Ei veldig avlang helg starta kvelden før Kristi himmelfartsdag, med at Tromsø tok en oppskriftsmessig borteseier i 2. runde i cupen, før Manchester United vant Europa League-finalen med meg på tribuna i Stockholm!
Lørdag kveld hadde Juventus en transportetappe gjennom siste serierunde i en allerede vunnet Serie A, der de måtte slite for å få et vinnermål. Moise Kean ble tidenes yngste Serie A-scorer da han avgjorde kampen fire minutter på overtid!
Lørdagens høydepunkt skulle likevel være DFB-pokalfinalen i Tyskland, men her kom Eintrach Frankfurt til kort, så det blir ingen Europa-deltagelse kommende sesong på ørnene.
Søndag var jeg på en fæl tur til Lillestrøm for å se på TIL, men kunne iallfall trøste meg med at Nàstic karret seg over nedrykksstreken igjen.
WWWLLW er vel godkjent på et vis, men jeg skulle uendelig gjerne ha byttet alt annet enn EL-seieren i også DFB-seier.
mandag 29. mai 2017
søndag 28. mai 2017
Lillestrøm - Tromsø 4-1
Dro til Åråsen glad til sinns, og var klar for å dra derfra like glad.
Forventningene ble ikke mindre da TIL scoret etter bare ett minutt!
Hvor lenge var Adam i paradis? Sannsynligvis lenger enn hva jeg kunne glede meg over TILs pangstart. Etter å ha tatt ledelsen ble «Gutan» bare dårligere og dårligere, og det overrasket nok ingen da hjemmelaget utligna ikke lenge etter.
1-1 til pause ble raskt til 2-1 etter pause, og da TIL fikk en mann utvist ble det fort også 3-1 og 4-1, og kunne fort blitt enda verre.
Helt klart årsverste til nå. Får bare håpe det ikke kommer noe enda verre senere i sesongen.
Forventningene ble ikke mindre da TIL scoret etter bare ett minutt!
Hvor lenge var Adam i paradis? Sannsynligvis lenger enn hva jeg kunne glede meg over TILs pangstart. Etter å ha tatt ledelsen ble «Gutan» bare dårligere og dårligere, og det overrasket nok ingen da hjemmelaget utligna ikke lenge etter.
1-1 til pause ble raskt til 2-1 etter pause, og da TIL fikk en mann utvist ble det fort også 3-1 og 4-1, og kunne fort blitt enda verre.
Helt klart årsverste til nå. Får bare håpe det ikke kommer noe enda verre senere i sesongen.
Etiketter:
akershus,
eliteserien,
lillestrøm,
supporter,
troms,
tromsø
torsdag 25. mai 2017
Ajax - Manchester United 0-2
Det hele startet i starten av april, da jeg uten å vite hvem finalistene ville bli, søkte om en billett til Europa League-finalen som skulle spilles i Stockholm.
Gleden var stor da jeg et par uker senere fikk beskjed om at jeg fikk billett, og den ble enda større da det ble klart at mitt kjære Manchester United ble ett av lagene på banen!
Ajax var trukket til å være «hjemmelag» på Friends Arena, og dermed utstyrte jeg meg med blå og fin bortetrøye før jeg tok toget fra Oslo til Stockholm, sammen med overraskende mange briter! (Skjønner ikke helt hvorfor det lønner seg å reise via Oslo, men hva vet jeg?) God stemning var det hele togturen, til tross for togpersonalets stadig mer fortvilte forsøk på å forklare at det ikke var lov å drikke medbrakt alkohol ombord.
Vel framme i Stockholm fant jeg et par andre United-supportere, fanget litt kinamat (buffet er fine greier!) og tok taxi ut til stadion.
Etter en liten spasertur var vi på plass utenfor imponerende Friends Arena, og kom oss inn og fant plassene våre. Det var da fortsatt ca to timer til kampstart, og stort sett glissent på tribunene, bortsett fra i ultras-feltet til Ajax-supporterne, hvor det allerede var bra kok! Dette gjorde det nesten litt kjipt å være der som United-supporter, men det tok seg heldigvis opp også i «bortesvingen» etterhvert som kampstart nærmet seg.
Selve kampen er det vel ikke allverden å fortelle om. Ajax var stadig farlig frampå gjennom begge omgangene. Ingen har noen gang vunnet en fotballkamp basert på å være farlig frampå, så det gikk som jeg hadde håpet: United vant etter et Pogba-mål litt ut i første omgang, og et mål signert Henrikh Mkhitaryan umiddelbart etter pause. Resten var en grei affære.
Ajax-supporterne surna litt på slutten, og røska løs en del stolseter og kasta ned mot banen, ikke spesielt classy spør du meg…
Etter en fin pokalseremoni med krykkeparade, dabbing, dansing og Zlatan-show bar det tilbake inn til sentrum, hvor noen feiret mens andre tok relativt tidlig kveld.
Turen hadde iallfall vært verdt hvert et øre, og returen i morra blir nok kosekos!
Gleden var stor da jeg et par uker senere fikk beskjed om at jeg fikk billett, og den ble enda større da det ble klart at mitt kjære Manchester United ble ett av lagene på banen!
Ajax var trukket til å være «hjemmelag» på Friends Arena, og dermed utstyrte jeg meg med blå og fin bortetrøye før jeg tok toget fra Oslo til Stockholm, sammen med overraskende mange briter! (Skjønner ikke helt hvorfor det lønner seg å reise via Oslo, men hva vet jeg?) God stemning var det hele togturen, til tross for togpersonalets stadig mer fortvilte forsøk på å forklare at det ikke var lov å drikke medbrakt alkohol ombord.
Etter en liten spasertur var vi på plass utenfor imponerende Friends Arena, og kom oss inn og fant plassene våre. Det var da fortsatt ca to timer til kampstart, og stort sett glissent på tribunene, bortsett fra i ultras-feltet til Ajax-supporterne, hvor det allerede var bra kok! Dette gjorde det nesten litt kjipt å være der som United-supporter, men det tok seg heldigvis opp også i «bortesvingen» etterhvert som kampstart nærmet seg.
Selve kampen er det vel ikke allverden å fortelle om. Ajax var stadig farlig frampå gjennom begge omgangene. Ingen har noen gang vunnet en fotballkamp basert på å være farlig frampå, så det gikk som jeg hadde håpet: United vant etter et Pogba-mål litt ut i første omgang, og et mål signert Henrikh Mkhitaryan umiddelbart etter pause. Resten var en grei affære.
Ajax-supporterne surna litt på slutten, og røska løs en del stolseter og kasta ned mot banen, ikke spesielt classy spør du meg…
Etter en fin pokalseremoni med krykkeparade, dabbing, dansing og Zlatan-show bar det tilbake inn til sentrum, hvor noen feiret mens andre tok relativt tidlig kveld.
Turen hadde iallfall vært verdt hvert et øre, og returen i morra blir nok kosekos!
mandag 22. mai 2017
Oppsummering 22.5.17
Flere ligaer avslutta denne helga, så da må det vel oppsummeres litt.
Fredag spilte Nàstic bortekamp og tapte, men fortsatt fins det håp om fornyet Segunda-kontrakt tre runder før slutt.
Lørdag var det Eintracht Frankfurts tur å spille kamp, i deres tilfelle den siste seriekampen for året. Etter å ha havnet under 0-2 klarte de å krige seg tilbake til 2-2. Nå venter cupfinalen!
Søndag var Juventus først ute på ettermiddagen, og den 33. scudettoen ble sikra. To av tre trofeer på plass, nå gjenstår bare det største og gjeveste!
Neste kamp ut søndag var Manchester United, som sendte et lag med nesten bare ukjente spillere på banen, og anført av ikke _så_ ukjente Wayne Rooney og Paul Pogba klarte de å vinne 2-0 hjemme. Her vil sesongens vellykkethet bli definert førstkommende onsdag, da finalen i Europa League skal spilles (med undertegnede på tribunen!)
Siste ut søndag var Tromsø IL, som skulle prøve å gjenskape den gode følelsen fra bortekampen på tirsdag, men med god hjelp av dommeren fikk dessverre drammenserne med seg ett poeng fra Alfheim.
Mandag kveld tok så Stålkameratene turen over fjellet til Bodø for å møte Glimt B, et oppgjør som endte med borteseier og tabelltopp!
LDWWDW, og ett seriemesterskap er vel ei kurant helg, men skulle gjerne hatt to poeng mer til TIL i går!
Fredag spilte Nàstic bortekamp og tapte, men fortsatt fins det håp om fornyet Segunda-kontrakt tre runder før slutt.
Lørdag var det Eintracht Frankfurts tur å spille kamp, i deres tilfelle den siste seriekampen for året. Etter å ha havnet under 0-2 klarte de å krige seg tilbake til 2-2. Nå venter cupfinalen!
Søndag var Juventus først ute på ettermiddagen, og den 33. scudettoen ble sikra. To av tre trofeer på plass, nå gjenstår bare det største og gjeveste!
Neste kamp ut søndag var Manchester United, som sendte et lag med nesten bare ukjente spillere på banen, og anført av ikke _så_ ukjente Wayne Rooney og Paul Pogba klarte de å vinne 2-0 hjemme. Her vil sesongens vellykkethet bli definert førstkommende onsdag, da finalen i Europa League skal spilles (med undertegnede på tribunen!)
Siste ut søndag var Tromsø IL, som skulle prøve å gjenskape den gode følelsen fra bortekampen på tirsdag, men med god hjelp av dommeren fikk dessverre drammenserne med seg ett poeng fra Alfheim.
Mandag kveld tok så Stålkameratene turen over fjellet til Bodø for å møte Glimt B, et oppgjør som endte med borteseier og tabelltopp!
LDWWDW, og ett seriemesterskap er vel ei kurant helg, men skulle gjerne hatt to poeng mer til TIL i går!
torsdag 18. mai 2017
Oppsummering 18.5.17
Av og til er det ikke så aller verst å være fotballsupporter!
Denne midtuka var det kamper både hjemme og ute, og først ut var Stålkameratene som nok en gang tok skalpen på øyværingene fra Sandnessjøen!
Tirsdagskveldens høydepunkt kom likevel i Trondheim, der Tromsø IL for første gang på mange år klarte å slå hjemmelaget på Lerkendal!
Nasjonaldagen spilte Manchester United en betydningsløs kamp mot Southampton, som endte uavgjort, før Juventus sikra det første av det som skal bli tre trofeer i år, med å vinne Coppa Italia-finalen!
WWDW er absolutt godkjent!
Denne midtuka var det kamper både hjemme og ute, og først ut var Stålkameratene som nok en gang tok skalpen på øyværingene fra Sandnessjøen!
Tirsdagskveldens høydepunkt kom likevel i Trondheim, der Tromsø IL for første gang på mange år klarte å slå hjemmelaget på Lerkendal!
Nasjonaldagen spilte Manchester United en betydningsløs kamp mot Southampton, som endte uavgjort, før Juventus sikra det første av det som skal bli tre trofeer i år, med å vinne Coppa Italia-finalen!
WWDW er absolutt godkjent!
onsdag 17. mai 2017
Rosenborg - Tromsø 1-2
For tredje år på rad hadde jeg tatt turen til Trondheim for å se oppgjøret RBK-TIL, denne gangen på selveste fotballens festdag 16. mai.
Til tross for Gutans sterke bortepoeng i Sarpsborg sist helg, og trøndernes noe skrantende form var det hjemmelaget som var ENORME favoritter foran kampen. Jeg lot meg fortelle at enkelte spillselskaper tilbød helt oppe i 10 i odds på borteseier i denne kampen!
Etter en kjapp tur på den fabelaktige Three Lions Pub i sentrum hvor FraMor nok en gang leverte en lykkejoik, så bar det videre til stadion. Bussturen ble preget av spydige kommentarer fra hjemmesupportere som ikke kunne skjønne at jeg orka å komme til Trondheim for å se laget mitt tape, men som vi alle vet: Den som ler sist ler best.
Hadde fått med meg min Vålerengasupporter-svoger Håvard på kamp (Han har tross alt noen røtter i Nord-Norge, så det falt ham enkelt å heie mot hjemmelaget), men ved ankomst stadion fant han seg en trygg sitteplass godt bak på bortefeltet, mens undertegnede tok plass på første rad. Etter litt rigging av supporterutstyr var det så klart for avspark.
De hvitkledde kom best ut fra start, med et voldsomt trøkk, men Tromsø, for anledningen i borte-blått sto godt imot, og kom også etterhvert til et par store sjanser selv. Likevel var det hjemmelaget som scora først, og fortvilelsen vår på bortefeltet var nok minst like stor som gleden var i motsatt sving, der Kjernen holdt et sabla liv gjennom hele kampen.
Likevel, etter at dette målet kom, så var det nok Kjernen som var de beste trønderne på stadion. Den beste trønderen ute på banen spilte nemlig i blått, og heter Gjermund Åsen. Han leverte pasninger hit og dit, og to minutter før pause kom det en målgivende pasning! Mikael Norø Ingebrigtsen gjorde ingen feil foran mål, og lagene gikk til pause med 1-1 på måltavla. Da feiringa etter målet (som bl.a. medførte en brukket flaggstangtupp) så vi forvirret på hverandre på bortefeltet: Gutan hadde jo levert en bra omgang, og attpåtil øynet vi mulighet for et totalt uventet poeng!
Andre omgang fortsatte i stor grad som den første hadde sluttet, trønderne fikk til lite eller ingenting, og TIL var stadig framme og hadde store muligheter. De gangene RBK hadde muligheter hadde de marginene mot seg (Kanskje banen var for dårlig, Kåre?), og det var tydelig at både spillere og hjemmepublikum ble mer og mer frustrerte.
Så, i det 85. minutt smalt det! Nok en gang var det Gjermund Åsen som var nest sist på ballen, og denne gangen var det den islandske juvelen Aron Sigurdarsson som på effektivt vis ekspederte ballen i nota! Trønderne ble drypp stille, og mange begynte å forlate stadion!
På bortefeltet bredde vantroen seg. Kunne det virkelig være tilfelle? Var vi i ferd med å slå Rosenborg på Lerkendal på 16. mai? Svette menn i bar overkropp omfavnet hverandre, folk av alle aldre og kjønn gråt, fingernegler ble oppspist langt forbi rota!
Fjerdedommeren signaliserte for tre minutters tilleggstid, og da startet virkelig moroa. Makan til trenering og uthaling har jeg sjelden sett (og jeg ser en hel del søreuropeisk fotball), noe som medførte at til tross for at det ble over 7 minutter lagt til, så var det neppe mer enn drøyt ett minutt effektiv spilletid. Taktikken virket, dommeren blåste av, og TIL fikk ta tre poeng med seg hjem i charterflyet etter at en solid gjeng supportere hadde takket spillere, trenere og støtteapparat først inne på stadion, og deretter ved utgangen fra garderoben.
For oss supportere som skulle bli igjen i Trondheim gikk turen videre ut på byen, før diverse TIL-effekter med stolthet ble vist fram i Nidaros' gater på nasjonaldagen!
JEG ELSKER FOTBALL!
Til tross for Gutans sterke bortepoeng i Sarpsborg sist helg, og trøndernes noe skrantende form var det hjemmelaget som var ENORME favoritter foran kampen. Jeg lot meg fortelle at enkelte spillselskaper tilbød helt oppe i 10 i odds på borteseier i denne kampen!
Etter en kjapp tur på den fabelaktige Three Lions Pub i sentrum hvor FraMor nok en gang leverte en lykkejoik, så bar det videre til stadion. Bussturen ble preget av spydige kommentarer fra hjemmesupportere som ikke kunne skjønne at jeg orka å komme til Trondheim for å se laget mitt tape, men som vi alle vet: Den som ler sist ler best.
Hadde fått med meg min Vålerengasupporter-svoger Håvard på kamp (Han har tross alt noen røtter i Nord-Norge, så det falt ham enkelt å heie mot hjemmelaget), men ved ankomst stadion fant han seg en trygg sitteplass godt bak på bortefeltet, mens undertegnede tok plass på første rad. Etter litt rigging av supporterutstyr var det så klart for avspark.
De hvitkledde kom best ut fra start, med et voldsomt trøkk, men Tromsø, for anledningen i borte-blått sto godt imot, og kom også etterhvert til et par store sjanser selv. Likevel var det hjemmelaget som scora først, og fortvilelsen vår på bortefeltet var nok minst like stor som gleden var i motsatt sving, der Kjernen holdt et sabla liv gjennom hele kampen.
Likevel, etter at dette målet kom, så var det nok Kjernen som var de beste trønderne på stadion. Den beste trønderen ute på banen spilte nemlig i blått, og heter Gjermund Åsen. Han leverte pasninger hit og dit, og to minutter før pause kom det en målgivende pasning! Mikael Norø Ingebrigtsen gjorde ingen feil foran mål, og lagene gikk til pause med 1-1 på måltavla. Da feiringa etter målet (som bl.a. medførte en brukket flaggstangtupp) så vi forvirret på hverandre på bortefeltet: Gutan hadde jo levert en bra omgang, og attpåtil øynet vi mulighet for et totalt uventet poeng!
Andre omgang fortsatte i stor grad som den første hadde sluttet, trønderne fikk til lite eller ingenting, og TIL var stadig framme og hadde store muligheter. De gangene RBK hadde muligheter hadde de marginene mot seg (Kanskje banen var for dårlig, Kåre?), og det var tydelig at både spillere og hjemmepublikum ble mer og mer frustrerte.
Så, i det 85. minutt smalt det! Nok en gang var det Gjermund Åsen som var nest sist på ballen, og denne gangen var det den islandske juvelen Aron Sigurdarsson som på effektivt vis ekspederte ballen i nota! Trønderne ble drypp stille, og mange begynte å forlate stadion!
På bortefeltet bredde vantroen seg. Kunne det virkelig være tilfelle? Var vi i ferd med å slå Rosenborg på Lerkendal på 16. mai? Svette menn i bar overkropp omfavnet hverandre, folk av alle aldre og kjønn gråt, fingernegler ble oppspist langt forbi rota!
![]() |
| Foto: Eurosport |
JEG ELSKER FOTBALL!
Etiketter:
kampreferat,
rosenborg,
supporter,
sør-trøndelag,
troms,
tromsø
søndag 14. mai 2017
Oppsummering 14.5.17
En høyst variabel fotballhelg er over.
For en gangs skyld var det ingen kollisjoner, kampene kom som perler på en snor.
Først ut var Stålkameratene som tok en solid hjemmeseier.
Deretter gikk Eintracht Frankfurt på et nøyaktig like solid bortetap.
Lørdagens tredje kamp var oppgjøret Sarpsborg 08 - Tromsø som endte med ett poeng til hvert lag.
Lørdagskvelden ble så avslutta med at Nàstic etter å ha ligget 0-2 under klarte å hale i land ett poeng hjemme.
Søndagens første kamp var et tap for Manchester United, som jeg prioriterte bort til fordel for litt live fotball.
Til slutt hadde Juventus sjansen til å vinne Serie A dersom de bare tok ett poeng mot Roma nå, men neida, de slapp inn tre mål, og må vente enda lenger på å få svaret på om det kan gå.
WLDDLL er i dårligste laget!
For en gangs skyld var det ingen kollisjoner, kampene kom som perler på en snor.
Først ut var Stålkameratene som tok en solid hjemmeseier.
Deretter gikk Eintracht Frankfurt på et nøyaktig like solid bortetap.
Lørdagens tredje kamp var oppgjøret Sarpsborg 08 - Tromsø som endte med ett poeng til hvert lag.
Lørdagskvelden ble så avslutta med at Nàstic etter å ha ligget 0-2 under klarte å hale i land ett poeng hjemme.
Søndagens første kamp var et tap for Manchester United, som jeg prioriterte bort til fordel for litt live fotball.
Til slutt hadde Juventus sjansen til å vinne Serie A dersom de bare tok ett poeng mot Roma nå, men neida, de slapp inn tre mål, og må vente enda lenger på å få svaret på om det kan gå.
WLDDLL er i dårligste laget!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
