Nei, dette er ikke åpninga på en spenningsroman, men derimot en sannferdig beskrivelse av siste serierunde i fjerdedivisjon Oslo avdeling tre, hvor Heggedal tok imot Fremad Famagusta.
Det var som sagt en mørk og vindfull høstkveld, og jeg hadde rota meg ut til utkanten av Asker kommune, hvor Heggedal skulle presentere nyervervede Atli Heimisson for hjemmepublikummet. På grunn av det fæle været twitra jeg mindre enn vanlig under kampen, så det kan hende det blir noen unøyaktigheter i denne kampomtalen. (Faktisk føltes det tidvis nesten som TIL-Glimt høsten 2015, bortsett fra at det på Gjellum var omtrent ti grader varmere enn på Alfheim)
Første omgang var spillet veldig påvirket av det dårlige været, og lite eller ingenting av betydning skjedde før pause. Det mest imponerende var kanskje da ei ung jente med paraply nesten letta i ei vindkule.
I pausen måtte begge lags trenere ha sagt noen riktige ting, for bare noen få minutter ut i omgangen smalt 1-0 inn på et hjørnespark!
Like etterpå doblet hjemmelaget ledelsen, til gjestenes store fortvilelse. 2-0 på bare drøyt fem minutter!
Vi trengte likevel ikke gå mer enn fem minutter til før det på nytt smalt, denne gang i andre enden av banen. 2-1!
Og før kvarteret av omgangen var gått, så var det scora fire mål! Igjen var det gjestene som scora, og det sto 2-2! Helt utrolig etter den slappe førsteomgangen vi omlag 30 på tribuna hadde vært vitner til!
Like etter dette kom kampens mest omdiskuterte situasjon. En Heggedal-spiller på vei framover på kanten ble stygt taklet ut over sidelinja, og det kokte umiddelbart over for en rekke av lagkameratene hans. Dommeren klarte ikke å kontrollere det som skjedde, og det ble delt ut minst tre gule kort, samt ett rødt, til en Heggedal-spiller. Reaksjonskortene var nok riktige, men det som derimot ikke var riktig var at ikke synderen som sto bak taklingen også fikk rødt! Helt klart en matchavgjørende avgjørelse av dommeren.