Vel framme lokaliserte jeg Gillevi Idrottspark, og slappet av litt før avspark. Anlegget så helt fantastisk ut til å være på et så lavt serienivå, med en liten kiosk med terrasse utenfor, og ikke minst faktisk to tribuner også. I tillegg hadde men et helt suverent mobilt høytalersystem for speaker. Dette gledet jeg meg til å oppleve.
Da avspark nærmet seg tok jeg meg to pølser i brød (Det var tross alt 17. mai), og tuslet rundt banen for å sitte på tribuna de første minuttene av kampen. Herfra fikk jeg se at alt etter halvannet minutt gjorde gjestenes keeper en enorm miss. I et forsøk på å gjennomføre en klarering bommet han på ballen, og hjemmelaget kunne enkelt gå opp i 1-0.
Ledelsen skulle dog ikke vare lenge. Før det var spilt fem minutter var det hjemmelagets keeper som sto forrest i tabbekøen. Tabben var kanskje ikke like stor som den hans kollega i motsatt ende av banen hadde gjort noen minutter før, men resultatet ble det samme: Scoring. 1-1, og jeg begynte å lure på om vi kom til å få samme frekvens på scoringene resten av kampen!
Så ille ble det ikke, men like før kvarteret var spilt gikk hjemmelaget igjen opp i føringen. Nr 19, Henrik Solbrekke, (som også var mannen bak 1-0) driblet seg forbi alt og alle, og avsluttet utagbart for keeper nede i hjørnet. Kjempeprestasjon, og på dette tidspunkt langtfra noen ufortjent ledelse for hjemmelaget.
Etter dette endret dessverre for vertskapet kampen karakter. Det aller meste som skjedde på banen handlet om de rødkledde fra Mangskog, og selv om scoringene lot vente på seg mistenkte jeg da lagene gikk i garderoben at hjemmelaget måtte heve seg betraktelig etter pause skulle dette holde.
Det viste seg at noen slik heving kom aldri. Etter hvilen tok det bare fire minutter før 2-2-scoringen kom, på en corner.
Før ti minutter var spilt av andre omgang kom dagens tredje keepertabbe som førte til scoring. Hjemmelagets keeper foretok et totalt mislykket utspill som endte hos en Mangskog-spiller, som enkelt kunne sentre til en lagkamerat som gjorde en god innsats i å komme forbi keeper. Tross et forsøk fra tidligere allsvenskan-spiller Per-Anders Blomqvist (f. 1958!) på å redde på strek ble det 2-3, og gjestene satt plutselig i førersetet.
Knapt tjue minutter før slutt kom 2-4 som resultat av at flere av de defensive spillerne hos Koppom/Köla sviktet, og det så nå svært lite sannsynlig ut at hjemmelaget skulle komme tilbake. Mot slutten av kampen ble også begge lags spillere mer og mer slitne, noe som ikke akkurat ga økt kvalitet i det som skjedde på gresset, men likevel ble det nå på et vis kamp helt inn.
Kampen endte 2-4, og jeg satte kursen sørover til nattens overnattingssted, en pensjonert sovevogn langt fra nærmeste jernbaneskinne.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar