Tveter - Yven 11-1

Etter godt over ei uke uten fotball var det deilig å igjen sette kursen mot en fotballbane, og denne gangen pekte kompassnåla som vanlig nordover, mens jeg kjørte motsatt vei. Etter knappe halvanna times kjøring svingte jeg inn i skauen i sørenden av Sarpsborg kommune, og kom etter hvert fram til Tveterbanen hvor det var klart for min første gresskamp i år, mellom Tveter og Yven.

Til min store glede så jeg ved ankomst at det var åpen kiosk på klubbhuset, men selv om de ivrigste av de tidlig frammøtte allerede hadde benyttet seg av tilbudet der valgte jeg å vente til pause før jeg skulle teste vaflene.

Rett før avspark dukket Kenneth opp, og omtrent før vi hadde fått sagt hei til hverandre gikk hjemmelaget opp i ledelsen 1-0, etter ca 25 sekunders spill. Jeg hadde på forhånd hørt noen av hjemmelagets spillere snakke om at dagens kamp kunne bli tøffere enn de to foregående serierundene (som begge hadde endt med trettenmålsseire), men foreløpig var det lite som tydet på at seiersrekka skulle stoppe.

Hjemmelaget fortsatte å male på, og rett før seks minutter var spilt sto det 2-0. Etter dette fikk vi omlag 70 fremmøtte en liten pustepause før rødtrøyene igjen fikk ballen i nettet, denne gangen som et svært fortjent resultat etter et kanonangrep i det 13. minutt. Seks minutter senere kom så 4-0 som resultat av et hjørnespark en uheldig Yven-spiller stusset videre i eget mål.

Rett før første omgang var halvspilt kom så 5-0, og nå begynte temperaturen å stige ute på den noe humpete gressmatta i takt med at den sank i lufta. Jeg hadde før kampstart blitt lovet at det kom til å bli gule kort i kveld, og i løpet av noen få minutter ble det delt ut en hel haug av dem, før gemyttene igjen roet seg noe.

Med 33:25 på min stoppeklokke kom så 6-0 etter at et frispark fra langt hold aldri ble skikkelig klarert (Faste lesere av bloggen vil vite at gode klareringer er noe av en kjepphest for meg), og to minutter før dommeren sendte lagene i garderoben for en hvil kom også kveldens sjuende mål. Det sto dermed 7-0 da lagene tok pause, og det meste tydet på at denne kampen var avgjort.

Temperaturen hadde som sagt begynt å dale, så før jeg besøkte kiosken stakk jeg bort i bilen og lurte på meg et ekstra lag tøy på overkroppen. Med standard kort breddepause betød dette at jeg bare akkurat rakk å skaffe meg en vaffel før spillerne igjen gikk mot banen, og det at jeg sto og spiste (vaffelen var veldig god, men litt kald) da han gikk forbi fikk en av Tveters målscorere til å utbryte at det hadde vært skikkelig godt med en vaffel nå!

Om det skyldtes at Tveter-spillerne var begynt å bli slitne skal være usagt, men der de i første omgang hadde scoret etter 25 sekunder tok det nå hele 55 sekunder før vi fikk første scoring i andre omgang. 8-0, og noen minutter senere lå ballen på nytt i mål bak Yvens keeper. Denne gangen ble han dog reddet av at dommer hadde blåst for et eller annet, men i det 59. minutt var det ingen bønn: 9-0.

André hadde også dukket opp ringside etter pause, og da en av Tveters spillere satte inn en hard, men klokkeren takling i det 66. minutt var vi skjønt enige om at dommeren gjorde en feilvurdering da han blåste for straffe. Dømt var uansett dømt, og straffeskytteren gjorde ingen feil da han reduserte til 9-1.

For de som nå eventuelt håpet dette var starten på en legendarisk snuoperasjon fra Yvens side meldte livets realiteter seg raskt. Tveter stormet rett i angrep, og ganske nøyaktig 80 sekunder etter at ballen sist gikk i mål lå den igjen bak keeper i motsatt ende av banen, og det sto 10-1.

Ti minutter før full tid kom så 11-1, og deretter handlet alt bare om å vente til dommeren avsluttet kampen og man kunne storme avgårde mot varme biler for å få opp kroppstemperaturen igjen. Kjøreturen hjem ble litt lenger enn planlagt da E6 var stengt mellom Rygge og Moss, men etterhvert kom jeg da hjem, og fikk hengt opp dagens siste runde med klesvask før jeg tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.