Satte etter en enkel middag turen nordøstover til jeg hadde krysset Glomma og befant meg på Sørumsand. Her hadde jeg jo vært en gang før på kamp, men nå var det den nye kunstgressbanen jeg skulle inspisere, på et felt hvor det bare var grus sist jeg var der.
Jeg kom fram i god tid, og fikk tatt stadionhjerte-bilder av de andre banene i idrettsparken før det begynte å nærme seg avspark. Det var kraftig vind denne kvelden, og jeg ble litt bekymret for hjemmelagets keeper som prøvde seg på et par høye og lange utspark i motvinden. Heldigvis klarte han å unngå dette videre, da det viste seg helt umulig å få ballen over midtstreken på denne måten.
Sørumsand-laget gikk ellers friskt ut fra startblokkene, men til hjemmepublikummets store frustrasjon ble de gang på gang avblåst for offside, men etter 7 minutter kunne halvparten av de omlag tretti frammøtte endelig juble. De rødkledde fikk alt til å klaffe i et angrep, og vips sto det 1-0.
LSK-juniorene overtok etter dette mer eller mindre helt ute på kunstgresset. I det 19. minutt kom 1-1-scoringen, og dette var en svært fortjent utligning. Likevel prøvde gjestenes keeper like etterpå å føre laget sitt under med en liten bærtur, men sjansen ble avverget på strek.
Begge lag hadde noen store sjanser, blant annet ble et SIF-mål til store protester annullert for offside, før det etter trettifire og et halvt minutt igjen ble scoret, og igjen var det gjestene fra kommunesenteret som kunne juble. 1-0 var snudd til 1-2.
Knappe fem minutter før pause kom så 1-3, og sant å si føltes det ganske fortjent da lagene tok pause med denne stillinga. Bortsett fra noen sjanser som stort sett kom etter gode enkeltprestasjoner hos hjemmelaget, så hadde det meste handlet om Lillestrøm etter den første scoringen.
Etter en kjapp pause kom vi igjen i gang, og lenge skjedde det ikke stort. Faktisk var det mest nevneverdige at en av Sørumsands spillere fikk gult kort for å ha entret banen etter et bytte uten å ha fått klarsignal fra dommer. Interessant nok var det første han gjorde etter å ha kommet innpå å levere en kurant avslutning, jeg lurer på om dette ville blitt annullert dersom han hadde scoret?
Like før halve andreomgangen var passert begynte så endelig ting å skje igjen. Plutselig fungerte samspillet som nesten hadde vært helt fraværende siden 1-0-scoringen hos hjemmelaget igjen, og det sto 2-3.
Da så en av gjestenes spillere gjorde en liten feil med 15 minutter igjen av kampen, og denne ble dødelig utnyttet, så var vi plutselig like langt. Hjemmepublikummet jublet, og det sto 3-3.
Lillestrøm-spillerne skjønte nå at de ikke kunne være bekjente av å ha rotet bort en tomålsledelse, og tok igjen kjapt ledelsen. Denne gangen klarte de å forsvare den helt ut, selv om en av hjemmelagets spillere klarte å misbruke alle sjansers mor da han kom alene med keeper fem sekunder før dommeren blåste av etter noen minutters overtid.
3-4 var nok kampen sett under ett et fortjent resultat, selv om en utligning på tampen nok ville lært gultrøyene ett og annet om ikke å ta seieren for gitt selv om man dominerer spillet og leder med to mål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar