Stag - Horten FK 2-3

Etter vårens tur da jeg litt uventet fikk krysset av den andre banen i Stavern, hadde jeg nå endelig bestemt meg for å ta hovedarenaen i det som lenge var kjent som Norges minste by. Jeg satte derfor kursen sørvestover igjen (Denne gangen i bil), og etter en pitstop for å kjøpe en schnitzel inntok jeg parkeringsplassen utenfor banen hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Stag og Horten FK 2022.

Etter at schnitzelen var fortært innså jeg at jeg jo faktisk hadde sett motsatt oppgjør i vår, og her lå det nok litt revansjelyst og ulmet under overflaten. Stadionanlegget besto ellers av en ganske standard kunstgressbane med et slitent klubbhus på sjøsida, men faktisk var her også en liten tribune. I tillegg var det på motsatt side av banen bygd et nytt og moderne klubbhus, men dette var ikke helt ferdig ennå, så spillerne trakk etter oppvarminga ned i kjelleren under det gamle klubbhuset for omkledning og siste peptalk.

Da kampen ble blåst i gang hadde rundt femti mennesker ankommet stadion, og de fleste av dem kunne juble da hjemmelaget alt etter 65 sekunder satte ballen i mål til 1-0!

Gleden over ledelsen ble dog kortvarig, rett før det var spilt tre og et halvt minutt kom 1-1 etter et frispark, før gjestene etter en litt kaotisk situasjon med et tilbakespill som endte med selvmål gikk opp i 1-2 med 6:15 på min stoppeklokke.

Utover i omgangen bølget spillet fram og tilbake, men tross at jeg følte at hortenserne hadde et lite overtak, så var det lenge vertskapet fra Stag som kom til de største sjansene. De lyktes dog ikke i å overrumple de bakre rekker hos gjestene, og typisk nok: I det 28. minutt scoret Horten FK igjen og økte ledelsen til 1-3.

1-3 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at siden sola var gått ned ville bildene fra andre omgang ikke bli spesielt bra uansett, så jeg kunne like godt slå meg ned på en benk og se resten av kampen derfra.

I andre omgang kom hjemmelaget ut fra startblokkene med et voldsomt press, og de satte flere ganger gjestenes målvakt på noen virkelig anstendige prøver, før de etter knapt to og et halvt minutts spill fikk den etterlengtede reduseringen til 2-3.

Resten av andre omgang ble preget av et par situasjoner hvor det virkelig ble ampert, og etter en takling ved hjørnet av sekstenmeteren smalt det skikkelig, og flere av spillerne måtte fysisk holdes tilbake av sine lagkamerater for at det ikke skulle utarte. Dommeren hadde nok ikke sett skikkelig hvem som gjorde hva, så han nøyde seg med å dele ut et gult kort i hver retning, selv om han nok kunne tatt mer i der.

Med et lite kvarter igjen av kampen leverte vertskapet en flott kontring etter et frispark. Ballen endte i mål og det ble jublet voldsomt, men så kom assistentdommeren opp med flagget. Annullering for offside, og stor skuffelse.

Helt på tampen av ordinær tid så så laget fra Horten at Stag-keeperen sto litt ute, og lempet avgårde et langskudd. Det så lenge ut som om kampen skulle punkteres, men ballen traff til slutt stolpen og spratt ut i feltet igjen. De hvitgrønne hadde sluppet med skrekken, og kunne gå inn i overtiden med fortsatt håp om ett poeng.

Det var nå ganske dårlig stemning, og etter drøyt fire minutter blåste dommeren av. Jeg syntes det godt kunne vært lagt til mer, men jeg mistenker at all kjeftinga mot dommerne var en medvirkende årsak til at det ikke ble mer tillegg. Kampen hadde uansett endt med borteseier 2-3, og før jeg forlot stadion så jeg flere som ivrig diskuterte hva vi hadde sett med dommerne.

Vestfold leverte som vanlig på kveldstid en fæl hjemtur med stengt E18 og omkjøringer, men det ble heldigvis ikke skrekkelig sent før jeg kunne sovne hjemme.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stag - Barkåker 0-5

Onsdag ettermiddag, og jeg forventet en grei kjøretur vestover fra Oslo. Det jeg ikke hadde tenkt på var at med offentlig høytidsdag dagen etter, og dermed en inneklemt fredag var det veldig mange som skulle ut av byen samtidig som meg. Etter to timers kjøring stoppa jeg i Drammen for litt bensinfylling, og etter dette bedra trafikkforholdene seg heldigvis noe, så det gikk greit å komme seg videre til det som i mange år ble regna som Norges minste by, Stavern, og arenaen for femtedivisjonskampen mellom Stag og Barkåker.

Stagbanen har i flere år vært et lite sort hull i min baneliste, men likevel var gleden stor da jeg i forkant av denne turen hadde oppdaget at kampen skulle spilles på den relativt lite brukte Kaken KG. Denne banen ligger like ved den gamle festningen i småbyen, og jeg hadde egentlig trodd at navnet hadde noe med «kakebua», altså vaktarresten i militærforlegninga å gjøre, men det viste seg etter et lite nettsøk at selv om navnet hadde med militære straffemetoder å gjøre var virkeligheten et hakk mer dramatisk.

Uansett en dramatisk fortid, nå var det en relativt generisk kunstgressbane som lå her, og da jeg kom var det foruten to seniorlag i oppvarming flere unger som drev og trente. Litt før kampstart fikk jeg selskap av Vetle, og sammen fikk vi se den ene treningsgruppa holde det gående omtrent helt til innmarsj, men så ble myntkast tatt og det var klart for avspark.

Etter at kampen startet var det gjestene fra den gamle flatbrødbygda som tok styringen relativt kjapt, og alt etter fem minutter fikk de en kjempemulighet som var kjempeoffside og ble korrekt avvinket (Men all ære til keeper som likevel stoppet denne). Jeg hadde så akkurat rukket å vandre rundt banen for å få utnyttet de siste solstrålene til fulle før de for anledningen rødkledte fikk et frispark som etter 16 minutters spill ble slått inn i feltet og elegant headet i mål til 0-1.

Etter dette var det «no looking back» for Barkåker, og vi fikk et nytt flott mål og 0-2 rett før halvtimen var spilt. I det 43. minutt kom det så en stygg glipp bak hos Stag, som gjorde at det ble 0-3, noe som også var stillinga da lagene gikk til pause.

Ettersom kampen ikke gikk på Stags faste anlegg var det lite å ta seg til i pausen, men min telemarkske kompanjong og jeg hadde mer enn nok både tidligere og kommende groundhoppingturer å snakke om, så tida gikk fort, og snart var spillet i gang igjen.

Man skulle kanskje tro at etter å ha blitt så dominert som de ble i første omgang ville Stag sette alt inn på å gjøre en bedre figur etter hvilen, men det tok bare 35 sekunder fra dommeren blåste i gang andre halvdel av kampen til ballen igjen lå i nettet, og det sto 0-4.

I det 59. minutt gikk så et langskudd som kanskje var det eneste av målene Stag-keeperen kan klandres litt for ikke å ha stoppet inn, og det sto 0-5. Dette fikk bortelaget til å ta foten litt av gassen, uten at vertskapet klarte å utnytte dette til annet enn å forbedre ballbesittelsesstatistikken noe.

Kampen endte dermed 0-5, og jeg takket Vetle for selskapet før jeg etter en kort visitt på butikken satte kursen nordover på en for en gangs skyld ikke vedlikeholdsstengt E18, og da jeg kom hjem attpåtil hadde flaks og fant en svært gunstig parkeringsplass rett ved blokka mi. (Parkeringsgarasjen med faste plasser er stengt for oppussing)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Horten FK - Stag 5-3

Etter gårdagens hyggelige visitt i nabolaget hadde jeg blitt enig med Andreas om å ta en litt lengre utflukt i kveld. Jeg satte derfor kursen vestover etter jobb, plukket ham opp underveis, og vi kom etter en hyggelig kjøretur til slutt fram til Vestfold. Etter en kjapp pitstop på en butikk svingte vi inn på Borre idrettspark, hvor det skulle være serieåpning i femtedivisjon mellom Horten FK (Tidligere kjent som Holtankameratene) og Stag.

Da vi hadde parkert kunne Andreas la seg imponere av spillertunnelen ved gressbanen (hvor jeg var på kamp for noen år siden), før vi tuslet bort mot kunstgresset. Det først vi så var at her var det faktisk kiosk, og etter å ha fått sjekket at denne kom til å være åpen også under voksenkampen tok vi plass nede ved banen hvor diverse aldersbestemt aktivitet var i ferd med å bli avsluttet.

Da klokka ble halv åtte ble kampen sparket i gang, og før det var spilt fire minutter hadde Stag, som hadde et visst favorittstempel på forhånd, tatt ledelsen etter å ha sluppet gjennom hjemmelagets forsvar på en skrekkelig enkel måte. 0-1, og allerede litt frustrasjon å spore hos det svartkledde hjemmelaget.

Det skulle vise seg at hortenserne hadde god grunn til å være frustrerte, men først og fremst på grunn av egen udyktighet. Mens de tok mer og mer over ute på banen, og kom til flere gode sjanser, der denne etter et frispark kanskje var den største, så enten ble avslutningene satt utenfor eller så leverte gjestenes keeper superredninger på løpende bånd. 

Etter en halvtimes spill skulle så endelig frustrasjonen bli avløst av glede. Etter et hjørnespark ble ballen hamret i mål, og det sto 1-1!

Hjemmelaget fortsatte nå å presse på, men Stag-målvakten så virkelig ut til å håpe at man som på Bryne hadde tre brett egg i gave til banens beste, for han virkelig herjet mellom stengene. Dessverre for karene fra fylkets andre marineby klarte han ikke på egenhånd å holde laget inne i kampen, og med to kjappe scoringer i det 42. og 44. minutt kunne vertskapet glade ta pause med en solid 3-1-ledelse.

Sammen med reisefølget mitt ruslet jeg i pausen opp til kiosken og skaffet meg en vaffel som i tillegg til å være mettende også kunne gi litt varme til mine kalde fingre. Denne ble så raskt slukt at jeg plutselig merket at jeg hadde glemt å ta bilde av den. 

Da kampen kom i gang var jeg spent på om Stag skulle klare å slå tilbake, men det skulle vise seg at dette så ut til å bli et langt lerret å bleke. De grønnkledte klarte ikke å produsere de helt store farlighetene, og da vi etter en time av kampen endelig fikk et mål var det hjemmelagets spillere som igjen kunne juble, nå for å ha økt til 4-1!

Jeg mistenkte nå at det var kjørt for de tilreisende, men jaggu gikk det under to minutter før ballen igjen lå i nettet, og med 4-2 var det vel strengt tatt muligheter igjen. Tiden gikk likevel raskere enn jeg mistenker at Stags lagledelse satte pris på, så da man klarte å redusere til 4-3 var det alt spilt over 86 minutter av kampen, og svært kort tid igjen å få noe mer med seg ut fra denne kampen.

Bortelaget presset på som gale inn i overtiden, men det ble ikke noen flere mål til grønntrøyene. I det 95. minutt kom derimot en scoring som virkelig var spikeren i kista for Stag. Med 5-3 så langt på overtid var det bare å vente til dagens dommer blåste av for siste gang, og da var fortsatt stillinga den samme.

Hjemturen gikk relativt greit, med bare et par omkjøringer, så det ble ikke urimelig sent før jeg var i seng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.