1. FC Mönchengladbach 2 - SV Mönchengladbach 1910 2 (1-3)

Etter å ha forlatt Grenzlandstadion gikk jeg til nærmeste busstopp, og innså at det var ganske lenge til neste buss kom. Ble likevel stående og vente, og fikk etter hvert kommet meg til sentrum. Her viste det seg at jeg måtte vente også lenge på neste buss, så jeg innså at min opprinnelige plan om å få på meg mer klær, ta et dobesøk, og kanskje til og med få tid til en matbit, den lå dårlig an. Jeg gikk derfor direkte til Ernst-Reuter-sportanlage rett ved hotellet og oppdaget at jeg hadde dårligere tid enn jeg først hadde trodd. Kunstgressbanen lå ikke rett ved gressbanen slik det kunne virke på Google Maps, men oppå en høyde like bak, så det var en god del trappetrinn som måtte forseres for å komme seg opp dit.

Vel framme fant jeg en litt sliten kunstgressmatte hvor kveldens to lag drev og varmet opp, og etter litt intens speiding etter klubblogoer fant jeg ut at det var hjemmelaget, 1. FC Mönchengladbach 2 som spilte i blått, mens gjestene fra SV Mönchengladbach 1910 2 hadde hvite trøyer med «SV Lürrip» på ryggen. Kampen var i Kreisliga B, og nå snakker vi ekte breddefotball: Serienivå 9!

På banen var det utrolig dårlige flomlys, så ikke bare slet jeg med å få fotografert, jeg slet også med å anslå antall publikummere. Jeg kom til slutt fram til at det nok totalt var oppimot tretti frammøtte for å se dette oppgjøret mellom topp og bunn i divisjonen, og etter en fantastisk solefallshimmel ble det klart for meg at det nok også ville bli gjenspeilet ute på banen. Ikke bare hadde gjestene en trener som hadde et engasjement som neppe matches av andre nivå ni-trenere enn Bøns Per Dahl, de var også totalt overlegne i spillet. Likevel, scoringer tok det sin tid før vi fikk.

Litt etter jeg hadde gitt fra meg to euro til en fyr som gikk rundt og krevde inn inngangspenger begynte klokkene i St. Vitus-«münster»-en (Vi har vel ikke noe norsk ord for denne kategorien kirke?) å ringe, og det tok etter hvert helt av der borte. Spillet på banen ble i omlag ti minutter akkompagnert av noe av det heftigste jeg har hørt av klokkeklang, og da klokkene ebbet ut kom endelig scoringen! Et frispark fra ca 20 meter ble hamret i mål og gjestene kunne ta pause med 0-1 ledelse.

Etter knapt ti minutter blåste dommeren i fløyta for å komme i gang igjen, og nok en gang var det gjestene som tok føringen. De fikk dog et skudd for baugen da en av deres spillere fikk en lei ankelskade som medførte både hyling og gråt, men heldigvis klarte han i det minste å prøve å komme seg av banen for egen maskin. Dette gikk riktig nok ikke, men ut fra reaksjonene da han gikk i bakken var det i det minste et framskritt at han overhode var i stand til å prøve.

Rett før det var spilt 69 minutter kunne så kampen virke avgjort. Nok en dødball ga scoring, og nå var det et hjørnespark som ga 0-2, nok en gang med samme målscorer.

Drøyt ti minutter før kampen var ferdigspilt fikk vi ny spenning på banen, da også hjemmelaget lyktes i å score på en corner, og nå ble det faktisk virkelig fyr i teltet. De siste fem minuttene av kampen haglet det med gule kort, og flere av spillerne skal være glade de hadde lagkamerater som kjente dem og holdt dem tilbake, ellers hadde det neppe stoppet med gult. Hjemmelaget hadde faktisk flere muligheter til å utligne, men fire minutter inn i overtiden glapp det for keeper på et frispark, og sluttresultatet ble satt til 1-3.

Det var i sluttsekundene ganske dårlig stemning, og beskyldninger om usportslighet og det ene og det andre, men kampen var uansett over, og jeg kunne endelig innta hotellrommet for en rask omkledning og ikke minst et par andre høyst nødvendige ærend før avreise til Borussia-Park for dagens tredje kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.