Brandbu - Toten/Kolbu/KK/Skreia 2 G19 3-4

Fikk plutselig en ledig mandagskveld, så da ble kursen satt nordover til Brandbu lengst nord på Hadeland, hvor klubbens G19-lag skulle ta imot samarbeidslaget Toten/Kolbu/KK/Skreia 2 fra naboregionen Toten. Etter en begivenhetsløs kjøretur fra hovedstaden kunne jeg innta mitt 360. stadion, og heldigvis fant jeg lett ut hvilken av banene på anlegget det var kampen skulle spilles på.

Etter den obligatoriske smittesporingsregistreringen inntok jeg først tribunen, og fikk derfra se hjemmelaget komme klart best i gang. Den på tribuna som før kampen meldte at «Vi må da klare tre poeng når motstanderne er totninger!» så ut til å kunne få rett i sitt utsagn da hjemmelaget etter et drøyt kvarter kronet en rekke hjørnespark med scoring på den siste i rekka.

I høstkulda på Brandbu tok det bare knapt åtte minutter før neste scoring kom, og innimellom kom det også noen mer eller mindre velbegrunnete rop etter straffespark som dagens dommer ikke ville innfri. Like etter halvtimen var spilt gikk så hjemmelaget glipp av en megamulighet til å øke til 3-0, da totningenes keeper tapte en duell ute ved sekstenmeterstreken og ble liggende mens motstanderen nærmet seg mål. På mystisk vis slapp gjestene unna med skrekken, og det sto fortsatt 2-0 da vi begynte å nærme oss pause.

Bortelaget hadde egentlig fått til lite eller ingenting så langt i kampen, men med knappe fem minutter igjen av omgangen løsnet det endelig. Redusering til 2-1 kom etter et frispark fra langt hold som ble slått inn i feltet hvor ballen fant en fot fra Mjøsas vestbredd og ble hamret i mål.

Under minuttet senere lå ballen igjen i nettet bak Brandbu-keeperen, og det sto 2-2. Like etterpå kom de for anledningen hvitkledde på et nytt angrep, en spiller ble dyttet, og dommeren blåste og pekte på straffemerket, til stor fortvilelse for Brandbus spillere som gjentatte ganger hadde følt seg snytt for straffespark i lignende situasjoner i motsatt ende av banen. Straffen var iallfall dømt, og ble ekspedert i mål, og fra 41:05 til 44:05 hadde Toten/Kolbu/KK/Skreia 2 snudd kampen fra 2-0 til 2-3!

2-3 sto seg til pause, og jeg tuslet til kiosken, hvor jeg skuffet måtte innse at pga pandemien var det kun vanlige butikkvarer å få kjøpt. Troika er nydelig godt, men hjemmelagde vafler er bedre!

Hadde avslutningen på første omgang vært et fotballfyrverkeri, så var andre omgang noe langt unna dette. Lenge skjedde det så godt som ingenting, noe som egentlig var like greit da det var så kaldt at objektivene mine begynte å dugge over, så jeg neppe hadde fått gode bilder uansett.

Da kampen nærmet seg slutten virket det riktig nok som om Brandbu prøvde seg på en liten sluttspurt for å prøve å utligne, men da gikk det tre minutter inn i den lange overtiden som det ofte gjør. Man fikk et baklengsmål, og veien til poeng virket lengre enn noensinne.

Et par minutter senere ble likevel et nytt håp vekket. Endelig pekte dommeren (som en av tilskuerne i et anfall av frustrasjon over manglende medhold i en bønn om straffespark tidligere i kampen hadde påpekt at var totning han også, riktignok fra en annen klubb) på straffemerket foran gjestenes keeper. Også denne straffen ble omsatt til mål, og et nytt håp var tent hos hjemmelagets karer.

Noen store farligheter fikk vi dog aldri i de resterende minuttene, og vi omlag femti som var tilstede fikk se de besøkende totningene juble for seier, mens hjemmelaget bare måtte innse at i dag ville det seg ikke.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.