Telavåg - Øystese/Norheimsund 5-1

Etter den lille turen min til Istanbul rakk jeg bare så vidt hjemom for å tømme kofferten før jeg igjen forlot Groruddalen. Etter å ha tilbragt fredagen med jobbmøter i vestlandets hovedstad skaffet jeg meg et par lunsjkaker som middag før jeg hoppet på en buss som krysset broene ut mot Sotra og fortsatte sørover til endeholdeplassen. Her ventet jeg ei stund, før det dukket opp en ny buss som tok meg enda litt sørover, og da jeg hoppet av kunne jeg rusle opp en liten bakke til arenaen hvor femtedivisjonskampen mellom Telavåg og Øystese/Norheimsund skulle spilles.

Gjestene fra Hardanger hadde jeg jo også sett spille lenger nord på denne øya tidligere i år, mens hjemmelaget var et nytt bekjentskap for meg. Det jeg visste var at de hadde en flott gressbane litt lenger ut, men på grunn av mangel på flomlys måtte denne kampen i stedet spilles på kunstgressbanen i Spildepollen, noe som med groundhopping-briller på ikke var så dumt, da det spilles ganske få kamper her.

Det var med en viss kribling i magen jeg dro ut hit i kveld, for bussen jeg tok til kampen var kveldens siste buss, så jeg hadde ikke helt klart for meg hvordan returen skulle bli. Heldigvis hadde hjemmelaget en aktiv facebook-konto, så en melding dit hadde gitt meg et navn på en som antakelig kunne gi meg haik til et sted med bedre bussforbindelser etter kamp, og det viste seg at dette var førstemann jeg hilste på ved ankomst. Jeg kunne dermed puste lettet ut i visshet om at jeg slapp å gå hele natta, og nyte Macarena og andre hits som runget ut fra høytalerne mens spillerne varmet opp.

Inn mot kampstart strømmet det til en god del tilskuere, og jeg hadde også observert en handlepose full av pyrotekniske pjäser som svenskene kaller det. Mine antakelser var riktige, da lagene entret banen fikk vi et voldsomt lys- og røykshow. Moro!

Da spillet kom i gang var det hjemmelaget som raskt levde opp til det lille favorittstempelet de hadde i jakten på kvalikplassen i divisjonen. Alt etter 8 sekunder kom de gulsvarte til en stor målsjanse, og de fortsatte å være det klart førende laget innledningsvis i kampen. Etter ca 11 minutter måtte så en av bortelagets menn (Eller gutter, det så ut til å være en ganske ung tropp hos rødtrøyene i dag) forlate matta med skade, noe som selvsagt er ekstra surt på en av årets lengste borteturer. Man må jo anta at treneren starter med den antatt beste elleveren, så en skade så tidlig i kampen styrker neppe laget.

Rødtrøyene sto lenge imot hjemmelagets overtak, men i det 19. minutt ble keeper og forsvar overlistet, og ballen gikk i mål til 1-0 ledelse. Vertskapet fortsatte å føre an i visshet om at hvis de bare vant sin kamp ble det kvalik, mens med poengtap var de avhengige av hjelp fra andre for å holde Fotlandsvåg bak seg. Gjestene fortsatte dog å forsvare seg godt, og innimellom komme til noen halvsjanser, men det var ingen stor overraskelse da 2-0 kom ganske nøyaktig tjue minutter etter forrige scoring. Til stor glede for de frammøtte kom også 3-0 i det 43. minutt, og vi fikk en ny runde blussing.

Jeg hadde egentlig skrevet klar en tweet om tremålsledelse til pause da vi litt inn i overtiden fikk en redusering. 3-1, og kanskje litt ny spenning i kampen til andre omgang. Pausen ble brukt til å fortære en vaffel som egentlig var ganske god, men for meg manglet litt på stekingen til virkelig å nå de store høyder.

Da andre omgang var kommet i gang så jeg at spillet nå hadde jevnet seg noe ut, men til gjengjeld fikk vi langt færre sjanser enn vi hadde hatt i den første halvdelen av kampen. De få sjansene som kom var til gjengjeld ganske store, men ikke snakk om at ballen ville mellom stengene. Et lite høydepunkt var kanskje da Telavåg-forsvaret gjorde en kjempetabbe som ga en av Øystese/Norheimsund-spillerne muligheten til å komme alene med keeper. Sjansen ble ødslet bort, men Telavåg-keeperen ga sine medspillere en av tidenes heftigste utskjellinger til stor glede for publikum.

Med ti minutter igjen av kampen løsnet det så endelig for hjemmelaget igjen. Vi fikk 4-1, og en ny runde blussing.

Ikke lenge etter fikk Telavåg ballen i mål igjen, men til store protester fra hjemmepublikummet hadde AD markert for offside. Jeg må innrømme at jeg fra min ganske bra plassering ikke var helt overbevist om at han hadde rett, men scoringen ble uansett annullert. Et lite minutt på overtid lyktes det dog å score på godkjent vis, og sluttresultatet ble dermed 5-1.

Jeg fant igjen min tildelte sjåfør, og ble med ham til bilen mens vi hørte lyden av stor feiring i hjemmegarderoben. På vei tilbake mot sivilisasjonen fikk vi en god prat om fotball, før jeg takket for skyssen på bussterminalen på Straume, og også fikk overlevert et Telavåg-skjerf til minne om besøket her, og med en oppfordring om å komme og besøke dem også på gressbanen ved en senere anledning. Stor stas!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Øygarden - Øystese/Norheimsund 3-1

Etter å ha besøkt min gode venninne Sjasmin og spist et bedre måltid satte jeg kursen ut av Bergen og over en rekke bruer til jeg var på Sotra. Jeg svingte så nordover til jeg kom til Ågotnes, parkerte, og inntok stadionet der hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Øygarden og Øystese/Norheimsund.

Øygarden IL som spiller her nå må ikke forveksles med den tidvis ganske utskjelte klubben Øygarden FK som gikk konkurs for noen år siden. Stadionet bærer likevel preg av bedre tider enn de man nå opplever, og med rundt 60 frammøtte på tribunen i dag var det nokså andre rammer rundt denne kampen enn da Øygarden FK (og Nest-Sotra før det) spilte nivå 2-fotball her. 

Mens jeg ventet på avspark så jeg at Bjørn dukket opp, og vi pratet litt mens kampen ble satt i gang. Jeg tok etter noen minutter turen ned mot banekanten, og fikk derfra se spillet svinge fram og tilbake, før hjemmelaget i det niende minutt vartet opp med et kanonmål som ga 1-0.

Mens jeg tuslet rundt banen kom jeg i prat med en Øygarden-innbytter som kunne fortelle at det var litt ekstra prestisje knyttet til denne kampen, ettersom lagene hadde en del spillere som spilte på samme futsal-lag. Vedkommende kunne for øvrig også fortelle at han fulgte meg på twitter.

Da vi nærmet oss en halvtime spilt sendte bortelaget et par mann i oppvarming, og en av disse klarte nærmest umiddelbart å få en mygg eller knott i munnen, noe som avstedkom voldsomt med harking og spytting. Selv nøyde jeg meg med å irritere over den utvortes tilstedeværelsen til blodsugerne, men det var tydelig at våren er kommet ganske langt.

Like etter denne mygginsidenten leverte så de tilreisende fra fastlandet et mønsterangrep. Ballen ble til slutt spilt på tvers foran mål, og jeg trodde et kort øyeblikk at de ikke klarte å score, men heldigvis for rødtrøyene var det en mann til bak ham som ikke nådde ballen, og han gjorde ingen feil og satte den i nettet til 1-1 med såvidt over 31 minutter på klokka.

Noen minutter senere kom så Øystese/Norheimsund gjennom alene mot keeper med to mann. Dette medførte selvsagt at ballen gikk i mål, men til gjestenes store irritasjon ble dette annullert for en offside. Iflg Bjørn som var langt bedre plassert enn meg da dette fant sted var dommerteamets vurdering her helt riktig.

Etter at en Øygarden-spiller hadde blåst en avslutning fra seks meters hold over åpent mål hadde jeg begynt å forberede meg på at det ville bli 1-1 til pause, men bortelaget ville det annerledes. Et forsøk på å spille seg ut bakfra totalhavarerte, ballen endte hos en stril og ble enkelt satt i mål til 2-1.

Det var dermed en knapp ledelse til vertskapet da lagene tok pause, og jeg gikk til kiosken bakerst på tribuna for å skaffe meg noe å bite i. Det jeg fikk servert var en vaffel som umiddelbart så høyst ordinær ut, men da jeg hadde spist litt av den straks avslørte at dette var svært høy klasse. Jeg vil faktisk gå så langt som å utpeke dette til årsbeste!

Da andre omgang startet kunne man kanskje forvente at laget som lå under ville gå ut i hundre for å utligne, men der jeg kanskje syntes gjestene hadde vært uheldige som lå under til pause, så overtok Øygarden mer nå etter hvilen. Jeg begynte dog å lure på om de skulle ha en sånn dag der det virkelig ikke ville seg, da dette forsøket på en kontring ikke medførte scoring.

Øygarden fortsatte å virke kvassest nå, og rett før vi passerte timen ble et frispark ute fra kanten omgjort til scoring da det seilte over alt og alle og rett i mål til 3-1!

Gjestene giret nå opp litt, men 7-8 minutter etter forrige mål klarte de igjen å pådra seg en grusom kontring imot etter et hjørnespark, og om det var hårreisende at det ikke ble scoring forrige gang var det ikke noe bedre denne gangen.

Dommeren la av en eller annen grunn til hele seks minutter, men tross dette fikk vi ikke flere scoringer, så da fløyta runget utover gamle Fjell kommune for siste gang kunne hjemmelaget juble for seier, mens gjestene fra Kvam irritert måtte innse at hjemturen nok ble noe lengre enn den ville blitt med tre poeng i bagasjen.

Jeg tok med meg Bjørn og transporterte ham tilbake inn til byen, før jeg igjen inntok mitt lille krypinn i Morvik, og kunne samle krefter til lørdagens to kamper.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.