søndag 15. september 2024

Sporting Västerås - Orresta 3-1

Etter ei litt ufrivillig fotballfri uke som hadde skrotet planen min om å nå bane nummer 800 i helga sto jeg likevel opp grytidlig lørdag morra, hanket inn en André som selvsagt hadde forsovet seg, og satte kursen østover. Etter mange timer på veien kom vi fram til Västerås, parkerte ikke langt unna VSKs allsvenske stadion, og gikk motsatt vei til vi fant banen hvor det skulle spilles kamp på nivå 9 mellom FC Sporting Västerås og Orresta IF.


Banen lå på et område som var tettpakket med idrettsanlegg. Fra stadionet sammen med hockeyhallen lengst sør strakte det seg med alskens andre haller videre nordover, før det kom baner for cricket, ski, ridning, kasteøvelser i friidrett og ikke minst haugevis av fotballbaner lengst nord. Noe for enhver smak, men det var altså fotball jeg og mitt reisefølge skulle se.

Bortelaget hadde alt starta oppvarminga da vi kom, og like etter dukka også både vertskapet og dagens dommer opp. Mens vi venta så vi at på en av nabobanene ble det gjort klar for J10-kamp, og «lo and behold», som utlendingene sier, her sto det ei svær kaffekanne på et bord, og det var også noen som kom bærende med noe som så veldig ut som ei kake! Skulle det bli kioskmuligheter likevel?

Da kampen kom i gang fikk vi se en bra start fra hjemmelaget, før gjestene tok mer over. Etter et drøyt kvarter fikk de grønnkledde ballen i nettet, men dommeren annullerte dette for offside. Det kom svært få protester, så jeg tipper avgjørelsen var korrekt. Like før det ble pause i vår kamp trasket så André bort til kaffekanna på nabobanen, og klarte å få bruke kontanter for å få kjøpt seg en kopp svart drikke i den Swish-baserte kiosken. Han var dermed mer suksessfull enn spillerne på banen, som tok pause uten å ha scoret, og med stillinga 0-0.

Pausen ble rimelig kort, og spillet kom i gang igjen. Etter 12 minutter av den andre omgangen blåste dommeren og pekte mot straffemerket foran Orresta-keeperen. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og noe overraskende både ut fra tabellsituasjon og kampen så langt sto det 1-0.


Etter dette slutta stillinga å være overraskende. Sporting Västerås tok mer eller mindre helt over, og det aller meste ute på den litt humpete gressmatta handlet om hvorvidt de skulle klare å score ett mål til. Vi måtte vente ganske nøyaktig ti minutter fra forrige mål, men så satt ballen i nettet til 2-0.


I det åttiende minutt kom så også 3-0, og kampen virket nå avgjort. Gjestene var i ferd med å gå sure, og det haglet med kritikk mot dommeren nesten hver gang han dømte noe i favør vertskapet. I det 88. minutt filmet jeg så en dødball til Sporting hvor jeg etter at de ikke scoret slutta å filme, hvorpå bortelaget startet etn kontring som fikk meg til å si til André at «Dette blir mål siden jeg ikke filmer mer». Min antagelse var riktig, ballen gikk i mål, og vi gikk inn i de siste to minuttene ordinær tid med 3-1 i dommerens bok.


Tross et voldsomt press fra gjestene fra länets østgrense, flere mål ble det ikke. Da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-1, og et svært fornøyd hjemmelag kunne feire seier og tre poeng, mens jeg og André tuslet mot bilen for å legge fra oss de tingene vi ikke kunne ha med på neste kamp, som bare var noen minutters gange unna.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar