Etter å ha forlatt Örebro kom jeg etterhvert fram til Värmlands hovedstad, og sørget for å gjøre Martin sjalu ved å skaffe meg et bedre måltid på KFC. Siden jeg ikke ante om det var behov for inngangspenger på neste kamp svingte jeg så innom en minibank før jeg kjørte til åstedet for ettermiddagens division 5-kamp mellom andrelaget til FBK Karlstad og Rottneros.
FBK Karlstad, som er en slags fotball-spinoff fra den ikke ukjente hockeyklubben Färjestad BK (Derav FBK, selv om det offisielt står for FotBollsKlubben) har jeg jo besøkt tidligere, men denne gangen skulle kampen spilles på kunstgressbanen, som i Futbology er blitt skilt ut i løpet av vinteren. Dette passet meg finfint, og tidsramma gjorde også at jeg fikk skrevet bloggpost fra dagens første kamp mens jeg satt på parkeringa og ventet på at tiden var inne for å gå inn på anlegget.
Da jeg entret banekanten oppdaget jeg kjapt at turen innom minibanken hadde vært bortkastet, her var det fri entré. Inn mot avspark var vi en hel del folk som benyttet oss av dette, og jeg talte etterhvert at det må ha vært rundt 75 personer til stede.
Kampen hadde knapt kommet i gang før en av de blåhvite fra Fryksdalen ble liggende og vri seg i smerter mens han holdt seg til kneet. Jeg så ikke helt hva som skjedde, men det ble raskt klart at dette var alvorlig, og vi fikk et lengre stopp i spillet mens han ble bandasjert og båret av banen.
Da spillet fortsatte ble det raskt klart at dette med høy sannsynlighet ville bli en tung kveld for bortelaget. Det aller meste handlet om rødtrøyene, og det var smått utrolig at vi måtte vente helt til det 21. minutt før 1-0 kom.
FBK fortsatte å dominere, men ikke snakk om at ballen ville i mål. Siden keeperen deres i stor grad var arbeidsledig valgte han å heller kanalisere energien sin til å klage på diverse avgjørelser, og det slutter altså aldri å forundre meg at når noe skjer innenfor sekstenmeteren i en ende av banen, så er det tilsynelatende han som står lengst unna som ser best at dette skulle vært straffespark. Dommeren var også litt forundret over dette, og benyttet et stopp i spillet til å ta seg en prat med målvakten om akkurat dette, og ting bedret seg faktisk noe etter dette.
Da vi hadde gått inn i overtiden dukket en ambulanse opp for å hente han med kneskaden, så etter innspill fra en rutinert assistentdommer blåste dommeren til pause litt tidligere enn han egentlig hadde tenkt, i stedet for å ha et langt stopp i spillet mens sykebilen krysset banen, og så måtte spille de resterende minuttene av overtiden etterpå. Lagene gikk derfor i garderoben med 1-0 på blokka, mens ganske mange av oss som så på kampen rømte inn på klubbhuset for å slippe unna den bitende sure vinden som kom fra Vänern og varme oss litt.
Da ambulansen hadde fått lastet inn pasienten og forlatt kunstgresset kom kampen igjen i gang, og nå så det faktisk ut som om vi skulle få litt kamp. Rottneros virket mye mer påslått enn de hadde vært i første omgang, men virkelig skummelt ble det aldri for hjemmelaget. Skummelt var det derimot til stadighet i motsatt ende av banen, og at det fortsatt sto 1-0 da vi passerte timen spilt var smått mirakuløst.
Den knappe ledelsen kunne virkelig ikke vare, og i det 70. minutt skjedde det som måtte skje. Et hjørnespark traff riktig mann og endte i nettet til 2-0, og nå mistenkte jeg at dette virkelig var avgjort.
Rottneros ga aldri opp, men da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 2-0, og tross at de var skuffet over tapet skal de nok si seg fornøyde med at ikke målforskjellen ble verre etter første serierunde.
Jeg satte kursen videre mot grensa, stoppet i Töcksfors for å kjøpe kjøttdeig, og kom til slutt hjem etter en helt fantastisk påsketur med 11 fotballkamper på seks dager, alle på svenske baner jeg aldri hadde sett kamp på før!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar