tirsdag 11. februar 2020

Nordstrand - Oppsal 0-0

Etter at den mye hypede kampen Driv-Spydeberg ble avlyst fordi bortelaget ikke kunne stille hadde jeg egentlig forberedt meg på en rolig tirsdagskveld hjemme, men da det dukket opp en sen kamp var jeg ikke tung å be. Etter et bedre måltid sei satte jeg kursen sørover mot Nordstrand, hvor også Oppsals karer hadde tatt turen for en treningskamp.

Avspark var ikke planlagt før 2030, og attpåtil kom man noen minutter forsinket i gang, så alt lå til rette for en sen fotballkveld. Jeg hadde heldigvis godt selskap, ikke bare var groundhopperne Norlink og Mattis tilstede, Niklas (Kjent fra denne kampen) og et par med-dommere av ham var også på tribuna. Alt lå dermed til rette for store mengder sjitprat innimellom det vi håoet skulle vise seg å være kvalitetsfotball.

Vel, vi kunne jo håpe. Tross mye fart og engasjement, så var det ikke allverdens kvalitet vi fikk se. Vi måtte vente nesten til første omgang var over før det kom noen få avslutninger, og sjelden har vel et 0-0-resultat vært mer fortjent enn da lagene tok pause.


Det var en infernalsk sur vind på «Niffen» denne kvelden, så noen av oss benyttet pausen til litt oppvarming i bilen, mens andre var steinharde og holdt ut på tribuna.

I andre omgang var hjemmelaget helt klart best, men ikke snakk om at noen av lagene klarte å score. Det var heller ikke snakk om at dette skyldtes enorme prestasjoner i forsvaret, det ble rett og slett  bare produsert lite,  og med unntak av et par skudd som Oppsals keeper måtte jobbe litt med, så skjedde det lite å skrive hjem om.

I det klokka passerte 86 minutter spilt av kampen tikket den andre klokka til 22:15. Hva skjer 22:15, lurer du kanskje på? Jo, 22:15 slår flomlysene på Nordstrand stadion seg av, og dommeren hadde dermed ikke annet valg enn å blåse av kampen, noe jeg ikke tror noen av de tilstedeværende syntes var trist, faktisk hørte man tilløp til jubel! Innimellom er en fotballkamp bare kald og trist, og dette var en sånn, og dette var definitivt et par timer av livet mitt jeg aldri får tilbake.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar