Vestfossen - Hokksund 3-2

Etter å ha avsluttet uka med et vellykket tannlegebesøk plukket jeg fredag ettermiddag opp Sören og hans bedre halvdel, og satte sammen med dem kursen vestover fra hovedstaden. Vi hadde beregnet god tid i tilfelle påsketrafikken var fæl, men den viste seg å være ganske uproblematisk så vi kunne ta oss tid til et pitstop for litt is på veien, før vi dro på litt sightseeing det siste stykket inn mot stadionet hvor fjerdedivisjonskampen mellom Vestfossen og Hokksund skulle spilles.

Sist jeg var i Vestfossen så jeg kamp på gressbanen like ved, men nå var det kunstgresset som skulle til pers, og det attpåtil i et aldri så lite lokalderby. Det strømmet til med folk, så den taktiske parkeringa jeg hadde foretatt for å få ekspedert mine to passasjerer til toget etter kampen viste seg å sannsynligvis ha vært svært smart. Vi betalte oss inn, fikk utdelt kampprogram, og tok plass ved sidelinja ikke langt unna speakers plassering.

Etter innmarsj og myntkast kom kampen i gang, og etter ganske nøyaktig halvannet sekund fikk vi det første frisparket. Dette er muligens det kjappeste frisparket jeg har sett bli idømt noensinne, men heldigvis satte det ikke tonen for det videre kampforløpet. Vestfossen som jo spilte opprykkskvalik sist sesong var helt klart favoritter, og allerede før to minutter var spilt hadde de hvitgrønne oppskriftsmessig tatt ledelsen 1-0. Skulle vi få en kalasseier?

Hjemmelagets dominans fortsatte litt til, men Hokksund kriget seg sakte men sikkert inn i kampen igjen, og i det 17. minutt kom utligningen! Det var tydelig at dette var et kortreist oppgjør, for det var en langtfra ubetydelig andel av de omlag 200 frammøtte som jublet også for bortelagets mål.

Det sto fortsatt 1-1 da vi nærmet oss pause, og jeg valgte å la kamp være kamp for å smette bortom kiosken og skaffe meg en vaffel før det ble kø. Vaffelen var riktig så god, og attpåtil skikkelig varm, så her var det ingenting å klage på.

Etter femten minutter med høy musikk kom lagene tilbake på banen, og Vestfossen virket å ha bestemt seg for å ta det hele opp et lite knepp nå. Etter seks minutter av andre omgang fikk de uttelling, og tok med 2-1 igjen ledelsen.

I det 65. minutt fikk så vertskapet et frispark hvor speaker opplyste om at dødballene i kampen var sponset av et lokalt begravelsesbyrå, og her fikk de valuta for pengene da ballen endte i nettet til 3-1.

Jeg mistenkte nå at det var kjørt for de gulrøde fra andre sida av Drammenselva, men med knappe 13 minutter igjen av ordinær tid reduserte de til 3-2, og skapte dermed ny spenning i kampen.

Spenningen ble ikke mindre av at jeg måtte få sendt passasjere mine hjem igjen med toget omtrent samtidig som kampen ble avsluttet, og vel ett minutt inn i overtiden suste vi ut av parkeringa i retning togstasjonen. Da jeg hadde sluppet de to av returnerte jeg og fikk fra langt hold se Hokksund ta en haug med hjørnespark helt på tampen uten å få noen uttelling, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-2.

Jeg oppdaget senere at jeg hadde gått glipp av at en Hokksund-spiller fikk sitt andre gule kort, men uansett hadde det vært en svært underholdende kamp, og et derby med over 200 tilskuere på er jo aldri feil! Jeg forlot så nedre Buskerud og satte kursen mot Hallingdal hvor jeg hadde lagt inn en liten overnatting før et lite eventyr dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.