Ås 2 - Østsiden 2 (7-2)

Etter jobb dro jeg hjem og varmet noe supperester, før jeg skulle dobbeltsjekke tidspunkt for avspark i niendedivisjonskampen Abildsø 2 - Vestli 2. Til min store fortørnelse oppdaget jeg at Abildsø hadde trukket laget sitt i går, så kampen var avlyst! I full fart heiv jeg meg rundt og søkte etter alternativer, og oppdaget at ved å komme meg avgårde omtrent umiddelbart ville jeg akkurat rekke kampen mellom Ås' og Østsidens reservelag. Ås stadion har jeg jo besøkt før, men kveldens kamp var en av noen få denne sesongen som Ås 2 spiller på Kroerbanen, i sørenden av kommunen.

Ankom stadion rundt ti minutter før avspark, og oppdaget at her ble vi flere groundhoppere. Selveste @vikinghopper2 kom sammen med @paabortebane, og i tillegg hadde også @norlink86 tatt turen. Hyggelig med godt selskap under kampen.

Det meste av spillet foregikk på gjestenes banehalvdel i åpningsminuttene, så det var langtfra ufortjent da hjemmelaget etter ti minutters spill tok ledelsen. Knapt tre minutter senere kom 2-0, og etter 18:25 sto det 3-0.

Vi trodde nok da at det var avgjort og vel så det, men nå våknet de for anledningen helsorte fra Øssia, og etter 2 minutter fikk de et straffespark som ble til 3-1.

Bare fire minutter senere kom så 3-2 på en suser fra 20 meter, og det var ikke annet å gjøre enn å applaudere. Etter dette roet det seg litt ned ute på banen, men med sju minutter igjen til pause klarte endelig Ås 2 å score igjen, denne gangen på en corner. 4-2 sto seg til pause.

Etter pause var det igjen grønntrøyene som var de beste, og litt over et kvarter inn i omgangen kom det et mål ut av en slags chip som på sett og vis så litt ut som den egentlig skulle vært et innlegg. Dette var det ikke bare jeg som bet meg merke i, og i feiringa etter målet hørte vi en lagkamerat av målscorer utbryte «Var det med vilje?»

Etter 63 minutter kom så 6-2, og tre minutter før kampen var ferdig ble sluttresultatet fastslått til 7-2. Innimellom alt dette hadde Østsidens keeper noen svært gode redninger, og Ås noen vanvittige sjanser som det var helt utrolig det ikke ble mål av.

Da 90 minutter var gått blåste dommeren i fløyta på en så hissig måte at jeg et kort øyeblikk trodde det ble blåst straffe igjen, men det var rett og slett en usedvanlig aggressiv avblåsing av kampen. Tre poeng til hjemmelaget, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.