Fram Larvik - Pors 3-2

Ett år etter at jeg skuffet måtte innse at muligheten til å krysse ut Månejordet i Larvik forsvant pga en avlyst kamp mellom Fram og Frigg var endelig muligheten der igjen. Etter å ha fått levert ny sofa var det med litt tungt hjerte jeg forlot leiligheta og satte kursen sørvestover fra hovedstaden. Etter å ha fått i meg en hamburger på veien var humøret litt bedre, og etter hvert fant jeg via noen omveier pga veiarbeid fram til banen, hvor det nå skulle være treningskamp mellom samme hjemmelag som i fjor, Fram, og Pors fra nabobyen i Telemark, Porsgrunn.

Jeg kom fram alt for tidlig, så jeg venta litt i bilen før jeg forserte en skummel bakke med flekkvis is for å komme meg ned til banekanten. Her møtte jeg i rask rekkefølge Fram-styremedlem Christian, Fram-keepertrener (og RBK-supporter) Jonas og ikke minst Fram-supporter Andreas, før også de tre musketerer fra andre sida av Oslofjorden dukket opp.

Noe skuffende ble det ikke tatt myntkast, men bare en simpel steinsakspapir. Kampen ble blåst i gang, og det ble raskt tydelig at vi ville få et tett oppgjør. Spillet bølget fram og tilbake med sjanser i begge ender av kunstgressmatta. Jeg fikk likevel etterhvert et inntrykk av at det var hjemmelaget som lå et lite hakk over, men lenge ga ikke overtaket noen uttelling i form av mål.

Klokka var på vei mot 21 spilte minutter da en av Pors-forsvarerne gjorde en glipp. Ballen endte opp hos en av larvikittene, og det hadde faktisk vært en større prestasjon om han ikke hadde scoret enn det var at han gjorde det. 1-0, og selv om det på ingen måte var ufortjent med ledelse til Fram, så dempet nok måten det skjedde på gleden noe.

Sju minutter senere ble det så scoret igjen. Det var nok en gang vertskapet som scoret, og denne gangen var det ingenting å utsette på målet. 2-0, og nå syntes jeg lufta gikk litt ut av Pors. Resten av omgangen var Fram klart best, men fortsatt red de hvite og blå av stormen så det fortsatt bare var en tomålsledelse da dommeren blåste for pause.

Etter en kort hvil kom vi i gang igjen. Mens vestfoldlaget hadde byttet ut hele laget i pausen ventet telemarkingene litt med byttene sine. Like før timen var spilt slo de til og byttet en hel haug med spillere, deriblant ble en keeper uten keepertrøye satt inn. Andre omgang var i det store og det hele en helt annen kamp enn første hadde vært, men det var likevel Fram Larvik som nok en gang økte ledelsen med det som nok var en kandidat til tittelen årets mål på Månejordet. Et skudd fra kanten skrudde vakkert forbi keeper og i mål, og med 3-0 og knapt ti minutter igjen på klokka kunne det virke som om alt var avgjort under månen over Månejordet.

Eller var det det? Kampens neste scoring kom i det 87. minutt, og nå var det gjestene som kunne juble for endelig å ha fått ballen i mål, og to minutter senere smalt det igjen. 3-2, skulle vi få en sensasjonell opphenting de siste minuttene? Pors prøvde fortvilt å utnytte de få sekundene som var igjen av kampen, men da det bare ble lagt til et halvt minutt ble det for knapt for tid før dommeren blåste av oppgjøret.

Jeg forlot raskt området og satte kursen tilbake mot hovedstaden. Fra Tønsberg til Høvik irriterte jeg meg grønn over at jeg glemte å ta en selfie med Jonas før jeg dro, og fra Høvik og hjem irriterte jeg meg enda mer over at jeg ble to sekunder for sen til å reagere på avkjørselen mot Bekkestua, så jeg havnet i en horribel kø forbi veiarbeidsområdet på E18 inn mot Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Urædd - Pors 0-3

Etter en rolig lørdag formiddag plukket jeg opp Skog og satte turen sørvestover. Denne gang var det et ekte byderby som skulle bivånes, og etter et par timer på motorveien ispedd et lite pitstop på en gårdsbutikk kom vi fram til Kjølnes i Porsgrunn. Her fant vi en idrettspark med flere baner ved siden av hverandre, og ute på kunstgressbanen som på to sider var omgitt av solide betongtribuner var lagene til Urædd og Pors i full oppvarming foran tredjedivisjonskampen de skulle spille.

Som alle vet lever derbyer sine egne liv, men det ble raskt klart at gjestene fra vestsiden av elva var favoritter basert på tabellposisjon, og at dette var et stempel de hadde tenkt å leve opp til. De hvitkledde kom med angrepsbølge på angrepsbølge, mens det stadig dalte ned paraglidere i bakgrunnen. Litt før det var spilt tjue minutter fikk vi så en scoring, og gjestene og deres ganske mange tilreisende tilskuere kunne juble for 0-1.

Ved ankomst hadde jeg stusset litt på at det ikke var billettsalg ved inngangen, samtidig som jeg så en i Pors-effekter som gikk rundt og delte ut det som så veldig ut som billetter til «sine» folk på tribuna. Da det nærmet seg pause ute på kunstgresset dukket det så opp to kampverter som ga en forklaring på dette. Det ble solgt billetter inne på tribuna under kampen i stedet for ved inngangen før kamp. Jeg er litt i tvil om hva jeg egentlig synes om denne måten å gjøre det på, men antar de har en grunn til å gjøre det slik.

Tross Pors' klare overtak i kampen, så virket det lenge som om vertskapet stort sett hadde kontroll bakover. Knappe fem minutter før pause glapp så kontrollen. Den gamle Odd-spilleren Stefan Mladenovic fikk gjøre som han ville ute på venstreflanken og avsluttet i mål til 0-2.

0-2 sto seg også til pause, og på vei til kiosken hilste jeg på Robert som hadde lagt inn et stopp på vei vestover for å se Skeid-kamp. Til stede var for øvrig også både hovedtrener og daglig leder i Skeid, så om det begynner å gå rykter om scouting kan ingen si noe på det. Det var som sagt til kiosken jeg var på vei, men da jeg hadde stått i kø i nesten ti minutter med null framdrift ga jeg opp og returnerte til tribuna. For dårlig, Urædd!

Da kampen tok til igjen valgte jeg å ta noen minutter på kortsidetribuna, og fikk herfra se hjemmelaget fortsette å kjempe med ryggen mot veggen. Solid plassert nederst på tabellen i sin tredjedivisjonsavdeling skulle de sortkledde nok gjerne tatt poeng fra sine opprykksjagende byrivaler, men det lot ikke til å være så enkelt, selv ikke med meritterte Olivier Occean på topp!

Jeg gjorde herfra også et forsøk på å telle antall publikummere. Etter å ha kommet til ca 200 konkluderte jeg at det måtte være et sted mellom to og tre hundre som var tilstede, og et anslag fra min side var at det definitivt ikke var noe flertall hjemmesupportere som hadde betalt seg inn. 20 minutter ut i omgangen fikk så gjestene frispark, og fra kanten av sekstenmeteren ble ballen hamret gjennom en noe rufsete mur og i mål til 0-3. Nå var det vel avgjort?

Hadde Urædd klart å score på en av de helt enorme sjansene de kom til ikke lenge etter målet kunne vi kanskje fått ny spenning ute på banen, men på utrolig vis endte ballen utenfor ved hver eneste anledning. Etter å ha slurvet litt bak hentet så Pors seg inn og kontrollerte fint inn seieren foran det speaker hevdet var over 400 tilskuere, et antall jeg tillater meg å så tvil rundt. Det fins derimot ingen tvil om at kampen endte 0-3, og at dermed var en solid andel av de fremmøtte svært fornøyde med å ha krysset elva.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Pors - Staal 2-1

Lørdag og finvær, så da var det bare å ta bilen fatt og sette kursen sørvestover for å få groundhoppet et par nye baner. På tur til Porsgrunn la jeg turen gjennom Lardal og Siljan for å slå ihjel litt tid og fikk se det flotte landskapet der, før jeg likevel kom altfor tidlig fram til Pors stadion hvor det ene av Porsgrunns to tredjedivisjonslag spiller sine hjemmekamper.

Tok plass øverst på  den flotte tribuna, og satt resten av kampen og irriterte meg over at tribune og kiosk var på hver sin side av stadion.  Jeg hadde garantert kjøpt meg noe drikke underveis dersom det hadde vært mulig uten å måtte gå til andre sida av banen.

Kampens første omgang ble målløs, men jeg satt igjen med et inntrykk av at det var hjemmelaget Pors som hadde et lite overtak, og Staals keeper Thomas T. Mæle holdt laget sitt inne i kampen med flere gode redninger.

Etter pause fortsatte Pors å pumpe på, men etter en panikkredning med påfølgende redning på strek bygde gjestene fra Rogaland opp et flott angrep, og plutselig kunne de to bortesupporterne midt på tribuna feire 0-1, mens de aller fleste av de omlag 200 frammøtte fortvilte.

Adam var ikke lenge i paradis, sies det, og Jørpelendingenes (heter det det?) lykke varte heller ikke lenge. Bare to minutter etter ledermålet pekte dommeren på straffefeltet foran Staals mål, og Pors-kapteinen gjorde ingen feil da han hamret ballen i mål. 1-1.

Så, knappe 20 minutter ut i andre omgang kom kampens utvilsomt mest kontroversielle situasjon. En Staal-spiller på vei gjennom ble slik jeg så det regelrett måkt ned av Pors-keeperen, men av uforståelige årsaker dømte ikke dommeren noe som helst. (Jeg er usikker på om situasjonen fant sted utafor eller innafor sekstenmeterstreken). Jeg var ikke den eneste som undra meg over dommerens manglende inngripen, så dommeren måtte etterhvert en tur ut på sidelinja og ha en alvorsprat med et par karer fra bortebenken.


Staal var nå langt mer med på notene enn de hadde vært i første omgang, men fem minutter før full tid fikk de nok en ball i nota, denne gangen på et frispark som ble stusset videre.

Til tross for mye klaging på dommeravgjørelser i sluttminuttene ble det ikke flere mål, og Pors kunne feire tre poeng, mens jeg hastet videre til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.