Grebbestad - Utsikten 4-1

Årets siste breddegroundhoppingstur gikk over grensa til Sverige, hvor Grebbestads IF kjemper en desperat kamp for å overleve på nivå 3, Division 1 södra, som den heter. Etter å ha levert en noe overraskende seier over serievinner Mjällby forrige runde lever håpet fortsatt i Bohuslän, og utgangspunktet for dagens kamp var enkelt: Vinn eller forsvinn. Med 3 poeng i sekken i dag ville det fortsatt være mulig å berge plassen med seier i siste serierunde, med 1 eller 0 poeng ville veien mot videre opphold i divisjonen være veldig veldig hypotetisk.

Like før avreise fra Oslo oppdaget jeg at kampen ikke skulle spilles på Grebbestads egen (gress)bane Siljevi, men på kunstgressbanen på Sparvallen i nabobygda Tanumshede. Mistenker at dette har med tilgang til flomlys å gjøre, for nå i starten av november er det faktisk ganske mørkt på ettermiddagen. Sendte melding på twitter til Groundhopperapp-folka, og litt uti første omgang fikk de oppdatert stadion infoen. Innsjekk er alltid morsommere enn å legge inn manuelt! (Dette var for øvrig min kamp nr 100 i år!)

Vel, over til det jeg var der for: Å se fotball. Siden dette var en så viktig kamp, og attpåtil siste serierunde var det ganske fullt på tribuna, og vi som var der fikk se en ganske merkelig førsteomgang. Etter en litt nølende start var det hjemmelaget som først kom til noen ganske store sjanser, men typisk nok var det da gjestene som først scoret, attpåtil med et mål som kom litt ut av det blå.

Jeg hadde talt ca 4-1 i målsjanser da det var fem minutter til pause, så det var nok alt annet enn ufortjent da norske Benjamin Zalo (ex Ørn-Horten, på lån fra IFK G:borg) og hans kompiser i Utsiktens forsvar måtte gi tapt for en kanonkule fra tidligere Ham-Kam-kaptein (og Ull/Kisa og Strømmen-spiller) Viktor Adebahr. Det er mulig skuddet fra ca 25 meter skiftet retning underveis, men det gikk iallfall i mål bak gjestenes keeper, og lagene kunne gå i garderoben og publikum til pølsebua med 1-1 på tavla.

Utsiktens BK har svært lite å spille for nå i sesonginnspurten, og etter pause begynte det på mange måter å synes litt. Det var hjemmelaget som nå var den dominerende kraften på banen, og etter et kvarter hadde de bitt seg så fast på de hvitkleddes banehalvdel at de ble belønnet med scoring.

Like etterpå var det totalt kaos i et ellers ganske velorganisert Utsikten-forsvar, noe som førte til at vertskapet økte til 3-1. Samtidig skjedde det et eller annet som gjorde at en av gjestenes spillere ble utvist, og dermed virket veien tilbake i kampen veldig lang og tung.

Resten av kampen kontrollerte Grebbestad stort sett alt som skjedde på banen, og da utsikten i det 83. minutt fikk enda en spiller utvist var det helt kjørt. På overtid fikk hjemmefansen nok en gang juble for scoring, noe som faktisk kan bli viktig når sluttabellen settes opp, fordi det er så tettt rundt nedrykksstreken at målforskjell kan bli avgjørende.

Jeg satte kursen hjemover, og før jeg hørte NRK melde at Stabæk grov seg lenger ned i nedrykkssumpen i Eliteserien tok jeg turen innom Nordbysenteret og fylte bagasjerommet med vaniljecola.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.