Etter å ha vært veldig i tvil om hvilken kamp jeg skulle benytte fredagskvelden på å se snevret jeg utvalget inn til to før jeg satte kursen vestover. På Drammensbrua så jeg at tross en del kø på E18 kom jeg til å nå 1815-kampen helt fint, så da svingte jeg nordover og kom fram til Vassenga i god tid før avspark i sjettedivisjonskampen Mjøndalen 3 - Berger/Svelvik.
Da jeg tok plass ved banekanten motsatt fra benkene skjønte jeg raskt at dette ikke var noe blivende sted. Bak meg var et slags dike med ganske så stillestående vann i, og i den fine høstkvelden vrimlet det med mygg her. Etter at kampen var satt i gang trakk jeg derfor ganske raskt mot motsatt side, hvor det var betraktelig tryggere å oppholde seg.
Ute på den mildt sagt ikke helt strøkne gressmatta var det gjestene som kom best i gang, tross et hjemmelag som ikke bare hadde den gamle Hønefoss-, Strømsgodset og Mjøndalen-keeperen Thomas Solvoll i mål, men også hadde den nylig avsatte førstelagstreneren til Mjøndalen Vegard Hansen ute på banen. Selv om de grønnstripete kom til sjanse etter sjanse etter sjanse, hovedsakelig på hjørnespark og andre dødballer ble enten avslutningene for upresise, eller så sørget keeperen for å redde skuddene. Det hele toppet seg litt etter en halvtime, da Solvoll vartet opp med en redning som var så absurd at nevnte Hansen utbrøt at dette var den sjukeste redninga han hadde sett i år, uavhengig av nivå!
Det hadde vært en veldig underholdende førsteomgang, men da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-0. Etter et kort opphold ble kampen blåst i gang igjen, og nå syntes jeg hjemmelaget hadde hevet seg noe.
Med hyppige avbrudd for å få ballen opp av bekken (Heldigvis var det to lokale småttiser som tok ansvar og fant en plenrive for å få fisket opp ballene som forsvant i vannet. Uten tvil kveldens virkelige helter!) bølget kampen fram og tilbake, og nå begynte også vertskapet å få en del hjørnespark. Litt etter at timen var spilt førte en kort corner til scoring … for gjestene som fikk tak i ballen og satte i gang en kontring. 0-1, med 63:30 på klokka.
Bare seks minutter senere vartet Berger/Svelvik opp med et helt strålende angrep som endte med at det sto 0-2, og etter dette tok det bare ett og et halvt minutt før også 0-3 lå i nettet. Skulle vi få et skikkelig ufint sluttresultat?
Like etter dette ble Vegard Hansen byttet ut, og om vi snakker om korrelasjon eller kausalitet vet jeg ikke, men fra han forlot banen til det sto 1-3 tok det knapt to minutter! Mjøndalens kaptein feiret scoringen så intenst at jeg et øyeblikk ble bekymret for om han skulle ta knekken på en av lagkameratene, men heldigvis så det ut til å gå bra med alle involverte.
Mjøndalen fortsatte å presse på, men det ble «too little, too late» som amerikanerne sier, og da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 1-3. De knapt tjue tilskuerne applauderte, spillerne takket for kampen, og jeg satte kursen tilbake til Oslo, med bane nummer 546 krysset av i lista før ei helg som var planlagt å bli fylt med fotball, men fattig på nye baner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar