Västerås SK - GAIS 2-3

Etter å ha spasert det lille stykket fra kampen vi hadde stått så tidlig opp for å få se, kom André og jeg fram til stadionet som nok var en av hovedbestanddelene her i idrettsparken Rocklunda, som området heter. Etter først å ha gått feil vei fant vi en kiosk hvor mitt reisefølge fikk kjøpt seg en billett på samme tribuneseksjon som meg, og vi entret deretter arenaen for å se Allsvenskan-kampen mellom Västerås SK og GAIS.

Etter å ha skaffet oss hver vår korv i bröd og litt å drikke fant vi oss en plass nederst i hjørnet på hovedtribuna, hvor det var litt ledige plasser så vi fikk sitte sammen. Herfra var det god sikt til hjemmefansen som sto på motsatt langside, men relativt dårlige muligheter for å se hva de tilreisende supporterne fant på. Vi la raskt merke til at en rekke av de grønnhvite supporternes bannere hang opp ned, og da det rett før kampstart kom opp et tekstbanner som kritiserte klubben for at det var montert nett foran supporterfeltet etter en episode hvor noen hadde kastet en flaske skjønte vi at bannernes posisjon rett og slett var en del av protesten.

Det ble også futtet av et bluss rett før kampen skulle starte, noe som fikk den obligatoriske forhåndsinnspilte beskjeden om at dette ikke er lov til å komme over høyttaleranlegget. Det som var litt komisk med dette var at omtrent i det det ble sagt at «Kampen er midlertidig stoppet» blåste dommeren i gang kampen.

Hjemmelaget, som har hatt en mildt sagt tung sesong, kom best i gang, men dette stoppet ikke supporterne fra å komme med nok et kritisk banner, denne gang mot «Sveriges sämsta myndighet».

Skjønt at det aller meste skjedde foran Gais-keeperen, ballen ville ikke i mål for vertskapet, og det var nok en solid kalddusj da vi i det tjuende minutt fikk en scoring i motsatt ende av banen. 0-1, og stor jubel hos de mange frammøtte fra vestkysten.

Vi fikk enda et protestbanner, og det virket som om speakertjenesten etterhvert ga opp kampen mot pyro. De sluttet iallfall å hevde at kampen var stoppet (noe den beviselig ikke var ved noen anledningene dette ble opplyst), og lot det brenne i fred.

Hjemmelaget fortsatte likevel å male på, noe som endte med at de etter 36:30 fikk nok et baklengsmål i sekken. 0-2 kom etter en noe kontroversiell frisparkavgjørelse, og de grønnhvite på tribuna var for å si det mildt lite fornøyde med dommeren.

Tre minutter før pause kom så også 0-3, og jeg mistenkte at nå var det bare å bestille billetter til Borlänge, Östersund og Trelleborg for de grønnhvite, for med en slik mangel på effektivitet kunne de da umulig berge plassen på øverste nivå.

Det ble pause, kampen startet igjen, og etter ca 11 minutter ble det litt forvirring i motsatt ende av banen. Hva skjedde, lurte vi, men plutselig viste det seg at dommeren hadde pekt på straffemerket. Ballen ble satt i mål, og plutselig sto det 1-3. Var dette starten på et comeback for grönvit?

Ingen skal beskylde VSK for ikke å prøve, så litt uti kampen fant jeg og André ut at vi skulle ta et sidebytte siden det meste skjedde foran det sørlige målet. Dette viste seg å være et smart trekk, for med nøyaktig fem minutter igjen av ordinær tid ble et hjørnespark etter litt om og men satt i mål, og det sto 2-3.

Alt var nå duket for en svært spennende avslutning på kampen, men hvor dramatisk den faktisk ble kunne verken jeg og min sidemann eller noen av de 5869 andre frammøtte vite nå. Det ble først annonsert fire minutter tillegg, før dette ble korrigert til fem, sannsynligvis som følge av en krampe rett før vi passerte nitti. (Ingen bonus til de som gjetter at han som hadde krampe spilte på laget som ledet kampen). Etter nok et hjørnespark eksploderte så stadion i glede, men så så man at dommeren hadde dømt noe. Hva skjedde? Etter mye forvirring, mye sinne, og mye protester ble det klart at målet var annullert og det var dømt frispark utover!

Etter å ha sett både min egen video og opptaket fra TV er jeg tilbøyelig til å være enig med kommentatorene: Dette hadde aldri blitt straffe dersom tilsvarende dytt hadde kommet i motsatt ende av banen! Ikke ovverraskende runget «domarjävel» utover banen i sluttminuttene, men dette hjalp ikke. Kampen ble blåst av godt over sju minutter på overtid med 2-3 på tavla, og dommeren kunne etter å ha takket lagene for kampen forlate kunstgresset til en massiv pipekonsert.

Vi to nordmenn forlot også arenaen, fant tilbake til bilen, og klarte etter mye venting å komme oss vekk fra parkeringsplassen og tilbake på E18, men denne gang vestover (og igjen med sola i øynene. Dette er absolutt det verste med dagsturer til Sverige!). Etter en fremragende matpause i Örebro og litt shopping i Karlstad ankom vi så våre respektive hjem igjen litt etter midnatt, skjønt enige om at dette hadde vært verdt en lang dag i bilen med flere runder Kirovs bil på stereoen.