Haslum - Grorud 3 (5-2)

Etter en liten høneblund og litt pakking til helgas Romania-tur, tok jeg turen vestover på onsdagskvelden. Etter et raskt møte med P&P-Morten og Kaukasus-Josh på Majorstua for overlevering av noen stickers kom jeg til Haslum, hvor det regnet noe helt avsindig. Gjemte meg under et tak på klubbhuset fram til avspark nærmet seg, og det var tid for å innta tribuna. Ute på banen varmet hjemmelaget opp i regnet en god stund, mens gjestene fra Groruds tredjelag entret banen først ti minutter før avspark, og også de fikk varmet litt opp.

I pissregnet blåste dommeren i gang kampen, og før minuttet var spilt måtte en av Groruds stoppere ut med en kneskade. Jeg fant senere ut at den uheldige var ranværing, vi dukker jammen opp overalt! Innbytter for ham var Groruds alagstrener Eirik Kjønø, som hadde kommet rett fra trening med andredivisjonslaget.

Dette var et oppgjør mellom topp og bunn i sjettedivisjonsavdelinga, og det ble raskt tydelig for meg at resultatet nok kom til å gjenspeile dette. Haslum sørget for at det aller meste av spillet foregikk foran Grorud-målet, og det var alt annet enn ufortjent da 1-0 kom etter vel 13 minutters spill. Bare tre minutter senere kom 2-0, og jeg begynte å undres på om vi tre som var tilstede ville få se et stygt resultat.

Haslum fortsatte å være best, men Grorud kom langt mer med i kampen, og etter noenogtjue minutter bl et imponerende løp fra en av de gules spisser stoppet på ulovlig vis av Haslums keeper. Jeg tror han skal være glad han slapp unna med gult, men den påfølgende straffen ble iallfall sikkert ekspedert i mål av nevnte Kjønø.

Etter 28 minutter kom så 3-1, da en av Groruds forsvarere trodde han skulle dytte et skudd utenfor mål, men i stedet vippet det over sin egen keeper.

7 minutter før pause kom så 4-1, og jeg begynte å mistenke at det nok nå var kjørt for Grorud 3. Like før pause sørget så Kjønø for en ny redusering og nytt håp da han hamret et frispark forbi både mur og keeper og i mål.

Hjemmelaget rømte deretter inn i garderoben for sin pauseprat, mens vi andre ble igjen ute i regnet. Jeg hadde en hyggelig prat med dommeren, som hadde sett dagens reportasje på TV2, og så var vi klare for nye 45 minutter.

Haslum har definitivt tenkt å vinne sin avdeling i divisjonen, og bare ett minutt etter kampen ble blåst i gang igjen lå ballen nok en gang i nettet. 5-2, og den lille spenninga frisparkscoringa før pause hadde gitt var umiddelbart slukket.

Grorud stilte med en som egentlig var midtstopper i mål, og det var tydelig at han var mer komfortabel med å bruke føttene enn armene. Haslum kom flere ganger til store sjanser som ble stoppet med imponerende benparader, og på et tidspunkt kom en fyr fra hjemmebenken bort til bortelagets benk (hvor kun den kneskadde ranværingen befant seg) og spurte om de kunne få noe av det han keeperen hadde fått i pausen. Kun en gang de siste 44 minuttene ble han overlistet, og da ble det vinket for offside.

Drøyt ti minutter før slutt fikk Grorud nok en skadet spiller, men selv med ti mann på banen klarte de altså å forhindre flere baklengsmål, og kampen endte dermed 5-2. Jeg klarte å ordne meg skyss hjem, og fikk pakket ferdig kofferten før jeg tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.