Strømmen - Stjørdals-Blink 1-1

Jeg justerte litt på arbeidstida mi denne torsdagen midt i adventa, og satte kursen mot Strømmen stadion hvor det var duket for en viktig hengekamp i sluttspurten av årets OBOS-liga. Strømmen hadde tross mandagens seier ikke lenger noen mulighet til å nå opprykkskvalik, men både hjemmelaget og gjestene Stjørdals-Blink kunne med tap rote seg mer ned i nedrykkssumpa enn de likte å tenke på.

Etter jeg fant meg en plass på stadion dukket både groundhopper (og Hamkam-supporter) Mattis og NTL-er (og hjemmesupporter) Nenad opp, så i det lagene entret banen hadde det allerede blitt utvekslet noen røverhistorier.

Strømlingene startet kampen best, foran et svært glissent publikum. Det kan umulig ha vært tresifret antall personer som fikk se de gråkledde ta ledelsen etter et drøyt kvarter.

Etter målet virket det som om publikum ikke var de eneste som var fraværende. Blink-ving (og Playboymodell-bror) Joachim Olufsen var 6-7 meter inne på Strømmens banehalvdel da nytt avspark skulle tas, og tuslet slukøret tilbake på sin egen banehalvdel da en av gråtrøyene gjorde ham oppmerksom på hvor han befant seg.

Blink kom etter dette med et par OK angrep, og da et av angrepene hevet seg fra OK til knallbra, så ble det også scoring. 26 minutter spilt, 1-1.

I det sure været måtte man stadig bytte ut matchballer, som sikkert var pumpet opp innendørs i varme uten tanke på at luft trekker seg sammen i kulde. Det var dog neppe ballene som var skyld i at trønderne like før pause kom til en veritabel corner-bonanza, men nærmere enn dette kom de ikke.

Noen hadde tydeligvis tipset om at vi som hadde møtt opp på Strømmen denne torsdagsettermiddagen måtte ha noe slags diagnose, for i pausen kom iallfall et ambulansehelikopter ut av tåkeheimen. Heldigvis ble ingen tilskuere tatt med, selv om det nok for mange hadde vært det beste.

Andre omgang ble nemlig et langt gjesp. Hadde det ikke vært for at også banehopperlegende Ray Tørnkvist dukket opp med en strøm av historier og spørsmål hadde jeg nok sovnet der jeg satt. Begge lag virket klart preget av at et tap ville være ganske kritisk, mens ett poeng var til å leve med, selv om det innimellom kom noen kollisjoner som ga litt temperatur ute på kunstgresset.

Tross en liten sluttspurt fra hjemmelaget, så ble det ikke flere scoringer. Mattis kunne feire fornyet kontrakt for Hamkam, Nenad kunne feire at mulighetene til å havne på nedrykkskvalik nå kun var teoretiske, Blink-spillerne kunne feire det som kan vise seg å bli et viktig poeng foran siste serierunde, og jeg kunne haste avgårde mot innspilling av juleepisode med Pyro&Pivo.