tirsdag 7. mars 2023

Løvenstad - Blaker 3-1

Etter over en uke uten fotball var jeg igjen klar for å fryse litt, så etter et bedre måltid tok jeg igjen turen ut i vinterkulda. Etter å ha plukket opp Mattis på Grorud satte vi kursen mot Blystadlia, og stoppet ved Sandbekken hvor det var klart for treningskamp mellom Løvenstad og Blaker.


Etter at jeg først hadde holdt på å rygge ned en lyktestolpe inntok vi banekanten, hvor vi møtte Tommy, som også hadde tatt turen for å se på nivået. Det han og vi andre knapt tosifra som hadde tatt turen fikk se var et Blaker-lag som kom godt i gang, men uten å skape de helt store farlighetene. Ofte når en kamp starter slik så kommer kampens første scoring i motsatt ende, og også i kveld skjedde det. Like før det var spilt 11 minutter utnyttet Løvenstad en glipp i Blaker-forsvaret, og det sto 1-0.


Like etter var det Blakers tur å få nettkjenning, men dommeren hadde da ballen ble spilt i mål allerede blåst for en soleklar offside. Offside var vi derimot ikke i nærheten av da et langskudd smalt forbi keeper og i mål til 2-0 i det 14. spilleminutt.

Med 16:10 på min stoppeklokke var det så endelig Blakers tur til å score. 2-1, og jeg lurte på om den målfrekvensen vi hadde sett de siste fem minuttene skulle fortsette utover i kampen. Bortelaget hadde etter den kalddusjen de fikk med de to baklengsmålene som begge strengt tatt burde vært avverget helt klart kommet tilabeke i kampen, og mer eller mindre dominerte ute på kunstgressmatta nå. De for anledningen blåkledde ville nok både utlignet og tatt ledelsen hadde det ikke vært for én liten detalj: Løvenstads keeper.

Hjemmelagets målvakt hadde en av de dagene man av og til ser keepere har, der de redder så godt som alt som kommer mot dem. Blaker kom til en rekke store sjanser, men uansett hvordan de prøvde, så lyktes de ikke flere ganger med å få ballen i mål. Dette var nesten like frustrerende å se på som Ørjan Nyland under cupfinalen 2012!

Det sto dermed fortsatt 2-1 da lagene tok pause, og jeg og Mattis inntok litt wienerbrød i beste fotballforbund-stil. Samtidig ble det snakket om kulde, breddefotball, cupen 2022, korte cornere, cupen 2023, groundhopping, Blaker'n (som ikke var til stede i kveld) og diverse annet rart, med tidligere nevnte Tommy og Robert, Ludvig og Per som også hadde dukket opp. Pausen ble heldigvis litt kortere enn de regulerte femten minuttene, og jeg øynet så smått håp om å komme meg hjem før tærne frøs til og falt av.

Vel ti minutter ut i andre omgang fikk vi så endelig igjen en scoring, og nok en gang var det orangetrøyene som kunne juble. Noen av Blaker-spillerne ropte etter offside, men måtte skuffet innse at målet ble stående og det sto 3-1.


Resten av kampen var det egentlig ikke stort å skrive hjem om. Blaker fortsatte å være det førende laget, men Løvenstad ble aldri virkelig truet, bortsett fra en gang da en av spillerne deres ble revet ned omtrent på sekstenmeteren og vi var veldig spente på hva dagens dommer ville dømme. Mattis var kanskje den eneste tilstede som hadde på Blaker-skjerf, men han var langtfra den eneste som kom med en del mishagsytringer da det verken ble frispark eller straffespark, men utspark fra mål!

Etter ti-femten usaklig lange sluttminutter ble kampen endelig blåst av med hjemmeseier 3-1, og vi kunne kjempe oss ut av stadion forbi enorme mengder ungdommer som virket å skulle se en ny kamp som skulle starte nå som denne var ferdig. Jeg bare håper de var godt kledd, for så kald på tærne som jeg var denne kvelden er det lenge siden jeg har vært.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar