Etter å ha kommet hjem fra en herlig langhelg på Færøyene skulle du kanskje tro det var på tide med litt fri fra fotballen, men da jeg hadde trøkt i meg noe kjøtt fra grillen lette jeg fram kameraene og satte kursen mot Ekeberg, hvor det skulle være åttendedivisjonskamp mellom Østlandskameratene og andrelaget til Grüner.
Jeg innså ved ankomst at kampen nok ble spilt på bane 3 på gressfeltet på Ekeberg, som jeg faktisk hadde sett kamp på før, så noen ny bane i min uoffisielle internliste ble det ikke denne gangen. (Interessant nok: Ved forrige besøk skulle kampen gått på bane 2, men ble spilt på bane 3. Denne gangen skulle kampen gått på bane 4, men det var altså på bane 3 nå også.)
Innledningsvis i kampen var det gjestene fra Grünerløkka som førte an, men da de ikke hadde klart å overliste Øl-kam (Ja, det er forkortelsen de bruker) sitt forsvar på ti-femten minutter jevnet spillet seg mer ut. Den klart største sjansen i første omgang var det hjemmelaget som kom til etter halvspilt omgang, da en ball gikk i tverra, så ned, så opp igjen, og så ut. De orangekledde ropte som gale at den var inne, men dommeren hørte ikke på det øret. Dessverre har verken VAR eller mållinjeteknologi gjort sitt inntog i åttendedivisjon ennå, men jeg er ganske sikker på at bildene mine viser at ballen faktisk var over streken.
Dette var altså første omgangs største sjanse, så da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-0. Som seg hør og bør på en Grüner-match var det en i publikum (underlig nok iført en Raufoss-trøye) som drakk Schous pils i pausen. Etter fem minutter hadde lagene hatt nok pause, så spillet ble satt i gang igjen, og nå hadde Øl-kam en svært god periode.
Tross den gode starten på omgangen lyktes ikke dagens hjemmelag med å gjenskape den ignorerte scoringen i første omgangen, og etterhvert kom lillatrøyene mer med i kampen igjen. Etter å ha produsert noen halvsjanser fikk de i det 72. minutt et frispark som vi 5-6 som hadde møtt opp for å bivåne kampen fikk se bli headet i mål til 0-1.
Resten av kampen presset hjemmelaget på for å få en utligning, men tross antydninger til høy temperatur, og at de sendte keeperen (som det gikk rykter om at egentlig var utespiller) opp på en dødball helt på slutten fikk vi ikke fler scoringer. Dermed sto det da dommeren et par minutter på overtid blåste av fortsatt 0-1, og lillatrøyene kunne juble for tre nye poeng.
På pinsens siste dag hadde jeg egentlig planlagt å ta en lengre tur med mulighet for to kamper, men etter gårdagens utflukt skrinla jeg det opplegget og holdt meg heller hjemme i finværet. Da kvelden nærmet seg forlot jeg likevel heimen og satte kursen mot Asker. Jeg dro først til Risenga der det sto hos NFF at det skulle være kamp, men luktet lunta da jeg ikke så noen som lignet på herrefotballspillere der, og sendte en sms til dommeren, som var så grei at han ringte tilbake og kunne fortelle at kampen var flyttet til Frisk Askers nye bane på Vettre. Jeg hoppet i bilen og kom meg nedover i tide til avspark til åttendedivisjonskampen mellom nettopp Frisk Asker og Grüner 2.
Frisk Asker har en tropp med vanvittig mye rutine, men i dag manglet kanskje noen av de største profilene. Den mest kjente av de som freste rundt på kunstgresset var kanskje Jan Banan Tømmernes, med erfaring fra Stabæk i toppdivisjonen (Og Andenes i 5. div Vesterålen!). Hos gjestene begrenset den langreiste erfaringen seg til en som hadde et år for Tromsøstudentenes IL.
Fra avspark gikk det ikke veldig lang tid før hjemmelaget etablerte et grep om det som skjedde ute på banen, og jeg trakk etterhvert bak Grüners mål for å prøve å få fotografert litt. Her fikk jeg se flere kurante målsjanser, og ble også nesten kvestet av en klarering, men scoringer tok det litt tid før jeg fikk se. Etter å ha trukket ut på kanten for å filme noen hjørnespark fikk jeg så se hjemmelaget gjøre klart til et frispark rett på utsida av sekstenmeterstreken. Dette ble stussa videre, og deretter pirket i mål, og det sto 1-0 med drøyt 13 spilte minutter.
I det 18. og det 20. minutt kom så de orangekleddes andre og tredje scoring, og jeg begynte å frykte at dette virkelig kunne bli ufint for gjestene fra byen. Heldigvis for lillatrøyene kunne det virke som om Frisk tenkte at 3-0 var en veldig komfortabel ledelse, for de slapp seg nå noe ned i nivå, og etterhvert fikk også bortelaget en del muligheter i motsatt ende av banen.
Scoringer ble det fortsatt ikke særlig mange av, men så, i det 38. minutt var det Grüner 2 sin tur til å få et frispark på 20-25 meters hold. Dette ble hamret avgårde, og det sto 3-1.
Dette var tydeligvis det sparket Frisk Asker trengte i ræva for å skjønne at de ikke kunne slurve så mye som de hadde gjort de siste minuttene, og med 39:30 på min stoppeklokke økte de ledelsen til 4-1.
Et par minutter før pause fikk vi så litt dramatikk da askerbøringenes keeper kom i skade for å foreta en redning med ansiktet. Skuddet var såpass hardt at han ble liggende strak ut et par sekunder, og da han kom til seg selv var han både svimmel og ør. Mannen med grønn trøye måtte ta av seg både trøye og hansker, og i mangel på reservekeeper trådte en inntil da utespiller til mellom stengene. Det kom likevel ikke flere scoringer før pause, og lagene kunne planlegge andre omgang med 4-1 i boka.
Etter pause gikk det bare såvidt over ett minutt før vi igjen fikk en scoring, og det var Grüner-spillerne som nå kunne juble igjen. Jeg velger å ta meg den frihet å antyde at det er en viss mulighet for at Frisk Askers faste keeper kunne avverget 4-2-målet, men han satt fortsatt på sidelinja uten mulighet til å bidra.
Frisk skjønte nok at skulle de vinne denne kampen måtte de ha greit med scoringer selv, og i det 52. minutt kom de med et flott angrep som ga dem 5-2. Grüner 2 hadde dog fått blod på tann, og bare fem minutter senere var det deres tur til å juble for 5-3.
Dommeren hadde lagt lista ganske høyt for hva som var gult kort i kampen, og det hadde blitt mumla på sidelinja om at man mistenkte at han kanskje hadde glemt kortet hjemme i dag. Etter omlag en times spill ble det dog så dårlig stemning at han valgte å vifte litt med kortet i begge retninger, i et forsøk på å roe gemyttene noe. Dette fungerte bare sånn delvis, som vi skal komme tilbake til. Omtrent samtidig fant hjemmelaget ut at de skulle bytte keeper nok en gang, men fortsatt til en som tidligere i kampen hadde spilt ute på banen.
Keeperbyttet hjalp nok ikke allverden, for like før klokka viste 66 spilte minutter kom 5-4, og nå hadde Grüner virkelig fått ferten av poeng. Samtidig virket det som om frustrasjon over både dommer, seg selv og hverandre var i ferd med å bre seg i Frisk Asker-laget, så det virket absolutt mulig for gjestene å komme tilbake her.
Stemninga ble tross at dommeren hadde vist at han hadde gule kort tilgjengelig egentlig bare dårligere og dårligere etter dette. Vi fikk flere tilfeller av kjefting og knuffing, men utrolig nok uten at det gikk helt over styr. Det vi derimot ikke fikk var flere mål, så da dommeren etter noen minutters overtid blåste av oppgjøret sto det fortsatt 5-4, og laget som før i kveld hadde vunnet alle sine kamper i årets 8. divisjon avdeling 1 kunne juble for tre nye poeng på konto.
