Stovner - Oldenborg 2-1

Nærmeste nye bane i kveld lå i Telemark, så da bestemte jeg meg for at det fikk bli noe kortreist fotball i stedet. Etter en deilig fiskebollemiddag tok jeg derfor den korte turen bort til Rommensletta, hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Stovner og Oldenborg.

Da jeg kom pågikk det en G15-kamp ute på kunstgresset, så begge lag kjørte oppvarmingen på gressbanen like bak. Tenk om de kunne spilt kamper også der! Like før avspark dukket så lillebror Lippert opp, og sammen med rundt 25 andre fikk vi se hjemmelaget komme klart best i gang i det som jeg ved innsjekk i Futbology-appen fant ut at var min tiende kamp på min nærmeste fotballbane.

Den første halvtimen av kampen handlet det aller meste om Stovner, men de store sjansene lot vente på seg. I en overraskende sur vind var det derimot bortelaget som innimellom produserte noen sjanser, men også de uten at det ble noen oppføring i målprotokollen av det.

Utover i omgangen kom Oldenborg mer og mer inn i kampen, og inn mot pause var det de blåkledde som kjørte kampen. Noen minutter før hvilen kom de så med det jeg oppfattet som svært velbegrunnede krav om straffespark uten å få gehør hos dommeren, etter et sammenstøt mellom Stovners målvakt og en angripende Oldenborg-spiller. Like etter kom så en helt vanvittig målsjanse, der det for meg så ut som om ballen traff tverrliggeren, spratt ned i hendene på keeper som ikke klarte å holde den, så den spratt tilbake opp i tverra, og så ut.

Det føltes dermed helt uvirkelig at det fortsatt sto 0-0 da lagene gikk i garderoben, mens jeg gikk i bilen for å se om jeg ikke hadde noe mer klær som kunne lures på meg. Etter å ha fått på meg en ullgenser gikk jeg innom klubbhuset hvor det for kaffedrikkerne var mulig å få seg en kopp kaffe og snakka litt om groundhopping før det igjen ble tid for å innta banekanten.

Etter pause hadde Stovner gjenvunnet mye av energien de hadde hatt i starten av første omgang, og ti minutter inn i omgangen kunne de endelig juble da ballen endte opp i nettet bak Oldenborg-keeperen. 1-0, og stor glede.

Oldenborg ga ikke opp tross at de var havnet under, og fortsatte å prøve å få hull på Stovners forsvar som hadde vist noen svakhetstegn innimellom. I det det var ti minutter igjen av ordinær tid lyktes de endelig. Ballen ble ekspedert i mål, og med 1-1 var vi like langt.

Stovner hadde fra de tok ledelsen til utligningen kom benyttet enhver anledning til å hale ut tiden. Dette ble det nå slutt på, og tidvis gikk ting nesten for fort. Da vi passerte nitti spilte minutter skjønte jeg ta det kom til å bli en del tillegg i tiden, men jeg mistenkte også at dette fort kunne ende med ett poeng til hvert av lagene.

Så, over tre minutter inn i overtiden skjedde det! Hvittrøyene klarte igjen å overliste Oldenborgs forsvarsrekke. Det ble jublet som om man hadde vunnet Champions League, men kampen var fortsatt ikke over. De siste minuttene ble svært intense, og hjemmelaget jublet nå for den minste takling, og da dommeren til slutt endelig blåste av kamen fikk man en ny runde med jubel som tydelig viste hvor mye det betød å endelig få bokført sesongens første poeng.

Jeg sa takk for i dag til Lippert, og kom meg tilbake på riktig side av Østre Aker vei etter å ha forsert en kobbel av veirengjøringskjøretøyer ved undergangen under veien,

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.