Etter å ha forlatt Sagbakken gikk turen over Ranelva og til en bensinstasjon som serverte hamburgere. Vi tok disse med oss opp til Yttraheia, og fortærte dem i bilen før vi gikk ut og tok i nærmere øyensyn arenaen hvor fjerdedivisjonskampen mellom Bossmo & Ytteren og Sandnessjøen skulle gå av stabelen.
Å få se hvordan idrettsparken på Ytteren hadde blitt siden jeg sist var der i 2007(!) var ganske revolusjonerende. I forkant av flerbrukshallen som hadde erstattet det gamle idrettshuset hvor så mange fylleslag hadde gått av stabelen var det en flott tribune, og siden det småregnet litt tok flere av oss plass bakerst der hvor det var litt tak. Her møtte jeg ufattelig mange kjente som nå var på plass i egenskap av å være fotballforeldre, faktisk dukket det til og med opp en fotballpappa fra bortelagets rekker som jeg hadde vært i førstegangstjenesten med for snart 30 år siden rett etter at kampen var blåst i gang!
Ute på den noe slitne kunstgressmatta bølget kampen innledningsvis fram og tilbake, fram til hjemmelaget i det 17. spilleminutt fikk hull på byllen og gikk opp i 1-0 etter et regelrett kremangrep.
Om det var kvaliteten på angrepet som gjorde at Sandnessjøens keeper følte han trengte å få opp blodsukkeret vet jeg ikke, men et par av lagets innbyttere stormet opp på tribuna og fikk tak i en vaffel med umoralske mengder syltetøy på, som forsvant ned med et stort glefs.
Vi nærmet oss halvspilt omgang da endelig øyværingene skulle få noe å juble for. Et hjørnespark ble ekspedert i mål, og det sto 1-1!
Resten av omgangen inneholdt noen fler store sjanser, blant annet vartet en B&Y-spiller opp med et treff i tverrliggeren på et frispark, samtidig som alle hjørnespark for SIL også var livsfarlige. Dette kulminerte rett før pause med at ballen etter et salig kaos i feltet igjen endte i nettet bak vertenes målmann, så det ble 1-2.
Pausen brukte jeg stort sett til å være litt bekymret for hvor det var blitt av André, som da kampen startet hadde bestemt seg for å bestige fjellsida bak bebyggelsen nord for stadion. Vi hadde sett et par glimt av ham tidlig i kampen, og vi hadde også fått tilsendt noen oversiktsbilder, men nå begynte det å bli lenge uten at mannen med bøttehatten hadde vist seg. Heldigvis, ikke lenge etter at andre omgang var blåst i gang dukket han opp, våt som en druknet kattunge etter at han hadde gått nesten til Langvatnet for å komme seg ned igjen etter sin strabasiøse fjelltur.
Foto: André Wauthier
I hans fravær hadde hjemmelaget kommet til en tidlig utligning til 2-2 halvanna minutt etter hvilen, mens Sandnessjøens jubel ikke lenge deretter fikk en brå slutt da det ble dømt angrep på keeper også i denne kampen. Flere scoringer måtte vi faktisk vente en halvtime ut i omgangen på, men da var det en riktig frisparkperle fra hvittrøyene som gikk inn til 3-2.
Et par minutter senere gikk Bossmo & Ytteren opp i 4-2, og som om ikke dette var ille nok, medførte litt knuffing i feltet at etter en liten konferanse mellom dommer og AD fikk Sandnessjøens rutinerte kaptein direkte rødt kort og mulighet til å ta seg en tidlig dusj.
Med 86:30 på min stoppeklokke kom så en veritabel bonanza med tverrliggertreff, før ballen endelig ble satt i mål til 5-2, og nesten fem minutter på overtid kom så dagens siste mål da et hjørnespark som fullførte lagkaptein Vallas hattrick ble satt inn til 6-2.
En tung hjemtur ventet Sandnessjøen, mens vi syv fotballfarere hadde en ganske fin, men akk så lang tur til Trondheim i vente. Vi var uansett alle skjønt enige om at dette måtte vi gjøre flere ganger! Planlegginga av «Football in Helgå» 2026 kommer til å starte straks terminlistene er ute, så får vi bare håpe det ikke blir riktig like mange sistelitenendringer neste gang!
Med to øvingshelger på rad med Mo Hornmusikk, samtidig som det var vinterferie på Østlandet passet det meg fint å ta en liten uke hjemmekontor nordpå. Etter å ha tilbragt dagen i fylkeshovedstaden på et møte kom jeg tilbake over Saltfjellet akkurat i tide til å parkere utafor Stålhallen og komme meg inn for å se treningskampen mellom Stålkameratene og Bossmo & Ytteren.
Lagene, som etter at Stålkam. endelig takket ja til opprykk etter å ha vunnet femtedivisjonsavdelinga si tre år på rad begge skal spille fjerdedivisjon i år var etter det som ble meldt svært gira på å gjøre en god figur i denne treningskampen. Mens jeg hilste på haugevis av kjentfolk som også var på plass for å se kampen fikk jeg derfor se en ganske fartsfylt start på oppgjøret, men lenge skjedde det lite foran målene.
Mot slutten av første omgang syntes jeg kanskje gjestene fra nordsida av Ranfjorden så skumlest ut, og da vi først fikk 0-1 i det 39. minutt, før 0-2 kom rett før dommeren ga lagene en pust i bakken, så var det egentlig lite å klage på ut fra sjansestatistikken.
Etter en liten omgruppering kom kampen igjen i gang, og nå så Stålkameratene langt farligere ut, men fortsatt slet de med å trenge gjennom B&Y-forsvaret. Når da i tillegg de for anledningen sortkledde stadig vartet opp med skumle kontringer mistenkte jeg at dette kunne bli en seig aften for gultrøyene.
Etter 20 minutter av andre omgang kom så endelig uttellingen for det overtaket hjemmelaget hadde opparbeidet seg. Etter litt om og men ble ballen hamret i mål, og det sto 1-2. Skulle vi få en snuoperasjon?
B&Y fortsatte å forsvare seg eksemplarisk, og det begynte etterhvert å bre seg litt frustrasjon hos de gule. De ga likevel ikke opp, men like etter at 84 minutter var spilt glapp det etter en dødball, og bortelaget kunne kontre inn 1-3.
Fire minutter senere kom så et ordentlig «sjitmål» da ballen ble trillet fra langt hold forbi keeper som var på en liten bærtur, og vi gikk dermed inn i overtiden med 1-4 i dommerens bok.
Stålkameratene var likevel fast bestemte på å klare å pynte litt på resultatet, og ett minutt på overtid endte ballen endelig i nettet etter et hjørnespark.
Vi fikk ikke mange sekundene med fotball etter dette, og dermed endte kampen 2-4, og Stålkams trener Bårdsen hadde nok fått litt å tenke på foran de neste ukene med trening og treningskamper. Selv sa jeg takk for i dag til kjentfolket, og kom meg hjem for en god natts søvn etter en lang dag på veien.
