Sammen med omlag tjue andre besøkende fikk jeg se selveste Tore Aaland sette i gang kampen, og etter et par halvfarligheter hver vei var det de blåkledde fra Bø som fikk den første store sjansen etter omlag ni minutters spill, da et skudd til hjemmefansens store fortvilelse skrudde utover i stedet for innover, og dermed strøk utsiden av stolpen.
Knapt ti minutter senere ville hjemmelaget ha straffe for noe de mente var en hands, men dette fikk de absolutt null gehør for fra den rutinerte dommeren. Like etterpå kom så en av omgangens mest dramatiske situasjoner da et forsøk på å skjerme ut ballen endte både med at de to involverte smalt inn i assistentdommeren så hardt at han gikk ned for telling, og at de to begynte å knuffe litt. Dommeren kom til og fikk roet gemyttene, og etter å ha fått hentet seg inn litt var også AD på beina igjen, selv om han de første minuttene etter hendelsen haltet stygt.Kampens første scoring måtte vi vente til det nesten var spilt halvtimen før kom. Et hjørnespark ble ikke klarert, og ballen ble liggende alene et lite øyeblikk. Det var dermed en god mulighet for å få den i mål, og det var nøyaktig dette som skjedde. 1-0.
Spillet bølget etter scoringen fram og tilbake. Hei var bare minuttet etter avspark nær utligning, før hjemmelaget igjen hadde en sjanse av typen som fikk de grønnkleddes keeper til å lete fram noen velvalgte ukvemsord. Scoring ble det dog ikke før klokka viste 33:40, da en av gutta fra Bø fyrte løs fra 35 meter, og ingen kunne gjøre annet enn å beundre ballens bane gjennom lufta og i mål. 2-0.
Hei hadde uansett ikke tenkt å legge seg ned for å dø, og under to minutter senere satte de inn 2-1 i motsatt ende av banen fra der jeg sto. Dette resultatet sto seg til pause, og jeg benyttet avbrekket i spillet til å teste de lokale porselensfasilitetene.
Etter pause gikk dommer gjennom en hel haug med baller før han fant en han syntes var nok luft i. Noen «Deflagate» fikk vi dog ikke, og spillet kom etter hvert i gang.
I motsetning til i første omgang gikk det nå under ti minutter før vi fikk første scoring, men igjen var det hjemmelaget som kunne juble. 3-1 kom på et straffespark som jeg ikke så veldig godt foranledningen til, men som uansett ble sikkert ekspedert i mål.
Med like under halvtimen igjen av kampen kom det nok en scoring, og denne gangen var det Hei som fikk etablert et flott angrep som endte med en retur ut i feltet som ble satt i mål. 3-2 og ny spenning.Spenningen holdt seg ut omgangen, med en topp da de tilreisende fra Porsgrunn (med en viss berettigelse) følte seg snytt for straffe drøye ti minutter før slutt. Dommer var dog urokkelig i sin avgjørelse om at dette ikke var noen straffesituasjon, og kampen ebbet dermed til slutt ut med hjemmeseier 3-2. Hjemmelaget var glade, men jeg hørte gjennom garderobedøra at da noen foreslo en tradisjonell «banke-feiring» ble de avvist med «Nei, vi er ikke Notodden, vi banker ikke for en treningskamp!»
Jeg fikk skyss tilbake til togstasjonen fra noen hyggelige Hei-spillere, og fant ut at toget var så forsinket at jeg hadde tidd å bestille meg en hamburger. Hamburgeren viste seg å være en så lite minneverdig affære at jeg skulle ønsket toget var i rute likevel, men jeg ble da i det minste mett. Toget kom til slutt, og turen tilbake til Oslo kunne starte.Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar