Lørenskog 3 - Bøn (3-3)

Etter den heftige Sverige-turen jeg hadde gjennomført i påska var det svært godt å kunne se litt kortreist fotball igjen, og når det attpåtil skulle spilles kamp på en av de få banene i nærområdet jeg fortsatt mangler var gleden stor! Etter å ha vært på en kort orkesterprøve dro jeg derfor hjem og parkerte, før jeg ble plukket opp av en litt forsinket Terje og vi sammen dro ut til Rolvsrud, hvor det skulle være femtedivisjonskamp på John Carew-banen mellom Lørenskog IFs tredjelag og Bøn FK.

Vi var som sagt litt forsinka, men ettersom jeg omtrent hoppa ut av bilen i fart, mens Terje måtte bruke noen minutter på å få parkert i kaoset som skyldes utbyggingen på stadionområdet, så rakk jeg akkurat å være på plass ved banekanten før dommeren blåste i gang oppgjøret. På plass var også André og André, Lars og en hel del andre banehoppere, så det var tydelig at dette var en bane mange mangler på lista si (De siste ti årene har det vært under 20 seniorkamper for menn der).

Som sagt var omgivelsene mildt sagt preget av byggearbeidet som pågikk på Rolvsrud stadion, hvor det siden sist jeg var der hadde reist seg en imponerende tribune, og en haug boligblokker hvor naboene kan ringe avisa og klage over støy fra fotballbanen når de kommer i gang, slik fotballnaboer har en tendens til å gjøre etterhvert. (Lite vil glede meg mer enn om jeg tar feil her og de som flytter inn i disse leilighetene skjønner hvor det er de har bosatt seg).

Da kampen kom i gang merket jeg meg at det var et svært høyt tenningsnivå hos en del av spillerne. Man ser ofte at det med kjefting på dommerne kommer snikende i større og større grad utover i kampen, men her var terskelen lav alt fra første spark på ballen omtrent. Når da i tillegg en ganske opplagt situasjon som burde gitt rødt kort alt etter noen få minutter bare medførte gult kort til Bøn-spilleren som som bakerste mann felte en motstander var tonen for kampen på mange måter satt.

Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, men gjestene fra Eidsvoll jobbet seg inn i kampen og hadde en strøm av resultatløse hjørnespark før det i det 30. minutt kom en scoring … til hjemmelaget! 1-0, og stor skuffelse hos de tilreisende.

Under to og et halvt minutt senere satte det som tydeligvis var et bursdagsbarn inn 2-0, og nå mistenkte jeg at det hele kom til å være kjørt for Bøn. Det ble likevel ikke flere mål i første omgang, så da spillerne gikk i garderoben var ledelsen fortsatt bare på to mål.

Etter pause gikk det ti minutter før vi igjen fikk et mål, og nå var det gjestene som hadde redusert til 2-1. Skulle spenningen jeg hadde mistenkt var helt død gjenoppstå selv om påska var over?

Joda, like etter at 61 spilte minutter var passert lempet en Bøn-spiller ballen forover i en lang lobb over keeper som sto langt ute. Siktet var perfekt innstilt, så ballen gikk i mål og det sto 2-2. Som om dette ikke var nok, ti minutter etter den første reduseringen hadde kommet ble 2-3 satt inn. For en snuoperasjon vi hadde fått se!

Dessverre var ikke Adam spesielt lenge i Paradis. I det 74. minutt fikk vi et horribelt sammenbrudd i Bøn-forsvaret, hvor både enkeltprestasjoner og kommunikasjon var helt på bunn-nivå. Dette medførte at Lørenskog 3 fikk en svært enkel jobb med å sette inn sitt tredje mål for dagen, og vi var med 3-3 like langt.

Det eneste nevneverdige som skjedde resten av kampen var at med 88:25 på klokka slo flomlysene seg av. Det hadde ikke vært veldig godt lys mens de var på, men uten lys så det faretruende ut som om kampen måtte avbrytes. Etter knappe to minutter i mørke kom heldigvis lysene på igjen, så vi kunne få fullført kampen. Lørenskog var nok nærmest å sikre seg alle tre poengene gjennom overtiden, men da det hele var over sto det fortsatt 3-3, noe jeg mistenker at Bøn var mest fornøyde med.

Returen over kommunegrensa til hovedstaden ble svært begivenhetsløs, og jeg takket Terje for turen og sendte ham videre ut i Oslo-natten mens jeg tuslet de siste meterne inn i blokka mi og tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Aurskog/Finstadbru - Bøn 3-2

Etter flere lange turer i det siste hadde jeg denne tirsdagskvelden funnet ut at jeg måtte ta en mer kortreist revisit. Jeg kikket derfor på lista over hvilke baner Ole Jakob manglet innen rimelig avstand i kveld, og plukket så ham og Mattis opp og tok dem med for å se femtedivisjonsoppgjør mellom Aurskog/Finstadbru og Bøn.

Da vi ankom stadion pågikk en G14-kamp, og det var derfor totalt kaos på parkeringsplassen. Jeg fant det som så ut som en grei parkeringsplass, og vi ruslet ned og plasserte oss ved sidelinja. Avspark ble noe forsinka, men ca kvart på åtte var det endelig klart for kamp ute på kunstgresset.

Jeg fikk sett omlag fem minutter av kampen før det ble kunngjort fra speaker at jeg måtte flytte bilen. Det viste seg at der jeg sto skulle det egentlig være gjennomkjøring, og i tillegg til meg hadde også en av spillerne på hvert av lagene feilparkert, så det viste seg at det minste problemet var å få meg til å flytte bilen. Hvordan det ble løst med de andre to vet jeg ikke, men jeg så en Bøn-innbytter som dro på seg en overtrekksvest da de på benken fikk beskjed om det som sto på.

Jeg vet ikke om det var oppstyret rundt feilparkeringene som lå bak ordbruken til Bøn-trener Per Dahl, men like etter at beskjeden hadde nådd benken hørte jeg ham rope til spillerne sine at de måtte ta av håndbrekket og kjøre litt. Bøn har etter fire strake opprykk hatt en tung start på karrieren i femtedivisjon, og foreløpig var det eneste som reddet dem fra at denne kampen også skulle se svært tung ut at også hjemmelaget hadde vært rimelig impotente.

Det var likevel grønntrøyene som først kunne juble da de tre minutter før pause fikk kranglet et langt slått frispark som først traff stolpen inn i mål til 1-0.

1-0 var også pausestillinga, og mens Mattis hadde vært rutinert og sneket seg til kiosken før det ble pause måtte jeg kjempe meg gjennom en viss kødannelse for å få kjøpt meg en etterlengtet vaffel. Jeg hadde for øvrig også fått selskap på sidelinja av min gamle kompis Anders som bor på Aursmoen, så praten gikk livlig mens vaffelen ble fortært.

Da andre omgang kom i gang var noe av det første som skjedde at hjemmelaget gjorde en megatabbe. Det som så ut til å skulle være et enkelt tilbakespill til keeper viste seg å trille inn i åpent mål ettersom målvakten hadde løpt ut for å plukke opp ballen der den ble spilt fra. 47:05 på klokka, og 1-1.

Bøn så etter utligningen klart sterkest ut, men de lyktes ikke i å score, og det var nok derfor et hardt slag for dem da AFSK vartet opp med et lynangrep som endte med 2-1 etter halvspilt andreomgang.

Vi fikk så en ny utligning, og igjen var manglende kommunikasjon i hjemmelagets bakre rekker en vesentlig del av årsaken til at Bøn kunne juble for å ha satt inn 2-2 i det 74. minutt.

Bøn ville tydeligvis likevel ikke la vertskapet stå for alle tabbene alene, og rett før klokka passerte 76 spilte minutter var det deres tur å gjøre en glipp som ga motstanderne sjansen til å score. Denne sjansen ble ikke misbrukt, og dermed sto det 3-2.

Mot slutten av kampen dukket også Lokalfotballen-Espen opp, og mens jeg slo av en prat med ham skjedde det lite mer nevneverdig, så kampen endte dermed 3-2.

Jeg svippet Anders hjem, kom tilbake og plukket opp mine to passasjerer, og så returnerte vi til hovedstaden via Blaker for å få levert en kroppstemperert pils fra André til Ole.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Haga - Bøn 0-5

Onsdagskvelder forbindes av de fleste med Champions League, men for meg var det denne onsdagen duket for åttendedivisjonskamp. Satte kursen nordøstover igjen, og denne gangen var det Haga IF helt sør i Nes kommune som var målet. Gjestene var Bøn FK, fra Eidsvoll.

Etter ankomst hilste jeg kjapt på groundhopper og FFK-supporter @slettenn, før jeg kunne irritere meg over at dommer valgte å line opp for håndtrykk og myntkast med ryggen mot publikum. Ingen #cointoss-bilder i dag altså.

Hagas fotballbane var en nydelig gressmatte (dog noe tung, iflg Bøns lagleder Per Dahl) omgitt av en utrolig sliten løpebane. Bak den langsida som hadde benker var det en liten kunstgressbane hvor det pågikk noen voldsomt intense (ut fra lydnivået å dømme) G08-kamper mot Lørenskog. Ellers et flott kiosk- og garderobebygg, så dette så lovende ut.

Kampen startet, og det tok ikke mer enn fem minutter før gjestene viste at de mente alvor i sin kamp om opprykk fra divisjonen. En corner endte med 0-1.

Bøn fortsatte å ha grepet om kampen, og de få halvsjansene hjemmelaget kom til ble greit avverget. Like før første omgang var halvspilt kom så 0-2 etter relativt labert forsvarsspill. Drøyt fem minutter senere kom også 0-3 mens jeg stirret opp i lufta etter et fly…

0-3 sto seg til pausen, der jeg akkurat rakk å stikke innom kiosken og teste de lokale vaflene. (Meget bra, hadde de vært nystekte i tillegg hadde de aspirert til en pallplassering i kåring av årets vaffel).

Vi fikk en scoring tidlig i første omgang, og vi skulle også få en tidlig i andre omgang. Igjen var det Bøn som satte ballen i mål, men denne gangen var det et skikkelig kokosmål som ble kranglet inn.

Da 0-5 kom like før timen var spilt hadde kampen egentlig mer eller mindre dødd ut. De blåkledde prøvde for så vidt å øke ledelsen enda mer, men samtidig var det mer og mer tydelig at kreftene ble mindre og mindre. Fortsatt kom Bøn til et par sjanser, men Haga-keeperen hevet seg litt mot slutten, og hadde et par gode inngripener som gjorde at kampen også endte 0-5.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

PS: TV2s Christian (og ikke spydkasterbroren Andreas som jeg først skrev!) Thorkildsen var med på kamp denne kvelden for å lage reportasje om breddegroundhoppinga mi. Blir spennende å se resultatet!

@MariusHelgaa med TV2 på slep i 8 divisjon. Legendestatusen vokser! 😎#norskfotball #groundhopping pic.twitter.com/8MvMXpLQdp

— Marius (@slettenn) August 21, 2019

Oppdatering: TV2s sak er nå ute på nett!

Bøn - Gjelleråsen 3 (4-3)

Hadde egentlig tenkt å holde meg i Oslo denne onsdagskvelden, men plutselig dukka det opp en tweet fra Bøn, som spiller i åttendedivisjon Akershus. Denne tweeten inneholdt de magiske ordene «Kiosken er åpen», så jeg satte kursen nordover Romerike.

På fotball.no sto det at kampen skulle starte 2015, men kampstart var avtalt til 2000, så det var med nød og neppe jeg rakk avspark, men da dommeren blåste var jeg på plass. Det var gjestene fra Gjelleråsens tredjelag som kom bestt i gang, men da 0-1-scoringen kom etter tjue minutters spill var egentlig hjemmelaget i ferd med å ta over.

Det tok dog bare 8 minuttter før utligningen kom, da de blå fikk et straffespark som ble konvertert sikkert til scoring.

Rett før pause kom så hjemmelaget igjen i målprotokollen, etter noe slapp innsats i GIF-forsvaret. Det sto dermed 2-1 da jeg gikk og testet de lokale vaflene.

Etter en kort pause var det litt kaos i grønntrøyenes rekker da andre omgang skulle blåses i gang. De  hadde plutselig bare ti mann på banen, og idet noen utbrøt «Men, hvem er høyreback» kom sistemann luntende inn på banen. Breddefotball på sitt beste!

Etter 59 minutters spill kunne det så virke som om kampen var i ferd med å bli avgjort, da Bøn kontret inn 3-1. Den gang ei! Det tok kun 3-4 minutter, så hadde Gjelleråsen redusert til 3-2, etter en nær total kollaps i Bøn-forsvaret.

Da klokka passerete 70 minutter fikk Gjelleråsen et frispark fra halvfarlig avstand. Keeper gjorde en god redning, men måtte gi retur som ikke ble ryddet unna, og plutselig hadde gjestene utlignet til 3-3. Dramatikk!

Begge lag hadde etter dette flere store sjanser, men det skulle bli vertskapet som til slutt trakk det lengste strået. Bøn klorte seg fast i GIFs sekstenmeter, og til slutt satt ballen i mål.

Det var etter  hvert tydelig at det var mange slitne bein på banen, og lettelsen var nok stor da dommeren endelig blåste av kampen, og hjemmelaget kunne juble for tre poeng. Som en av Bøn-spillerne sa da keeper var i overkant selvkritisk etter kampen: «Hvor mange poeng fikk vi? Hadde vi fått flere om du hadde gjort noe annerledes?»

Jeg satte en kronglete kurs sørover mot Oslo igjen, fordi det var asfaltarbeid på E6, og kom hjem akkurat i det det ble klart at Leeds hadde tapt mot Derby i Championship-playoffen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.



Test vimeo-embedding:

Skjetten 4 - Bøn (3-3)

Startet fredagskvelden med en høneblund som holdt på å gjøre at det ikke ble noe fotball, men heldigvis våkna jeg i tide til å rekke fram til kampstart på Skjettens sekundæranlegg, Stavbanen. I likhet med i onsdagens kamp skulle det her være et oppgjør mellom to opprykksklare lag som bare skulle finne ut hvem av dem som ble mestere for sesongen. Dette var dessuten min debut som niendedivisjonspublikum!

Fra start var det hjemmelaget som kom best i gang, og da Troy Schwartz scoret etter drøyt åtte minutter var det absolutt ikke noe å si på det, selv om gjestenes forsvarsrekke hevdet det var offside. Den grønne dominansen fortsatte utover i omgangen, og vertskapet hadde egentlig ikke andre enn seg selv å takke for at de ikke leda mer enn de gjorde da man nærmet seg halvtimen spilt.

Utover i omgangen kjempet likevel gjestene seg mer og mer inn i det som skjedde, og ti minutter før pause kom utligningen. Den blå syveren, Peter Spisak, løp fra alt og alle, og hamret ballen i mål. Kampens beste prestasjon, i mine øyne.

På overtid i første omgang smalt det igjen, og 1-0 var blitt snudd til 1-2!

Etter en kort pause (Rett nok litt lenger enn planlagt, da dommer måtte bytte klokke etter at stoppeklokka på den han hadde på håndleddet nekta å samarbeide da spillet skulle settes i gang igjen etter hvilen) tok det bare ett minutt før Skjetten igjen hadde bragt balanse i regnskapet.

Etter en times spill var Skjetten igjen i føringen, til gjestenes store fortvilelse. Stillingen i kampen om å bli kretsmestere var slik at med hjemmeseier eller uavgjort vant hjemmelaget, med borteseier vant gjestene. Med 3-2 på tavla trengte altså Bøn to mål på et kvarter for å kunne gå forbi på tabellen.

Med en halv omgang igjen å spille kom så utligningen, og spillet bølget nå fram og tilbake. På et hjørnespark litt etterpå fikk Skjetten ballen i mål, men det ble blåst for et eller annet, og annullert.

Dommeren ble utsatt for mange forsøk på å påvirke ham, men med unntak av noen innkast hvor ballen aldri var ute gjorde han en god jobb. På overtid kokte det litt over for en Skjetten-spiller, som fikk rødt kort. 3-3 sto seg likevel ut kampen, og jeg kunne fyke avgårde til neste kamp for kvelden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.