søndag 27. februar 2022

IFK Trollhättan - Trollhättans FK 4-6

Etter å ha forlatt dagens første kamp satte jeg kursen sørover det korte stykket til nabobyen Trollhättan. Her fant jeg først litt relativt rimelig bensin, før jeg svingte inn på parkeringsplassen utenfor Edsborg IP, og så at det strømmet på med andreballjakkekledde karer. Jeg hadde utvilsomt funnet rett sted for treningskampen og byderbyet mellom IFK Trollhättan og Trollhättans FK.

Etter å ha sittet i bilen og fått i meg varmen gikk jeg etterhvert inn på anlegget og så meg litt rundt. Her var en flott gressbane med friidrettsfasiliteter, og en imponerende tribune. Det er her FC Trollhättan spiller sine kamper på nivå tre, men kveldens treningskamp skulle gå på kunstgresset like ved hvor det nå foregikk slutten på en kamp mellom to jentelag. Tribunene her var ikke akkurat så imponerende som den på gressbanen, men til gjengjeld var det en helt rå ståtribune i tre på kortsida! For øvrig ble dette mitt 450. stadion i Futbology-appen!


Da avspark i derbyet nærmet seg var vi rundt 30 tilstede, og det tok ikke mer enn drøyt fem minutter før den første scoringen kom. En IFK-spiller herjet litt med det kortreiste bortelagets forsvar, og vips sto det 1-0.

Før klokka viste ti spilte minutter hadde også TFK vist seg fram, og der IFK-målet i stor grad var en enkeltprestasjon var det kollektivet som sto bak utligningen til 1-1.

Det kom stadig sigende til flere tilskuere, så på det meste halvveis ut i første omgang var vi nok nærmere femti personer tilstede, samt et ukjent antall kaier og kråker som virket å ha en beef om hvem av dem som skulle få overnatte i flomlysmastene på stadionet rett ved. På kunstgressbanen var flomlysene lite attraktive som overnattingssted, og nå som den lave kveldssola hadde forsvunnet så man også hvor lite effektive de egentlig var. Tross stadig dårligere lysforhold, da dommeren noen minutter etter halvtimen var spilt blåste i fløyta og pekte mot straffemerket var det ingen grunn til å betvile hans vurdering. Straffen ble sikkert satt i mål, og rødtrøyene hadde snudd kampen til 1-2!


1-2 sto seg til pausen, som for øvrig i beste breddefotballtradisjon ble holdt ganske kort. Etter pause tok det litt tid før det begynte å skje noe, men når det først løsnet så ble det litt ketsjup-effekt. I det 64. minutt utlignet IFK, i det 65. minutt tok TFK igjen ledelsen, i det 69. minutt økte de rødkledde til 2-4, og i det 70. minutt kom også 2-5!

Bare fem minutter etter det jeg trodde virkelig var spikeren i kista for de blåhvite vartet de så opp med en perle av en langlobb som satte 3-5 og igjen ga dem kontakt med motstanderne, men i det klokka mi viste 82:15 kom så 3-6.

IFK fortsatte å jobbe som besatte for å prøve å redde æren, og i kampens siste spilleminutt kom det som nok var deres beste mål i dag. Med 4-6 på tavla og omtrent null tid igjen å spille løp likevel en av spillerne inn i målet for å hente ballen, men etter at spillet igjen var satt i gang ble det ikke tid til flere scoringer, og Saab- og filmbyderbyet endte dermed med en solid seier til Trollhättans FK, noe som egentlig bare skulle mangle da de spiller en divisjon over motstanderne.

Jeg hastet til bilen for å få varmen i meg igjen, og tok nå korteste vei hjem igjen langs E6 gjennom Bohuslän og Østfold.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar