tirsdag 27. oktober 2020
Eiker Kvikk - Slemmestad G19 1-3
søndag 25. oktober 2020
Stabæk - Lørenskog G19 7-1
2-0-scoringen |
Herr Helgaa live inne hos @aleksanderschau og @hanskalla 😁#kjendis pic.twitter.com/iPBj3OfEA8
— Styrmann (@christianholum) October 25, 2020
Etter hvilen var de for anledningen rødkledde fra Romerike noe mer med på notene enn de hadde virket å være størsteparten av førsteomgangen, men det føltes likevel som om scoringen kom litt ut av det blå da 3-1 smalt inn like før klokka viste 58 spilte minutter.
lørdag 24. oktober 2020
Stjørdals-Blink - Tromsø 4-2
mandag 19. oktober 2020
Fossum - Asker SK 2 G19 (4-3)
lørdag 17. oktober 2020
Skjetten - Fredrikstad G19 1-6
tirsdag 13. oktober 2020
Brandbu - Toten/Kolbu/KK/Skreia 2 G19 3-4
søndag 11. oktober 2020
Sogndal - Tromsø 1-1
Selv i den spesielle 2020-sesongen kommer man seg på en og annen bortekamp, og jaggu ordna det seg for snille gutter med en roadtrip til Sogndal i år også, akkurat som i 2017.
Resultatet ble kanskje ikke like bra som i 2018, men likevel til å leve med.
TIL er fortsatt i førersetet for opprykk, og turen hjem over Hemsedalsfjellet gikk som en lek.
lørdag 10. oktober 2020
Fart - KIL/Hemne Kvinner 1-3
torsdag 8. oktober 2020
Stålkameratene i 1. divisjon 1996
onsdag 7. oktober 2020
Kråkerøy 2 - Ekholt G19 5-2
søndag 4. oktober 2020
Jardar - Haslum G19 4-3
Etter å ha fått med meg at Manchester United ble nedsablet av Tottenham, mens Juventus forberedte seg på en kamp hvor motstanderne fra Napoli ikke kom til å møte opp tok jeg turen vestover til Bærums grensestrøk mot Asker, hvor Jardars juniorer skulle møte G19-laget til Haslum. På veien var det et avsindig regn, og jeg begynte seriøst å lure på hva som feilet meg som faktisk dro ut for å se fotball i dette været!
Regnet hadde virkelig satt sitt på preg på banen på Bjørnegård, hvor det regelrett fløt med vann i store områder av matta. Det var faktisk så ille at kampverten måtte ta en prat med dommeren for å høre om man virkelig skulle spille, før han ved hjelp av et mål og en bøtte prøvde å fjerne litt av vannet fra de områdene hvor det hadde samlet seg mest.
Tross regnet var det kommet et tosifret antall tilskuere da kampen startet. Det vi som var der fikk se var at hjemmelaget kom best i gang, og alt før fire minutter var spilt tok de ledelsen.
Gjestene fikk sin første store sjanse etter en situasjon hvor keeper trodde han hadde kontroll, men holdt på å fomle ballen i mål, og etter hvert jevnet spillet seg noe ut etter hjemmelagets gode start. Etter 24 minutters spill havnet så ballen i motsatt nett, og det sto 1-1.
Det var nå Haslums keeper som sto for tur i å nesten fomle ballen i eget mål, men han ble reddet fra ydmykelsen av en lagkamerat som klarte å slenge ut foten og redde på strek. 1-1 i mål, og 1-1 i nesten-keeperfomlemål.
1-1 sto seg dog ikke lenge. I det 30. minutt hadde Haslum snudd kampen, og tok ledelsen 1-2. Dette holdt nesten til pause, men to-tre minutter før dommeren satte en stopp for første omgang kom det en ny utligning, og lagene kunne dermed samles og legge en slagplan for andre omgang med 2-2 på blokka.
Etter en kort pause (Typisk nok regna det enda mer i pausen enn det hadde gjort til nå i kampen) var det på nytt hjemmelaget som kom best i gang fra avspark. Dette skulle etter hvert vise seg å gi uttelling i målprotokollen, og selv om begge lag etter hvilen tok mer hensyn til de mildt sagt utfordrende baneforholdene var det Jardar som tok ledelsen 3-2 like etter at timen var spilt. Når så også 4-2 kom under ti minutter senere var det vanskelig å si at dette på noe vis var en ufortjent ledelse.Haslum satte inn en liten sluttspurt, men klarte ikke å oppnå annet enn å få et stolpeskudd mot seg, før de drøyt to minutter på overtid fikk satt inn en redusering. Med 4-3 var det en noe optimistisk trener som ropte «Kom igjen gutter, vi rekker ett til», bare sekunder før dommeren blåste av kampen.
Jeg satte via Føyka stadion (for å plukke opp Steinar Pedersen) kursen tilbake til hovedstaden, og konkluderte med at fotball er moro også når det regner, samtidig som jeg oppdaget at det å tape 6-1 mot Tottenham kanskje ikke er så ille sammenlignet med å tape 7-2 mot Aston Villa…
Stålkameratene i 1. divisjon 1995
lørdag 3. oktober 2020
Vind 2 - Ottestad 1 (G19) 4-1
Etter å ha vært nordpå forrige helg dirret det i fotballabstinensene igjen denne lørdagen, og jeg satte kursen nordover mot Indre Østland fotballkrets hvor det var flere kamper å velge mellom. Valget falt på G19-seriekampen mellom Vinds andrelag og Ottestads førstelag på førstnevnte lags hjemmebane i utkanten av Gjøvik.
Kom fram i god tid, og fikk sett meg litt rundt på anlegget, hvor det også foregikk bygging av en ny flerbrukshall, før det ble tid for kampstart.
Ottestad fortsatte i mine øyne å ha et visst overtak, men uten at de klarte å gjøre noe med det. De klarte heller aldri helt å blokkere for hjemmelagets sjanser, uten at disse ble helt livsfarlige.
Farlig ble det derimot etter 27 minutters spill, da det som på helgelending ville blitt definert som et «grøvelmål» trillet inn bak gjestenes målmann. 1-1 og like langt.
Like langt var vi dog bare i halvanna minutt. Igjen kunne hjemmelagets spillere og fans juble for scoring, og tross høylytte protester fra Ottestads venstreback som bedyret at han absolutt ikke opphevet offsiden, så sto det nå 2-1.
Ikke lenge etter kom det som kanskje var kampens største kontrovers. En utrusende Vind-keeper kom i skade for å være borti ballen med hendene langt utenfor sekstenmeteren. Både fra bortefølget på tribunen og bortelagets spillere kom det flere rop om at dette måtte være gult kort, men dagens dommer hørte ikke på det øret og delte ut et gult kort.
2-1 sto seg til pause, og jeg kunne flykte opp til kiosken for å få tak over hodet i noen minutter mens det verste av en regnbyge passerte. Lot samtidig ikke sjansen til å få meg en vaffel passere!Jeg satt etter første omgang med en følelse av at hjemmelaget var noe heldige som ledet, men utover i andre omgang ble ledelsen mer og mer fortjent. Da 3-1 kom halvveis ut i omgangen føltes det helt rett, og mens gjestenes spillere surnet mer og mer kom også 4-1 med like under 20 minutter igjen.
Det kom ingen fler scoringer, så kampen endte med en solid 4-1-seier til Vind, og mens jeg satte kursen tilbake til hovedstaden måtte Ottestadingene slukøret krysse Mjøsa uten poeng.