Med bilen trygt plassert tuslet jeg bort til «Hjemmebakeriet» et par hundre meter unna for en «porke», den sørlandske steroidversjonen av det vi andre kaller skolebrød. Massivt!
Med halvanna time igjen til avspark dro jeg tilbake til stadion, fikk tak i billetten jeg hadde fått kjøpt pr epost dagen før, og gikk inn og så meg rundt på den imponerende hovedtribuna. Mens jeg så meg rundt kom det to smågutter bort og lurte på om jeg skulle se kamp, før de triumferende kunne fortelle at de hadde funnet et sted oppe i klippen bak tribunen hvor de så hele banen, så de skulle se den uten å betale!Etter hvert som kampstart nærma seg begynte det å fylles opp med folk på tribuna, og vertskapet hadde en stri tørn med å fise rundt og be folk sette seg bare på annahver rad (Bare en tanke: Hva om speaker kunne opplyst om dette et par ganger over høytaleranlegget?).
Da dommeren foretok myntkastet var det nok over 20 ivrige Bryne-supportere som hadde møtt opp på gratishaugen, så alt lå til rette for en skikkelig supporterkamp mellom disse og hjemmelagets «Forza Arendal».
Da jeg sjekket inn i Futbology-appen (tidl. Groundhopper) fikk jeg til min store glede «badge» for å ha besøkt mitt stadion nr 350. Alltid stas med jubileum!Ute på banen var det relativt jevnt, men som man ofte ser var det hjemmelaget som kom raskest ut av startblokkene. Bryne overtok etter hvert den lille dominansen og etter først å ha fått kapteinen sin skadet kom det først et skudd i stolpen, før det etter litt over et kvarter endelig kom et mål! 0-1, og målscorer var Thierry Dabove som dermed scoret for sin tredje klubb i en kamp jeg så! (Tidligere hadde jeg sett ham score to for Eidsvold Turn og ett for Grorud).
Etter dette måtte kapteinen byttes ut, noe jeg hadde ant helt siden skaden kom. Når man løper rundt og holder på lysken, da er man neppe egnet til å spille fotball!
Det fortsatte å være ganske jevnt ute på banen, men det var tydelig at det var hjemmelaget som var mest desperate, mens Bryne nok var veldig fornøyd med å lede. De mange sjansene kulminerte like før pause med at ballen endte opp i mål bak jærbuenes gode keeper, men AD vinket korrekt for offside, og gjorde de hvitkleddes glede kortvarig.Lagene tok pause med 0-1 på tavla, og jeg og flere andre tok oss en tur bort til plassen foran kiosken hvor sola skinte så vi fikk varmet opp igjen kroppen litt. Det var overraskende kjølig i skyggen på tribuna! Jeg benyttet også anledninga til å slå av en prat med faren til Bryne-midstopper Kristoffer Hay, som kjente meg igjen fra tidligere møter.
Etter pause gikk det svært kort tid før hjemmelagets spillere og supportere kunne juble! En arendalitt ble felt foran motstanders mål, og dommeren pekte på straffemerket. Jubelen skiftet dog fort side da straffesparket ble reddet!
Kampen fortsatte med flere gode sjanser i begge retninger, men begge lags keepere hadde flere gode inngripener, så vi måtte vente nesten til halvspilt omgang før det igjen ble måljubel. Arendal fikk et frispark fra 16,05 meter, og denne gangen fungerte alt som planlagt. 1-1!
Fortsatt kom det en strøm av sjanser, men flere scoringer ble det utrolig nok ikke. Frustrasjonen ble etter hvert ganske stor både hos spillere og trenere, noe som kanskje viste seg tydeligst da AD kalte til seg hoveddommer akkurat i det ordinær tid gikk ut, og sistnevnte fulgte opp ved å gi gult kort til begge lags trenere. Det hadde nok gått noen meldinger mellom de to!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar