Konnerud 2 - Svelvik (6-0)

Etter å ha hatt en bomtur til Konnerud for en avlyst treningskamp i vinter hadde det nå endelig kommet en mulighet til å få tatt hovedarenaen på anlegget hvor jeg tidligere bare hadde sett kamp på den andre banen. Etter å ha parkert tok jeg anlegget i øyensyn, og merket meg at når mørket falt på kom det med gule flomlys til å bli utfordrende fotoforhold her i femtedivisjonskampen mellom Konnerud 2 og Svelvik.

Etter litt venting kom kampen i gang, og etter en kort startsprint fra de svarthvitstripete gjestene var det vertskapet som overtok ute på kunstgresset. Det tok likevel litt tid før det kom noe ut av overtaket, og ikke før jeg litt før det var spilt tjue minutter hørte en fyr på tribuna synge litt på trololo-sangen fikk vi 1-0.

Etter vinterens brøyting av banen tok jeg meg tidvis i å undres over om det overhode var noe gummigranulat igjen ute på kunstgresset, da det var enorme mengder rundt banen. Dette medførte på et hjørnespark en litt komisk situasjon, der en spiller måtte bøye seg ned og skufle unna granulat med hendene for å få tatt tilløpet som han ønsket. Dessverre hjalp det lite, det ble uansett ikke mål.

Mål ble det derimot både i det 29. og i det 38. minutt, og det var igjen hjemmelaget som kunne juble for scoringer. De tre gutta som hadde med seg en megafon og tross at en av dem hadde Svelvik-skjerf påsto at de var litt supportere for begge lagene jublet derimot lite. På et tidspunkt dro en av dem opp en sang om at nummer 3 hadde mindre IQ enn nummer på ryggen, men ellers påberopte de seg visst en slags stilleaksjon. Stille eller ei, det sto fortsatt 3-0 da lagene kunne gå i garderobene.

Jeg ble med de tre stillesupporterne bort mot kiosken, hvor jeg fikk meg en deilig vaffel, og i tillegg fikk overhøre følgende konversasjon i kioskluka:

– Har dere pølser?

– Nei, men vi har sprøløk.

Det var lite interessant for kunden å kjøpe bare sprøstekt løk, så han nøyde seg med en vaffel med syltetøy på.

Etter pause fortsatte Konnerud-dominansen, men målene lot igjen vente på seg. Etter en times spill gikk ballen i mål, men det ble avvinket for en høyst tvilsom offside.

Vi måtte faktisk vente helt til det var spilt 74 minutter før vi fikk et godkjent mål. 4-0, og fire minutter senere kom også 5-0.

Da 6-0 kom knappe fem minutter før full tid var Svelviks keeper ikke spesielt imponert over eget forsvar. Som han sa, det nytter ikke å gå etter han som har ballen når det står fire mann i kø for å score foran mål.

Etter et par minutters overtid avsluttet dommeren lidelsene for gjestene, og kampen endte dermed 6-0. Jeg hastet mot bilen, og satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos (Dessverre mye preget av svake, gule flomlys).