For å holde fotballabstinensene i sjakk satte jeg kursen østover mot Kongsvinger, men tok en rekke avstikkere på veien for å få flere #stadionhjerte-oppdateringer. Fant etter hvert fram til min nær faste parkeringsplass, hvor ingen ringere enn Even Pellerud like etterpå parkerte ved siden av meg! (Like før hadde jeg sett en bil med noen jeg var 98% sikker på at var Tom Harald Hagen på parkeringa utafor en søndagsåpen butikk i nabolaget, så på Kongsvinger vrimler det av kjendiser på kampdag)
Hadde funnet ut at også banehoppermafiaen André og Mattis var på vei, så litt etter at jeg hadde tatt plass på tribunen dukket også de to opp og satte seg i koronavennlig avstand fra meg, men nært nok til at det ble masse hyggelig prat under kampen.
Da kampen kom i gang la jeg raskt merke til at stadionuret ikke var startet, og da de endelig fikk det i gang hadde man noen minutter forsinkelse. Jeg kommenterte dette, og sa at jeg kunne nesten vedde på at det kom til å bli protester når dommeren blåste av omgangen, og klokka ennå ikke hadde nådd 45 minutter.
Tross feil klokke kom det noen OK muligheter i begge retninger, før hjemmelaget like etter halvspilt omgang plutselig fikk alt til å klaffe i et angrep, og de frammøtte på stadion kunne juble for ledelse 1-0.
Noen store nevneverdige hendelser kom det ikke videre utover i omgangen, og da dommeren blåste til pause ble spådommen min sann: Ulf-spillerne protesterte som gale og pekte på klokka som viste rundt 42-43 minutter.
Etter pause fortsatte spillet å svinge fram og tilbake med sjanser til begge lag, men det var nok mer enn én Kongsvingersupporter som satte kaffen (som iflg mine sidemenn var alt for varm) i halsen da en av de tilreisende spillerne ble felt etter et kvarters spill. Alle forventet straffespark, men utrolig nok lot dommertrioen spillet gå videre! En fyr litt lenger bort på tribuna utbrøt lettet «Bra vi ikke har VAR her, da hadde vi røket!»
Fortsatt kom det muligheter begge veier, men med den manglende straffen i bakhodet føltes det veldig rettferdig da KIL i det 83. minutt nok en gang beviste mitt teorem om at det ofte lønner seg å klarere. Den påkrevde klareringen kom aldri, og ballen ble på klønete vis dyttet over streken. 1-1, og stemningen på stadion gikk fra håp til fortvilelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar