En bane jeg lenge har tenkt å få besøkt er Rolvsøys bane i Fredrikstad, og denne uka hadde jeg endelig planlagt et besøk der på onsdagskvelden. Da det plutselig dukket opp en høyere prioritert sak for onsdag måtte jeg se litt på kampmenyen for tirsdag, og da ble det plutselig kjøretur sørover fra hovedstaden etter jobb for å se sjettedivisjonskampen mellom Rolvsøy og Hafslund/Varteig.
Ved ankomst formelig krydde det av folk på anlegget, og det virket som om det hadde vært noe fotballskole eller lignende. Gratis pølse var det iallfall til deltakerne etterpå, så pølsekøen ble usannsynlig lang.
Da kampstart nærmet seg oppdaget jeg plutselig at det faktisk var speakertjeneste på stadion, men lydanlegget var plassert på en måte som gjorde at kun spesielt inviterte hørte noe særlig av det som ble sagt. Myntkast ble uansett foretatt, og så var vi klare for et spennende oppgjør.
Vel, spennende og spennende, fru Blom. Første omgang ble egentlig bare et langt gjesp, uten noen store sjanser før et hjørnespark som var det siste som skjedde i hele omgangen. Begge lag kom til noen få avslutninger før det, men ingen av dem satte keeperne på noen store prøver. 0-0 var dermed et høyst fortjent pauseresultat.
Mens jeg fortærte en klassisk breddevaffel i pausen observerte jeg at en mistanke jeg lenge hadde hatt slo til. Svært mange av de vel 100 som var til stede da kampen starta hadde en leggetid som gjorde at de måtte forlate kampen sammen med sine foreldre i pausen. Blant de som forsvant var den eneste som hadde gjort noen forsøk på å skape stemning fra tribunen, med en ustanselig strøm av «Kom igjen Rolvsøy, kom igjen», uten å få noe respons fra resten av publikum. Jeg mistenkte derfor at støtten fra tribuneplass kanskje ville bli enda tynnere etter hvilen.
Første del av andre omgang så det ut som om hjemmelaget var i ferd med å feste et lite grep om kampen, men Hafslund/Varteigs forsvar så bunnsolide ut, og virket svært trygge. Det var kanskje en liten periode hvor det virka som de hadde litt panikk og det hele toppet seg med et treff i tverrliggeren fra de rødgule, men bortelaget klarte å ri av også denne stormen.
Det siste kvarteret før vi kunne dra hjem var derimot preget av de svarthvitstripete. De presset voldsomt på, og ved en anledning måtte Rolvsøy-keeperen virkelig varte opp med en klasseredning for å forhindre scoring da en motstander kom alene gjennom mot ham.
Presset fra gjestene fortsatte ut kampen, og helt på tampen var de rasende og ville ha straffespark. Dommeren hørte ikke på det øret, og spillet fortsatte. Da dommeren etter noen minutters overtid til slutt blåste for siste gang sto det fortsatt 0-0, og hvert lag fikk dermed ett poeng.
