Hønefoss - TIL2020 0-2

Etter gårdagens langtur hoppet jeg etter en rolig frokost i bilen og sendte melding til Arne at jeg var på vei for å plukke ham opp. På avtalt sted merket jeg at telefonen sto i flymodus så meldinga ikke var sendt, men han hadde heldigvis gamblet på at jeg kom likevel, så vi kunne raskt sette kursen vestover mot Sandvika hvor vi svingte nordover mot Hønefoss. Etter en begivenhetsløs time ankom vi AKA Arena, hvor det viste seg å være nesten umulig å komme inn. Vi foretok dermed en ureglementert entré gjennom garderobegangen, og fant oss en chill plass på hovedtribuna for å se treningskamp mellom divisjonskollegene Hønefoss og TIL2020.

Da kampen ble sparket i gang så vi at det kun var satt opp hoveddommer, og bortre linje ble fulgt opp av en fra Hønefoss' team. På linja foran tribuna lå det et flagg, og etter hvert ble en av TIL-reservene spurt om å markere om ballen var ute eller ei, en jobb hun utførte med varierende engasjement.

Tromsøjentene tok tidlig tak i kampen og styrte det meste som skjedde ute på banen, men Hønefoss' keeper Margaux Batt Lægreid viste seg å ha en bortimot umulig dag. TIL produserte sjanse etter sjanse, men enten ble avslutninga for upresis, eller så var Lægreid der med en redning.

Det sto dermed 0-0 da dommeren varslet pause etter ca 42 minutters spill. Sammen med nærmere 50 andre (hvorav en god del hadde satt seg på kortsidetribuna for å få nyte vårsola) måtte vi også skuffet innse at det nok ikke ble noen lokalt fremstilte pølser på Hønefoss i dag.

Da kampen etter et lite kvarters hvil igjen startet tok de rødkledde fra nord umiddelbart affære, og det var bare spilt 35 sekunder da ballen endelig kom seg forbi HBK-keeperen. 0-1 og stor jubel blant oss to på bortefeltet (som for anledningen var ca midt på hovedtribunen).

Det haglet fortsatt med målsjanser, men Lægreid fortsatte å storspille, og dersom dette er nivået hun legger seg på i årets 1. divisjon, så kan det umulig ta lang tid før klubber i toppserien banker på døra på Ringerike. Tross veggen i mål, ingen kan gjøre jobben helt alene, og like før det var spilt 25 minutter av andre omgang ble hun sviktet av forsvaret sitt, og TIL2020 kunne igjen juble for scoring, høyst fortjent.

Det kom enda flere sjanser til scoring, men dere kan jo gjette hva som skjedde med dem. Jeg er overbevist om at dersom noen regner på xG for bortelaget denne søndagen, så er vi solid oppe i det tosifra feltet. Det føltes dermed smått utrolig at det ikke sto mer enn 0-2, da dommeren etter nye 42 minutter blåste av kampen.

Arne og jeg applauderte litt, prøvde å sette kursen tilbake mot Oslo, innså at slutten av vinterferie-køen mot Sandvika var helt latterlig, og tok en nær køfri omvei om Jevnaker og Nittedal hjem, etter endelig å ha fått se en TIL2020-seier etter det som etterhvert var ganske mange mislykkede forsøk.