Etter forrige ukes langdistansestafett var det i kveld duket for litt kortreist fotball, så jeg satte turen opp til Groruddalens nordside for å se tredjedivisjonskamp mellom Grei og Mjøndalen 2. Det første jeg så ved ankomst var at gjestene for anledningen ble ledet av a-lagets trener Vegard Hansen, og dernest oppdaget jeg at også MIF2s «kontaktperson» (Antar det betyr materialforvalter/oppmann/altmuligmann) var en gammel bekjent av meg.
Rett før avspark dukket også @SkogVIF opp, så jeg hadde selskap på tribuna. Etter innsjekk i Groundhopper-appen ble vi sittende og studere alle andre vi så for å prøve å finne ut hvem den innsjekka tyskeren vi så at også var her var.
Ute på banen var det lenge ganske jevnspilt, og de få sjansene som kom var i stor grad resultat av tabber. Spesielt hjemmelaget slet en periode med samhandling og kommunikasjon i de bakre rekker, men omtrent samtidig med at de tok ledelsen etter en liten halvtime begynte dette å sette seg, så herfra og inn handlet det meste om de Napoli-blå.
1-0 sto seg til pause. Jeg droppet breddesnadder i dag, mest fordi jeg var stappmett etter en litt for solid middag.
Sju og et halvt minutt etter pause var det igjen duket for scoring. Nok en gang var det hjemmelagets fans som kunne juble, 2-0!
Resten av kampen virket det som om Grei hadde rimelig god kontroll. Mjøndalens andrelag prøvde febrilsk å komme tilbake, da dette var en svært viktig kamp med tanke på å få litt avstand til nedrykksstreken, men uten å lykkes. På et tidspunkt var de faktisk så desperate at Alfred Scriven klarte å få gult kort for filming langt utenfor sekstenmeteren. Det er noe man sjelden ser.
Tross press og desperasjon, kampen endte uten flere mål, og Grei-spillerne kunne juble for tre svært viktige poeng. Jeg gikk til parkeringa og fant ut hvem tyskeren var ved å observere bilen med tyske skilter, før jeg satte kursen ned i dalbunnen igjen.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar