Hertha BSC - Hamburger SV 3-0

Siden min gode venninne Miriam tilbringer dette halvåret i Berlin fant jeg ut jeg skulle benytte anledningen til å dra på helgetur nedover og nyte godt av gratis overnatting og guide, og da måtte det jo selvsagt også bli litt fotball.

Berlins stolthet, blåhvite Hertha, med Rune Jarstein og Per Ciljan Skjelbred på laget skulle ta mot «dinosaurene» fra Hamburg på Olympiastadion, og forventningsfulle tok vi S-bahn fra sentrum og ut til stadion.

Å komme til Olympiastadion i Berlin er en følelse som ikke kan sammenlignes med særlig mye annet. Ankomsten, bygningen, ja alt omkring anlegget er bygget for å imponere gjestene, og det gjør det! Man kan si mye negativt om arkitekten Werner March, men Olympiastadion er et praktbygg!

Totalt var vi litt over 65000 på denne kampen, deriblant en solid kontingent fra Hamburg, som spesielt tidlig i kampen ga mye lyd fra seg. Ved innmarsjen kjørte Hertha-supporterne en imponerende tifo som i anledning gjenforeningsjubileumsdagen var basert på gjenforeningen av de to delene av Berlin, og at Hertha er laget for hele byen.

Hamburg kom muligens best i gang, men etter et drøyt kvarters spill var det hjemmelaget som først fikk hull på byllen, da Salomon Kalou satte ballen i mål, og Ostkurve eksploderte i gledesscener.

For å bruke en floskel: «Mål preger kamper», og også her ble resten av kampen preget av dette. Hertha virket svært fornøyde med å lede, og sørget for å avbryte HSVs angrep tidlig resten av omgangen, slik at det fortsatt sto 1-0 til pause.

I andre omgang virka Hertha som om de var mer gira, og HSV virka som om de hadde brent av mye av kruttet, men etter hvert som berlinerne brant sjanse etter sjanse begynte jeg å mistenke at det som ofte skjer når et lag ikke klarer å ta vare på sjansene sine skulle skje: De ville miste poeng. HSV klarte likevel heller ikke å ta vare på sine sjanser, og da Hertha et lite kvarter før slutt gikk opp i 2-0 var det absolutt fortjent. Bare to minutter etterpå ble samme mann som satte det andre, Ibisevic, tomålsscorer da han også fikk sette 3-0, og herfra og ut ble kampen et rent pliktløp for begge lag, og det kunne fort blitt enda mer for Hertha.

De to nordmennene gjorde en god kamp, og var selvsagt med da hele laget satte seg ned foran fansen i hjemmesvingen for å hylles etter kampen.

Bundesliga innfridde absolutt forventningene!