Stovner - Bøler 3-5

Denne tirsdagskvelden var nærmeste muligheter for å få registrert kamp på en bane jeg ikke alt hadde vært på i Rogaland eller Trøndelag, så dermed ble det ekstremt kortreist ball i stedet. Andreas hadde varsla at han skulle ta turen til Rommensletta, så dermed tok jeg også den korte veien bortover for å se fjerdedivisjonskampen mellom Stovner og Bøler.

I tillegg til Andreas og meg dukket også Hallvard opp, og ikke lenge etter kom var også selveste Bøler-patriot Andreas Selliaas på plass, så nå var det duket for røverhistorier en masse! Noen av røverhistoriene medførte at en representant fra Stovner Saklighetsraad for Engelsk Fotball også kom bort og hilste på og fortalte om en nylig gjennomført tur til balløya.

Etterhvert kom kampen i gang, og innledningsvis så Stovner ganske skarpe ut, og det var langtfra ufortjent da de etter seksten og et halvt minutt effektivt satte inn 1-0 på et hjørnespark.

Dessverre for de hvitgrønne, alt i det 24. minutt slo Bøler tilbake, da et frispark like effektivt havnet i motsatt mål til 1-1.

I det 33. minutt kranglet så Bøler inn 1-2, før vi fire minutter senere fikk et nytt dødballmål, da vertskapet utlignet til 2-2 på et frispark.

Det så egentlig ut som om dette skulle bli stillinga til pause, men med fem sekunder igjen av ordinær tid i første omgang satte Bøler nok et frispark i mål, og det sto dermed 2-3 da dommeren sendte lagene i garderoben.

Etter pause fortsatte kampen med høy intensitet, og det var en del taklinger som var mildt sagt skumle. Det skulle også vise seg at vi langtfra var ferdigscora for kvelden, og i det 53. spilleminutt kom 2-4 etter en fæl glipp i Stovners forsvar, til stor jubel fra Selliaas og andre Bøler-sympatisører som hadde tatt turen til Groruddalen i kveld.

Vondt skulle også bli verre da 2-5 kom i det min stoppeklokke passerte 59 minutter spilt, og nok en gang var det en dødball (nå et hjørnespark) som skulle til for å få mål. Feiringene etter de to siste målene hadde vært litt provoserende, og man merka nå at tenningsnivået hadde økt noe, og til slutt fikk Stovners kaptein nok og reagerte med en dytt etter at en lagkamerat av ham hadde vært involvert i en situasjon. Dommeren delte nå ut et rødt kort, og veien til poeng så veldig lang ut for groruddølene nå.

I ordinær tid skjedde det nå lite å skrive hjem om, men tre minutter på overtid lyktes endelig Stovner med å få ballen i mål igjen. 3-5, og et optimistisk tilrop fra saklighetsrådets mann om at «vi rekker to til». Spoiler alert: Det rakk man ikke. Dommeren blåste av, og dermed kunne Bøler feire borteseier på Rommensletta, mens Stovner-spillerne fortvilte.

Jeg takket de andre for selskapet, og satte via en tur på butikken (Hvor jeg glemte en boks italiensk salat i kassa!) kursen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Konnerud 2 - Svelvik (6-0)

Etter å ha hatt en bomtur til Konnerud for en avlyst treningskamp i vinter hadde det nå endelig kommet en mulighet til å få tatt hovedarenaen på anlegget hvor jeg tidligere bare hadde sett kamp på den andre banen. Etter å ha parkert tok jeg anlegget i øyensyn, og merket meg at når mørket falt på kom det med gule flomlys til å bli utfordrende fotoforhold her i femtedivisjonskampen mellom Konnerud 2 og Svelvik.

Etter litt venting kom kampen i gang, og etter en kort startsprint fra de svarthvitstripete gjestene var det vertskapet som overtok ute på kunstgresset. Det tok likevel litt tid før det kom noe ut av overtaket, og ikke før jeg litt før det var spilt tjue minutter hørte en fyr på tribuna synge litt på trololo-sangen fikk vi 1-0.

Etter vinterens brøyting av banen tok jeg meg tidvis i å undres over om det overhode var noe gummigranulat igjen ute på kunstgresset, da det var enorme mengder rundt banen. Dette medførte på et hjørnespark en litt komisk situasjon, der en spiller måtte bøye seg ned og skufle unna granulat med hendene for å få tatt tilløpet som han ønsket. Dessverre hjalp det lite, det ble uansett ikke mål.

Mål ble det derimot både i det 29. og i det 38. minutt, og det var igjen hjemmelaget som kunne juble for scoringer. De tre gutta som hadde med seg en megafon og tross at en av dem hadde Svelvik-skjerf påsto at de var litt supportere for begge lagene jublet derimot lite. På et tidspunkt dro en av dem opp en sang om at nummer 3 hadde mindre IQ enn nummer på ryggen, men ellers påberopte de seg visst en slags stilleaksjon. Stille eller ei, det sto fortsatt 3-0 da lagene kunne gå i garderobene.

Jeg ble med de tre stillesupporterne bort mot kiosken, hvor jeg fikk meg en deilig vaffel, og i tillegg fikk overhøre følgende konversasjon i kioskluka:

– Har dere pølser?

– Nei, men vi har sprøløk.

Det var lite interessant for kunden å kjøpe bare sprøstekt løk, så han nøyde seg med en vaffel med syltetøy på.

Etter pause fortsatte Konnerud-dominansen, men målene lot igjen vente på seg. Etter en times spill gikk ballen i mål, men det ble avvinket for en høyst tvilsom offside.

Vi måtte faktisk vente helt til det var spilt 74 minutter før vi fikk et godkjent mål. 4-0, og fire minutter senere kom også 5-0.

Da 6-0 kom knappe fem minutter før full tid var Svelviks keeper ikke spesielt imponert over eget forsvar. Som han sa, det nytter ikke å gå etter han som har ballen når det står fire mann i kø for å score foran mål.

Etter et par minutters overtid avsluttet dommeren lidelsene for gjestene, og kampen endte dermed 6-0. Jeg hastet mot bilen, og satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos (Dessverre mye preget av svake, gule flomlys).

Nationalkameratene - Tiller 2 (8-0)

Jeg hadde egentlig planlagt å ta returen fra årets NM Janitsjar med et pitstop for en fotballkamp på Berkåk, men da denne ble utsatt til mandag kveld måtte jeg finne en ny plan. Jeg talte litt på knappene om jeg skulle gidde å vente så lenge som trengtes for å få sett en kamp i Trondheim, men etterhvert bestemte jeg meg for at returen fikk bli litt sen, så i god tid før kampen parkerte jeg i et øsende regnvær utenfor arenaen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Nationalkameratene og andrelaget til Tiller.

Like etter jeg hadde parkert så jeg et kjent fjes svinge inn på parkeringa for å avlevere arvingen som spiller på Tiller, og fikk en trivelig fotballprat med Skonseng-væringen Andreas før kamp. Mens vi prata dukka også en representant fra Nationalkameratene opp og overrakte meg en gratis vaffel og ønsket velkommen til Hallset.

Etterhvert ga regnet seg, og det ble duket for kamp. Tiller hadde en kort startsprint, men så overtok «Nashkam» mer eller mindre helt det som skjedde ute på kunstgresset foran den lille tribuna. Etter 11 minutters spill satt 1-0 i nota, og under tre minutter senere kom også 2-0.

Rett før omgangen var halvspilt kom så det tredje baklengsmålet for det unge Tiller-mannskapet, og da dommeren sendte lagene i garderoben for pause sto det fortsatt 3-0 til hjemmelaget. Jeg hadde i store deler av omgangen hatt selskap av Ivar som hadde dukket opp, og i pausen fikk jeg også hilst som snarast på Roger som også var en tur innom. Begge forsvant nå, så jeg gikk og hilste litt på en Kolstad-fyr jeg også prata litt med på gårdagens kamp mens vi ventet på at bortelaget skulle komme ut fra den imponerende bortegarderoben. I løpet av pausen dukket også hjemmelagets trener opp med et skjerf i hjemmelagets farger til meg, og ba meg bli med på lagbilde etter kampen.

Etter pause forandret lite seg ute på banen, utenom at det nå var målet i motsatt ende av banen ting foregikk foran, så de som hadde tatt plass på den enorme snøskavlen man hadde samlet opp like utenfor gjerdet nå fikk noen av de beste plassene. Herfra fikk det i det 53. minutt se vertskapet øke til 4-0, før et frispark i det klokka passerte 61 spilte minutter ble hamret inn til 5-0.

Nationalkameratene i sine nasjonalflagg-inspirerte drakter (som landslaget har kopiert!) gjorde nå stort sett akkurat som de ville, og etter å ha satt inn sine sjette og syvende scoringer for dagen snek også ballen seg over linja til 8-0 med knappe ti minutter igjen av kampen.

Da vi passerte nitti spilte minutter gjorde heldigvis dommeren det eneste riktige og blåste av oppgjøret relativt raskt, så spillere og trenere kunne takke hverandre for kampen og gå videre. Selv ble jeg som nevnt invitert med på seierherrenes lagbilde, før jeg igjen inntok bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Malvik/Hommelvik - Kolstad 1-4

Etter å ha spilt i rask rekkefølge med Oslo Postorkester (fredag kveld), Mo Hornmusikk (lørdag formiddag) og Rælingen Musikklag (lørdag ettermiddag) forlot jeg i høy hastighet NM Janitsjar med kurs østover etter å ha pakket sammen trombonen. Etter å ha havnet i et mildt sagt utfordrende trafikkbilde på grunn av stengt E6 og omkjøringer fikk jeg akkurat parkert bilen i tide til å få starta stoppeklokka i det dommeren blåste i gang fjerdedivisjonskampen mellom Malvik/Hommelvik og Kolstad.

Viksletta var et riktig så fint anlegg, og det som umiddelbart imponerte meg mest her var at man i skråninga ved banen ikke bare hadde etablert ei lita tribune, men faktisk også bygd et tak over den som i tillegg fungerte som en utkikksplattform med plass hvis noen ville filme kampen. I dag var det faktisk i bruk til akkurat dette, da lokalavisa hadde startet en satsing med overføring av kampene.

På forhånd var det et visst favorittstempel på de rødkledte fra Trondheims sørvestkant, og innledningsvis levde de også opp til dette. Det aller meste foregikk foran hjemmelagets mål, og når vertskapet endelig fikk yppet seg litt etter knappe tjue minutter endte det med at de måtte bytte ut en spiller pga skade.

Tross dette tilbakeslaget, så kom de helsvarte straks på banen igjen, og i det 24. minutt fikk vi kampens første scoring. Et innkast overrumplet Kolstad-forsvaret og gjorde at ballen endte i mål. Stor jubel blant hjemmefansen, mens de få tilreisende så noe mer betenkte ut over at det hadde blitt 1-0.

Etter å ha tatt ledelsen fikk så Malvik/Hommelvik (Som altså er de to samarbeidende klubbenes førstelag, andrelaget heter også dette, mens tredjelaget heter Hommelvik/Malvik). en svært god periode. Spesielt på sin venstreside skapte de stadig problemer for Kolstad, uten at de lyktes med å få ballen i mål flere ganger.

Det sto dermed fortsatt 1-0 da det ble pause, og jeg tuslet opp til kameraplattformen for en liten prat med lokalavisas utskremte medarbeider. Det ble også tid til å få en vaffel servert av ranværingen som var kampvert og bemannet kiosken før andre omgang ble sparket i gang i et stadig kaldere vær, og med skumle regnskyer som truet uti fjorden.

Det var tydelig at Kolstad hadde bestemt seg for at de ikke skulle gå på noe poengtap mot et nyopprykket lag, og det tok bare fem minutter fra pause til ballen lå i målet bak hjemmelagets målvakt. 1-1, og gjestene hadde fått ferten av blod!

I det 59. minutt fikk så rødtrøyene tildelt et frispark fra en litt skummel posisjon. Jeg tok opp mobilen for å filme, og fikk se keeper gi en retur som ble stupheadet i mål til 1-2!

Etter dette så Kolstad seg aldri tilbake. Litt før det var spilt tjue minutter av andre omgang kom 1-3 etter et mønsterangrep, før det bare to minutter senere igjen ble mål og 1-4.

I sluttminuttene klarte Malvik/Hommelvik å komme seg til et par sjanser, men dette skyldtes nok mer at motstanderne satte seg på sparebluss enn at de selv presterte så veldig. Det ble uansett aldri virkelig farlig, og kampen endte dermed 1-4, og jeg kunne sette kursen tilbake til min søsters bopel for et bedre måltid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.