, og en av grønntrøyene så ingen annen utvei enn å rive overende angrepsspilleren han skulle stoppe. Dette ga straffespark, og 3-0.

De siste tjue minuttene ble preget av at Ise ikke hadde noen innbyttere. Noen av spillerne var totalt ferdige, og burde hatt en eller annen medalje for heltemodig innsats for at de i det hele tatt klarte å fullføre 90 minutter. Spesielt en av dem hadde et løpesett som om han hadde vært en travhest ville satt ham i fare for å bli sendt til limfabrikken. Likevel klarte de å ri av Hvalers stadige forsøk på å pynte enda mer på resultatet så det ble ikke flere scoringer.

Da dommeren forsøkte å blåse av kampen etter 1 sekund overtid var fløyta hans blitt så våt at den glapp ut av munnen på ham og falt ned, men han fikk heldigvis raskt stoppet kampen likevel, og alle kunne flykte i retning en varm dusj. Selv fikk jeg overrakt en liten goodiebag fra Hvaler IL med lue, caps og skjerf, og jeg mer eller mindre lovet å komme tilbake en gang det var lyst og godvær før jeg satte kursen nordover igjen med varmeanlegget i bilen på full pinne i et forsøk på å få tørket både meg selv og klærne igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.