Etter litt fram og tilbake i åpningsminuttene tok det litt fyr ute på banen etter knapt tjue minutter. En AFSK-spiller ville ha straffespark etter en takling foran motstandernes mål, noe hjemmelagets keeper absolutt ikke var enig i. Det ble først et voldsomt munnhuggeri mellom disse to, og da ballen like etter forsvant bak mål og nevnte keeper viste absolutt null vilje til å sparke den bort til hjørneflagget kom det noen sure meldinger som fikk dommeren til å blande seg inn. Av en eller annen merkelig grunn unnslapp keeperen dommerens vrede, og det hele endte til slutt med et noe urettferdig gult kort til den grønnkledde.
Det neste gule kortet var nok mer velbegrunnet, denne gangen var det et av hjemmelagets spillere som fikk dommeren til å stikke hånda i lomma og fiske det fram, etter at han fikk beskjed fra spilleren om at han var «så jævlig ræva».
1-1 i gule kort til pause, men 0-0 i scoringer, tross at hjemmelaget var ekstremt nær å få ballen i mål på et hjørnespark rett før dommeren sendte spillerne i garderoben.
Da andre omgang nærmet seg ble det slått på litt fler pærer i flomlysene, så jeg så fram til å få litt bedre foto- og filmeforhold, og etter omlag ti minutters spill fikk jeg uttelling for det, da hjemmelaget gikk opp i 1-0.
Under tre minutter senere kom så 2-0 på et frispark. Gjestene ville ha offside, men fikk ikke gehør fra dommeren for det, og videoen min starter dessverre et sekund for sent til å brukes som VAR-grunnlag.
Som om dette ikke var ille nok, så tok det bare ca to minutter til før det tredje målet lå i nettet bak Aurskog-Finstadbrus keeper.
Det fortsatte å være omtrent enveiskjørt ute på banen utover i omgangen, selv om gjestene kviknet litt til sammenlignet med hvordan den første halvtimen etter hvilen hadde vært. Hjemmelagets keeper som ikke var fullt så arg som han hadde vært i første omgang fikk etter hvert tildelt litt hals- og hode-bekledning så han ikke skulle fryse ihjel, og med knappe 16 minutter igjen av ordinær tid kunne han og resten av hjemmelagets spillere juble for 4-0.
Mot slutten av kampen trodde jeg nesten bortelaget skulle få et trøstemål, men i stedet fikk de to minutter på overtid en kontring imot seg, og dermed blåste dommeren av med 5-0 i protokollen. Jeg satte kursen hjemover via Bjørkelangen, hvor to brett vaniljecola ventet på å bli med meg hjem.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar