Eiker Kvikk - Slemmestad G19 1-3

Etter en hastig restemiddag fyrte jeg i gang Subaruen og satte kursen vestover på E18 i et forferdelig grisevær. Da jeg passerte Drammen roet regnet seg heldigvis, og innen jeg ankom Hokksund hadde det nesten blitt en flott høstkveld. Etter litt navigering parkerte jeg utenfor Kvikk Eikers flotte anlegg, med friidrettsbane med mulighet for fotball på gress, kunstgress-9er og fullstørrelse kunstgressbane. Det var sistnevnte bane som var kveldens åsted, hvor Kvikk Eiker G19 skulle ta imot Slemmestads jevnaldrende karer til seriekamp.

Etter avspark ble det kjapt klart at gjestene var et av divisjonens beste lag, og etter ti minutter fikk de uttelling for dominansen. En velfortjent 0-1-scoring kom, til stor glede for de mange tilreisende tilskuerne.

Gjestene fortsatte å være det beste laget en god stund til, men hjemmelagets keeper leverte flere svært gode redninger som holdt Kvikk Eiker inne i kampen, og etter omlag halvspilt omgang begynte endelig ting å fungere for eikringene (Heter det det?). Scoringer ble det dog ikke, og sant å si var fortsatt de besøkende et knepp kvassere, selv om den dominansen vi hadde sett i starten av kampen var forsvunnet noe.

0-1 holdt seg til pause, og jeg fulgte dommerens eksempel og inntok kiosken for en svært god vaffel!

Da vaffelen var fortært kom kampen i gang igjen, og nå gikk hjemmelaget hardt ut fra startblokkene. I løpet av de første fem minuttene av andre omgang produserte de mer enn de hadde gjort i hele første omgang, men til ingen nytte. Scoring ble det ikke før klokka viste 51:20, og da i motsatt ende av banen etter en svært snodig situasjon hvor keeper trodde han hadde kontroll, men plutselig innså at han var overmannet og ikke hadde noe mer han kunne gjøre. Dermed sto det 0-2 i dommerens bok.

Kvikkasene (Kanskje det er en bedre ting å kalle dem enn eikringer?) fortsatte å jage scoring, men de få gode sjansene de klarte å produsere ble enten misbrukt av dem selv, eller avverget av Slemmestad-keeperen. Samtidig ble det etter hvert en del situasjoner ute på banen hvor lagene var lite enige i dommerens vurderinger, så til slutt måtte han kalle til seg begge lags kapteiner for en alvorsprat om hvem som var sjefen.

Like før det var spilt 70 minutter kom så 0-3, og kampen virket nå helt avgjort. Gjestene gikk over til å bruke mest mulig tid på alt de foretok seg, mens Kvikk Eiker virket som de begynte å merke tidsnøden. I det 88. minutt fikk de så et frispark hvor et forsøk på klarering mislyktes, og nedfallsfrukten ble vippet i mål.

Med to minutter pluss tillegg igjen av kampen var det nok noe sent å begynne en opphenting, og etter 4-5 minutters tilleggstid kunne dommeren blåse av kampen uten ytterligere scoringer. 1-3 ble sluttresultatet, og det gjenspeilet nok kampen på en grei måte.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.