Heidal - Kvam 1-1

Hadde egentlig tenkt å ha en rolig hjemmesøndag i pinsen, men så oppdaget jeg at en kamp var flytta fra lørdag til søndag, så da satte jeg heller mandagens langturplaner på vent og satte kursen nordover etter å ha varmet litt pizzarester fra i går på grillen. Like etter jeg passerte Lillehammer kom jeg på at jeg hadde glemt å stenge gassen på grillen, men da var det ikke akkurat aktuelt å snu lenger, så jeg fikk heller ta meg en påfyllrunde dagen etter. På Sjoa svingte jeg av E6, og kom etter litt fram til Heidal, hvor jeg skulle se sjettedivisjonskamp mellom Heidal og Kvam.

Kampen var et ganske lokalt oppgjør, men jeg hadde på veien sett flere tegn på konfirmasjonsfeiringer, så jeg mistenkte at tilskuertallene neppe ble som da lagene møttes i motsatt oppgjør 1. mai, og det kom 400 på stadion i Kvam. Jeg fikk ved ankomst lov å plugge inn kjølebagen min inne på klubbhuset, noe som var veldig kjekt, da det sikret meg både spiselig matpakke og kald brus til returen etterpå.

Da kampen startet var det gjestene som kom best i gang. De hadde ballen mest, presset mest, og fikk etter vel sju minutters spill et frispark. Dette ble satt forbi muren og passerte en kanskje ikke helt optimalt plassert keeper. 0-1!

Det hadde etterhvert kommet sigende en del folk til det flotte anlegget i bygda, så vi var omtrent seksti tilstede som fikk se hjemmelaget komme mer inn i kampen etterhvert, men uten å lykkes med å få den forløsende scoringen. Det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene tok pause.

Jeg tuslet i pausen bort til kiosken hvor jeg litt skuffet måtte innse at det ikke var vafler å få kjøpt, så jeg gikk for en pølse i lompe (Den Eneste Rette™ måten å servere wienerpølser på) og en saftis. Godt valg på en dag jeg ellers ikke hadde spist annet enn pizzarester.

I andre omgang hadde hjemmelaget virkelig tatt seg sammen, og karene fra John Carews mors hjembygd (Carew er både døpt og konfirmert i kirka i Heidal) så flere ganger ut til å være veldig nær en utligning. Den lot likevel vente på seg, og jeg hadde så smått begynt å tenke på å bevege meg over til motsatt ende av banen. Jeg nølte likevel litt, og plutselig viste det seg å være et smart valg. En av rødtrøyene kom stormende framover med ballen mens Kvam-keeperen var et helt annet sted, og fikk løpt ballen inn i mål til 1-1 i det 77. minutt!

I sluttminuttene av kampen var nok hjemmelaget nærmest å få alle tre poengene, men tross litt høy temperatur etter en noe tøff takling, og en redning som rev capsen av gjestenes keeper fikk vi ikke flere mål. Kampen endte dermed 1-1, og begge lag fikk ett poeng i konfirmasjonsgave.

Jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, og tok returen tilbake til hovedstaden over Valdresflya, og fikk der se skiløpere i juni i nesten 1400 meters høyde. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.