Randesund - Express 2-1

Endelig ut på tur igjen, og denne gangen bar det sørover. Etter å ha forsert rushtrafikken ut av Oslo gikk det stort sett smertefritt videre på E18, og etter noen timer svingte jeg inn ved Rona og fant etter å ha plukket opp et par kyllinglår fram til Sukkevann idrettspark. Her fikk jeg låne toalettet, og så var jeg klar for tredjedivisjonskampen Randesund - Express.

Planen min for denne fredagskvelden hadde egentlig vært Tobienborg - Donn 2 to divisjoner lavere, men da denne på kort varsel ble flyttet noen dager senere måtte jeg bare kaste meg rundt og finne et alternativ. Til alt hell var denne kampen tilgjengelig, og attpåtil på en annen bane jeg manglet på sjekklista mi, så da var alt bra likevel. Sukkevann viste seg å ligge flott til i et lite dalsøkk, med en ballbinge, en miniløkke og et stort kunstgressfelt med flere sjuerbaner i tillegg til selve hovedbanen på anlegget.

Da kampstart nærmet seg var det kommet ikke så verst med folk, og blant de frammøtte skjønte jeg at det var flere bortesupportere. Det hele toppet seg da ingen ringere enn Jerv-Håkon dukket opp med et rødt skjerf rundt halsen, for å støtte sin barndomsklubb i bunnstriden. Han var heller ikke den eneste twitreren til stede, for etter å ha hilst kjapt på AD2 skjønte jeg at dette var Trond!

Omtrent samtidig som kampen ble blåst i gang opplyste speaker om at det lå fire hjørneflagg i bua hos ham, så det ville vært fint om noen kunne få satt dem ut på riktig sted. En fyr som sto bak småjogget opp til speakerbua og sørget i samarbeid med hjemmelagets skadde keeper for å få flaggene ut mens spillet bølget fram og tilbake ute på kunstgresset. Det var for øvrig gjestene som kom friskest i gang, men uten å produsere noe særlig med sluttprodukt.

Ganske nøyaktig 14 minutter ut i kampen skapte så hjemmelaget litt kaos i rødtrøyenes felt etter et innkast. En av de grønnkledd trodde nok han hadde levert en god klarering, men den traff en motstander, og ballen ble like etterpå stanget i mål til 1-0.

Gjestene ga ikke opp selv om de lå under, men fortsatt ble det tross mye ballinnehav ikke skapt noe særlig å skrive hjem til Fevik om. Frustrasjonen begynte å bre seg, og det at man til stadighet følte at dommeren ikke var til noe særlig hjelp hjalp nok heller ikke på. Dommeren lot forøvrig til å ha lagt lista ganske høyt for hva han blåste på, noe som nok rammet begge lag.

Da vi nærmet oss pause var det kommet ikke så langt unna hundre mennesker for å se på det spennende bunnoppgjøret, hvor Express nok var absolutt mest avhengige av tre poeng for å ha håp om å få spille tredjedivisjon også i 2023. Med 43:50 på min stoppeklokke kom gjestene så med et formidabelt lynangrep som endte med scoring og 1-1.

1-1 sto seg til pause, og jeg lokaliserte før nevnte Håkon og snakket litt med ham og hans sambygding Mohammed som spiller på Start 2 i samme tredjedivisjonsavdeling som dagens aktører. Jeg gjorde deretter et forsøk på å få tak i en vaffel, men måtte returnere med uforrettet sak da det var litt unntakstilstand i kiosken grunnet Landsturneringen som dagen etter ville ha omtrent 1700 aktører i aksjon på anlegget. Godkjent grunn!

Etter pause fortsatte Express å ha det meste av banespillet, men fortsatt med mindre sluttprodukt enn hva Tromsø IL hadde på sitt verste tidligere i år. Likevel kom begge lag etterhvert til noen enorme sjanser, men scoringer fikk vi ikke før en ulovlig hendelse fant sted i feltet (Jeg er sant å si usikker på om det var en felling eller en hands), og det ble gitt straffespark. Etter at dommeren hadde skrittet opp hvor ballen skulle ligge ble den plassert i mål og det sto 2-1 i det 73. minutt.

Til de tilreisendes stadig økende frustrasjon lyktes ikke Express med å få noe mer ut av kampen, tross intense krav om straffespark etter det fevikingene mente var en straffbar hands. Kampen ebbet dermed etter noen intense overtidsminutter ut med 2-1 på tavla, og hjemmelaget kunne juble for tre poeng som kan bli svært viktige i kampen for å overleve i divisjonen, mens Express' sjanser til fornyet kontrakt begynner å virke svært syltynne.

Jeg satte kursen videre vestover, og fant etterhvert fram til hotellet i Mandal hvor natten skulle tilbringes før turen fortsetter mot kamp i Jørpeland lørdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.