Havørn - Våganes 11-0

Etter gårdagens kamp ble det en god natts søvn før jeg startet lørdagen med en rolig spasertur i nabolaget. Da klokka var passert ett kom Håvard og Ingunn og plukket meg opp, og sammen satte vi kursen vestover, til vi hadde parkert utenfor stadionet i Tananger, hvor femtedivisjonskampen mellom Havørn og Våganes skulle spilles.

Det første som skjedde da vi hadde parkert var at Stian som også hadde fulgt Pet Shop Boys' oppfordring om å reise vestover kom ut av sin bil, og sammen gikk vi bort mot banen. Etter å ha passert gjennom en sjarmerende portal under tribuna kom vi ut på forsida, og fikk se at mesteparten av tribuna var avstengt med store gjerder. Skuffende, men for kaffedrikkerne kom det en fattig trøst da det ble satt ut kaffekanner og pappkopper til fri benyttelse.

Før avspark ble det en liten hyllest med blomsteroverrekkelse til hjemmelagets kaptein som sto foran sin siste hjemmekamp for Havørn før han skal legge opp. Blåtrøyene kunne så starte sin jakt på opprykk, men selv om de fikk servert 1-0 på sølvfat av gjestenes målvakt etter to minutters spill var de avhengige også av at Staal Jørpeland 2 avga poeng i sin kamp, og det tikket snart inn rapporter fra Jørpeland om at lite tydet på at det skulle skje.

Foran godt over hundre frammøtte fortsatte jakten på scoringer, men neste nettkjenning ble annullert for en offside, så vi måtte faktisk vente til det var spilt 25 minutter før vi igjen fikk scoring, og 2-0. Fem minutter før pause kom så 3-0 etter en praktheading, en stilling som sto seg til pause.

I pausen foretok Håvard en liten undersøkelse, og fikk høre at grunnen til at tribuna var stengt var at kommunen plutselig hadde kommet på befaring, og deretter besluttet at pga alder måtte den stenges. Vedkommende som hadde kommet med opplysningene virket ikke veldig imponert over de vurderingene kommunen hadde gjort, men sperregjerdet sto iallfall der uten at noen virket helt å vite hvor veien videre gikk for tribuna.

Etter pause virket det som om Våganes hadde bestemt seg for å gi jernet, og noe av det første som skjedde var at en av rødtrøyenes angrepsspillere faktisk løp av seg en sko. Da han hadde fått den på igjen var det neste av betydning som skjedde at en lagkamerat av ham pådro seg sitt andre gule kort og måtte gå i dusjen litt før timen var spilt. Nå virket veien til poeng veldig lang for gjestene som alt var nedrykksklare, og kortere ble den ikke da det påfølgende frisparket endte i mål til 4-0.

Nedrykksklare var også motstanderne til Staal 2, Havdur, og fortsatt var det lite som tydet på annet enn Havørn nok måtte vente til siste serierunde før de fikk avklart opprykket. Havørns trener manet likevel spillerne sine til fortsatt innsats, fordi i verste fall kunne det hele bli avgjort på målforskjell. Mot ti mann responderte spillerne hans godt, og etter at 5-0 kom etter 62 minutter kom i det 74. og 76. minutt også 6 og 7-0, før 8-0 kom med 78:10 på min stoppeklokke.

Med en speaker som ble mer og mer agitert bak mikrofonen kom så 9-0 i det 82. minutt, før vi fikk en tosifret ledelse med 10-0 i det det var seks minutter igjen av ordinær tid.

I det 88. minutt fikk vi så 11-0, før det på overtid kom nok en nettkjenning som ble annullert til de blå.

Kampen endte dermed 11-0, og når da kampen på Jørpeland viste seg å ha 12-1 som sluttresultat var det lite som hadde endret seg i toppen. Havørn må fortsatt ta poeng i sin siste kamp for å være sikre på opprykk.

Håvard, Ingunn og jeg takket Stian for laget, og de to Viking-supporterne leverte meg deretter tilbake til mitt tilholdssted, hvor jeg kunne slå ihjel noen timer med å følge innspurten i Superettan og OBOS-ligaen før jeg bestilte meg en matbit levert på døra.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.