Dagens kamp skulle gå på en ganske generisk kunstgressbane, mens vi på andre sida av et lavt gjerde så hovedbanen på anlegget, en nydelig gressbane med ei lita tribune. Et besøk her får vente til en annen gang, nå ble det iallfall rigget for fullt for å få alt klart til dette lille «aluminiumsderbyet».
Da kampen nærmet seg var det godt over 150 frammøtte på plass langs gjerdet rundt banen, og de fleste forventet nok at det nylig nedrykka «kjendislaget» fra innerst i fjorden ville bli en tøff nøtt å knekke for hjemmelagets menn. Bortelaget var for øvrig ikke de eneste velkjente aktørene på banen i dag. Dagens dommer var ingen ringere enn Tommy Skjerven, som med både cupfinaler og over 300 toppdivisjonskamper på CV-en burde være velkjent for de fleste fotballinteresserte.
Som forventet så Årdal et knepp kvassere ut enn hjemmelaget fra start, men de lyktes ikke med å overliste Høyang-keeper «Råssi» og hans medsammensvorne i forsvaret. Høyang kom på sin side innimellom til noen sjanser også de, så gjestene kunne absolutt ikke hvile på sine laurbær her. Jeg hadde akkurat vært inne i kiosken for å slå køen i jakt på litt fersk bakst (Meget høy klasse på denne) da Høyang stormet framover og fikk avsluttet i mål til 1-0 i det 39. minutt til stor jubel.
1-0 sto seg til pause, og mens de andre tilskuerne sto i kø for å følge mitt eksempel og skaffe seg noe å bite i måtte jeg tusle over den lille elva og bort til bilen og hente litt strøm til mobilen så jeg også kunne få oppdatert fra andre omgang.
Etter hvilen kom Høyang ut fra startblokkene i full fart, og bare etter to og et halvt minutt lå ballen igjen i målet bak Årdals målvakt. 2-0, og alt tydet på at dette kunne bli en dårlig start på Årdals vei tilbake til tredjedivisjon.
De for anledningen sortkledde bet nå tennene sammen, og i det 53. spilleminutt lyktes de i å krangle ballen i mål etter et innkast.
Flere mål fikk ikke bortelaget i den gode perioden de hadde nå, og med 67:30 på min stoppeklokke helte Høyang godt med kaldt vann i blodet på dem, da de økte til 3-1.
Rett før vi nådde 90 spilte minutter kom også 4-1, og tross at dommer Skjerven la til voldsomt med tilleggstid fikk vi ikke flere scoringer. Det hele endte dermed med en solid hjemmeseier, og glade kunne Høyang-spillerne takke motstanderne for kampen.
Selv hastet jeg mot bilen, og satte kursen videre mot nok en kamp for dagen før jeg skulle ha en sen retur til hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar