Brann - Tromsø 2-2

Siste serierunde! Jeg sto tidlig opp og kom meg ut til Gardermoen for å fly til Bergen for å se mitt andre oppgjør mellom Brann og Tromsø i år.

Vel framme i Bergen inntok jeg en bedre brønsj på Godt Brød, før jeg sammen med mine rød- og hvitstripete kumpaner inntok Fotballpuben. Her ble det litt synging og hoiing og gode (mer eller mindre sanne) historier, før tiden var kommet til å bevege seg i retning stadion. Var først og kledde på meg noen ekstra lag tøy, og tok en selfie som provoserte mange av mine sambygdinger fra Rana. (Takk til Marita fra Mosjøen for at jeg fikk sette sakene mine hjemme hos henne mens vi var på kamp)

Vel framme på stadion fikk jeg en gratisbillett av faren til Thomas Lehne Olsen (Tusen takk nok en gang, hvis du leser dette), så Marita som jeg gikk sammen med kjøpte en billett som vi spleiset på.

Vel inne på tribuna tok vi plass ca midt på bortefeltet, og skjønte raskt at dette kom til å bli en kjølig affære. Marita angret raskt at hun hadde tatt på regnjakke og ikke boblejakke, mens jeg selv angret at jeg bare hadde tatt ett lag langermet tøy på.

Arne står i pølsekø når det scores.

Noe særlig varmere ble det ikke av at kampen kom i gang. Brann scoret etter et drøyt minutt, og hadde flere sjanser til å øke ledelsen utover i omgangen. Keeper-Kongshavn holdt oss likevel mesterlig inne i kampen, og da ballen etter et langt kast fra Morten Gamst Pedersen til slutt endte opp hos Kent Are Antonsen sa det PANG, og 1-1 like før pause. (Noe enkelte som sto i pølsekø gikk glipp av)

I pausen ble vi vitne til en svært selsom greie. Tryllekunstneren Alexx Alexxander skulle gjennomføre et utbryterstunt hengende under en lift ute på banen, men da forberedelsene til stuntet hadde vart i nesten et kvarter begynte jeg å ane uråd. Etter hvert kom en pent kledd herre bort til tryllekunstneren og assistentene hans og pekte på klokka, og vi skjønte at det ikke ble noe stunt. Til spredt piping og ironisk applaus (samt en runde med oj-oj-oj-sangen) måtte magikeren forlate stadion med uforrettet sak. Great success!

Andre omgang startet som første, med et tidlig Brann-mål. Denne gangen var det Peter Orry Larsen som presterte det han selv mente var sitt nest fineste eliteseriemål, da han på akrobatisk vis krøllet beina over ryggen og «skorpionsparket» ballen i mål.

Resten av omgangen ble heldigvis ikke reprise av første. TIL var langt mer med, og Magnus Andersen fikk æren av å sette inn Tromsøs andre mål for kvelden, selv om det muligens skulle vært avblåst for offside på Thomas Lehne Olsen. Who cares, dømt er dømt! (Edit: NFF har endret krediteringa av målet til TLO, etter at det viste seg at han såvidt tøtsja ballen (og heller ei var offside))

Begge lag hadde flere sjanser til å avgjøre resten av kampen, men det endte 2-2, og TIL avsluttet dermed sesongen på 11. plass.

Jeg er svært glad jeg ikke er Sogndal- eller Aalesund-supporter, for de to lagene som var involvert i nedrykksstriden vippet frem og tilbake mellom kvalik og direkte nedrykk (På et tidspunkt var målforskjellen _helt_ lik, og Sogndal var foran på innbyrdes oppgjør), før Sogndal rykket fra i sin kamp mot Vålerenga og sikret seg kvalik mot Ranheim. Et slikt drama hadde jeg ikke hatt nerver til.

Etter kampen var vi en god gjeng supportere som tok plass utenfor garderobedøra for å takke spillerne for sesongen, og ikke minst presse de kontraktsløse litt i retning forlengelse. I tillegg møtte jeg selveste Jarle Samdal, kjent fra Supporterne på Eurosports fb-sider (Hvor jeg også deltok):

Etter en god matbit bar det så inn i sovekupeen på toget, hvor jeg og Leif i øverkøya nok har påført Bane NOR store ekstrautgifter på vedlikehold som følge av vibrasjonsskader på banelegemet etter snorkinga vår.

Vel framme i Oslo tusla jeg til kontoret, kobla opp macen, og fikk lese gladnyheten om at TIL og Morten Gamst Pedersen hadde blitt enige om en toårskontrakt! Fin slutt på den norske fotballsesongen!