Helgerød - Nesjar 1-3

Jeg hadde igjen bestemt meg for å ta turen til Vestfold, og hadde egentlig satt meg en kamp klokka åtte som mål. På veien sørvestover stoppet jeg innom på Barkåker og hilste på de som hadde tatt turen til en tidligkamp der, før jeg inntok en Elkjøp i Sandefjord like ved en pågående brannslukking for å skaffe meg et nytt minnekort til det ene kameraet (Ikke spør hvorfor!). Da jeg kom ut av butikken innså jeg at ved å dra til en 1930-kamp her i byen i stedet for den planlagte 20-kampen noe lenger sør ville jeg være betydelig tidligere hjemme, så da ble det sånn. Jeg kjørte rundt bykjernen, og parkerte ved åstedet for sjettedivisjonsoppgjøret mellom Helgerød og Nesjar.

Før avspark hilste jeg på dommeren, og vekslet også noen ord med dommerveilederen som hadde tatt plass på det som må være en av fotballnorges minste tribuner. (En enkel kasse-benk med skilt fra firmaet som hadde sponset materialene.)

Kampen kom i gang, og det ble for meg raskt klart at dette var et oppgjør i toppen av divisjonen, der Nesjar jager på for å ta igjen tredjelaget til Flint på plassen over seg. Til å være sjettedivisjon var nivået ikke så verst, og jeg fikk etterhvert inntrykk av at blåtrøyene fra Helgeroa var et lite knepp farligere enn vertskapet.

I et stadig svinnende dagslys og med flomlys som var mer til pynt enn de hadde noen faktisk funksjon kom Helgerød (Forvirrende med så like stedsnavn) innimellom til noen halvfarligheter, men det var på ingen måte ufortjent da gjestene tok ledelsen etter halvspilt omgang. 0-1 kom etter et flott angrep, og Nesjar øynet nå igjen kontakt med laget foran seg på tabellen.

Like etter dukket også Anders opp, så da hadde jeg selskap resten av kampen. Hjemmelaget slet nå med å skape noe særlig, og like før pause fikk blåtrøyene nok et fortjent mål, denne gangen etter at et hjørnespark aldri ble klarert og endte opp som 0-2.

Etter en effektiv pause kom kampen igjen i gang, og nå hadde rollene snudd ute på kunstgresset. Helgerød virket nå mye friskere enn før hvilen, og etter et kvarters spill var det de gulgrønnes tur å score på corner, og dermed redusere til 1-2.

Ikke lenge etter scoringen fikk hjemmelaget en enorm mulighet til å utligne etter at keeper rotet litt ute ved sekstenmeteren, men ballen trillet utenfor og gjestene hadde sluppet med skrekken. Foran knapt tjue tilskuere jobbet de tilreisende seg nå etterhvert mer inn i kampen igjen, men det virket fortsatt helt vidåpent hvordan dette skulle ende.

Dessverre for de lokale (Anders hadde for øvrig kjøpt et gulgrønt skjerf til meg, så nå måtte kanskje jeg også holde med hjemmelaget) ble det ikke flere mål bak Nesjar-keeperen. I det 87. minutt kom derimot spikeren i kista da Nesjar fikk satt inn 1-3, som også ble sluttresultatet.

Jeg takket Anders for laget, og satte kursen tilbake mot hovedstaden. Turen ble litt lengre enn håpet, for ingen kveldstur langs E18 i Vestfold er vel komplett uten en lengre omkjøring pga veivedlikehold, men jeg kunne trøste meg med at Fokserød-Jarlsberg er betydelig kortere enn Grelland-Jarlsberg som den sørgående trafikken måtte forholde seg til.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.