Nok en gang tok jeg banen gjennom byen for å se fjerdedivisjonskamp, denne gang i skyggen av NRKs hovedkontor, på Marienlyst kunstgress (Mitt registrerte stadion nr 85).
Hjemmelaget Fagerborg skulle ta imot Josimar-redaktør Frode Lias menn på det laget som hos fotball.no fortsatt heter Gøy-Nor, men som ved sesongslutt vil få effektuert navneskifte til Christiania Ballklubb.
Første omgang var en ganske underholdende affære. Hjemmelaget hadde et solid forsvar, som gang på gang på gang på gang lurte gjestenes angripere i offside, mens de blåkledde fra CBK tidvis briljerte i det de holdt på med på midtbanen. Begge lag hadde noen OK sjanser, før bortelaget ti minutter før hvilen fikk et frispark fra ca 25 meter som på nydelig vis ble ekspedert direkte i mål. 0-1, og det ble også pauseresultatet.
I andre omgang ble det mindre trøkk, helt til hjemmelaget etter en halvtimes spill rullet opp et angrep som kulminerte i et helt absurd hardt skudd som føk rett i mål, og vi var like langt. Bare 3-4 minutter senere fikk så Fagerborg en corner, og fullførte dermed snuoperasjonen, det sto 2-1 på tavla.
Dette var visst det som skulle få til for å få Gøy-Nor (Eller Christiania) til å våkne, og de siste ti minuttene ble et stormløp mot hjemmelagets mål (Hvor det for øvrig store deler av omgangen lukta ganske interessant som følge av et branntilløp i en grill-søppeldunk like bak mål). Fortsatt ble det flere offsider, og gjestene ble mer og mer frustrerte.
På overtid ble det litt ampert da en stygg takling bare ga gult kort til synderen, noe også en av bortelagets spillere fikk for reaksjonene på at lagkameraten hans ble felt. Ikke lenge etter ble kampen blåst av, og etter dette klarte også en spiller å kjefte på seg et rødt kort, så han får litt lenger ferie enn de andre.
Mange spillere på Gøy-Nor/Christiania som viste svært gode ferdigheter, så dette kan bli en gjeng som blir morsomt å følge videre!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
fredag 30. juni 2017
onsdag 28. juni 2017
Heming - Årvoll (3-4)
Tok T-banen fra øst til vest for å få med meg et fjerdedivisjonsoppgjør på nok et stadion jeg ikke hadde besøkt før. Nydelig inneklemt i en sving på Holmenkollbanen lå baneanlegget til Heming, og jeg tør virkelig ikke tenke på hva tomteverdien kan være!
Nesten før publikum hadde fått tatt plass ved banen hadde gjestene gått opp i ledelsen, og det første kvarteret eller så handlet veldig mye om de for anledningen sortkledde fra Groruddalen. Etter hvert kjempet hjemmelaget seg mer og mer inn i kampen, og det hadde langtfra vært ufortjent om det hadde kommet en utligning.
Når utligningen aldri kom, så skjedde i stedet det som ofte skjer: Det andre laget scoret. Et frispark helt ute ved sidelinja på ca 15 meter ble tatt av Julian Stamsø Møller. Jeg trodde det gikk rett i mål, men i følge dommerrapporten var lagkaptein Jens Olav Grønhaug på den og ble kreditert målet.
Etter pause virka det litt som om Årvoll hadde fått det for seg at det var en god idé å prøve å kontrollere inn 2-0-ledelsen, og Heming kom mye mer med i spillet. Etter et kvarters spill kommer de opp i et fint angrep, men Anders Engebretsen ser ut til å ha kjørt seg fast da han fyrer avgårde et skudd som skifter retning, setter keeper ut av spill, og går i mål. 1-2!
Ti minutter senere kom Simen Axel Stamsø Møller seg alene gjennom, gjør ingen feil alene med keeper, og det står 1-3, og da samme mann avslutter så hardt at keeper gir en retur en av lagkameratene setter inn (Her er jeg 97% sikker på at det er feil i dommerrapporten!) til 1-4 med under ti minutter igjen virka kampen mer enn avgjort.
Like før full tid kommer likevel de hvitkledde fra vestkanten med nok et flott angrep, som ender med mål, og da Årvoll etter selv å ha fått et mål anullert for en hårfin offside slipper inn nok et baklengs var vi flere som begynte å lure på om vi fikk være vitne til en fantastisk opphenting.
Til tross for mye trøkk fra hjemmelaget i sluttminuttene ble det aldri fler mål, og Årvoll får ta tre nye poeng med seg inn i fotballferien, mens serieleder Rilindja kan gni seg i hendene over økt luke til serietoer Heming!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Nesten før publikum hadde fått tatt plass ved banen hadde gjestene gått opp i ledelsen, og det første kvarteret eller så handlet veldig mye om de for anledningen sortkledde fra Groruddalen. Etter hvert kjempet hjemmelaget seg mer og mer inn i kampen, og det hadde langtfra vært ufortjent om det hadde kommet en utligning.
Når utligningen aldri kom, så skjedde i stedet det som ofte skjer: Det andre laget scoret. Et frispark helt ute ved sidelinja på ca 15 meter ble tatt av Julian Stamsø Møller. Jeg trodde det gikk rett i mål, men i følge dommerrapporten var lagkaptein Jens Olav Grønhaug på den og ble kreditert målet.
Etter pause virka det litt som om Årvoll hadde fått det for seg at det var en god idé å prøve å kontrollere inn 2-0-ledelsen, og Heming kom mye mer med i spillet. Etter et kvarters spill kommer de opp i et fint angrep, men Anders Engebretsen ser ut til å ha kjørt seg fast da han fyrer avgårde et skudd som skifter retning, setter keeper ut av spill, og går i mål. 1-2!
Ti minutter senere kom Simen Axel Stamsø Møller seg alene gjennom, gjør ingen feil alene med keeper, og det står 1-3, og da samme mann avslutter så hardt at keeper gir en retur en av lagkameratene setter inn (Her er jeg 97% sikker på at det er feil i dommerrapporten!) til 1-4 med under ti minutter igjen virka kampen mer enn avgjort.
Like før full tid kommer likevel de hvitkledde fra vestkanten med nok et flott angrep, som ender med mål, og da Årvoll etter selv å ha fått et mål anullert for en hårfin offside slipper inn nok et baklengs var vi flere som begynte å lure på om vi fikk være vitne til en fantastisk opphenting.
Til tross for mye trøkk fra hjemmelaget i sluttminuttene ble det aldri fler mål, og Årvoll får ta tre nye poeng med seg inn i fotballferien, mens serieleder Rilindja kan gni seg i hendene over økt luke til serietoer Heming!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Etiketter:
fjerdedivisjon,
groundhopper,
heming,
kampreferat,
oslo,
årvoll
søndag 25. juni 2017
Gjelleråsen - Gjerdrum 6-0
På vei hjem fra Hamar tok jeg en avstikker til Nittedal for å se litt ekte breddefotball også på det som så ut til å være en relativt fin dag.
Da jeg knapt ti minutter forsinket ankom Li stadion sto det fortsatt 0-0 i nabooppgjøret mellom Gjelleråsen og Gjerdrum, men ikke lenge etter jeg hadde fått leita opp kameraet begynte moroa!
Etter 17 minutter kom endelig kveldens første mål, og det var det hjemmelaget som fikk stå for, da en corner ble satt inn til 1-0. Ikke lenge etter kom noen regndråper, jeg så opp for å avgjøre om skyene kom eller dro, og det kom 2-0 (Jeg trooor det også var corner).
3-0 kom fem minutter før pause etter et langt innkast, og bare to minutter etter dette viser gjestenes forsvarsspillere nok en gang at min teori om at det lønner seg å klarere har noe for seg, da de gang på gang mislykkes med nettopp det, og det plutselig står 4-0. Det er også i stor grad uflaks som gjør at ikke Gjelleråsen får sitt femte før det blåses pause.
Også i denne kampen kom det regn i pausen, og i fravær av tribunetak forsvant en hel del publikummere, mens vi var en hel haug som klumpa oss sammen i den for anledningen tomme speakerbua.
Før to minutter av andre omgang er spilt kommer det målet Gjelleråsen ikke fikk rett før pause, og det står 5-0, noe som mer eller mindre fikk lufta til å gå ut av begge lag, så resten av omgangen ble rimelig kjedelig.
Et par minutter på overtid fastsettes sluttresultatet til 6-0, og tro det eller ei: Gjerdrums bestemann var uten tvil keeperen, som avverget langt styggere sifre!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Da jeg knapt ti minutter forsinket ankom Li stadion sto det fortsatt 0-0 i nabooppgjøret mellom Gjelleråsen og Gjerdrum, men ikke lenge etter jeg hadde fått leita opp kameraet begynte moroa!
Etter 17 minutter kom endelig kveldens første mål, og det var det hjemmelaget som fikk stå for, da en corner ble satt inn til 1-0. Ikke lenge etter kom noen regndråper, jeg så opp for å avgjøre om skyene kom eller dro, og det kom 2-0 (Jeg trooor det også var corner).
3-0 kom fem minutter før pause etter et langt innkast, og bare to minutter etter dette viser gjestenes forsvarsspillere nok en gang at min teori om at det lønner seg å klarere har noe for seg, da de gang på gang mislykkes med nettopp det, og det plutselig står 4-0. Det er også i stor grad uflaks som gjør at ikke Gjelleråsen får sitt femte før det blåses pause.
Også i denne kampen kom det regn i pausen, og i fravær av tribunetak forsvant en hel del publikummere, mens vi var en hel haug som klumpa oss sammen i den for anledningen tomme speakerbua.
Før to minutter av andre omgang er spilt kommer det målet Gjelleråsen ikke fikk rett før pause, og det står 5-0, noe som mer eller mindre fikk lufta til å gå ut av begge lag, så resten av omgangen ble rimelig kjedelig.
Et par minutter på overtid fastsettes sluttresultatet til 6-0, og tro det eller ei: Gjerdrums bestemann var uten tvil keeperen, som avverget langt styggere sifre!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
HamKam - Alta 2-1
Etter endelig (Bare to måneder forsinket) å ha fått sommerdekk på bilen tok jeg turen nordover til Briskeby stadion for å se andredivisjons kanskje aller fineste stadion.
Hjemmelaget hadde noen store sjanser (blant annet et skudd i tverrliggeren) i første omgang, mens gjestene fra nord hadde et par-tre halvsjanser, men likevel sto det 0-0 da lagene gikk til pause.
I pausen begynte det å regne, og dette var nok en av de sureste fotballkampene jeg har vært på værmessig til å være slutten av juni! Et kvarter ut i omgangen ble «Mjøsas Beckham» byttet ut, og etter 68 minutter kom endelig det første målet, til flesteparten av de frammøttes (Jeg talte et sted mellom 4 og 9 bortesupportere) store frustrasjon til gjestene.
Alta kunne likevel ikke feire lenge. Nesten umiddelbart etter kampen var satt i gang igjen utlignet de hvit/grønne, og noen minutter senere fikk de også et straffespark!
En jevnt over svært god Daniel Rojas i Alta-målet klarte på mesterlig vis å redde straffesparket, men prestasjonene både hos Rojas og de TO på første stolpe på hjørnesparket som fulgte var ikke like mesterlig, og plutselig hadde hedmarkingene snudd kampen!
De siste minuttene presset Alta voldsomt på for utligning, uten å lykkes, og flesteparten av de 1502 tilskuerne kunne gå fornøyde hjem!
Fin tur til Hedmark, men grusomt å betale 150 kroner for andredivisjonsfotball!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Hjemmelaget hadde noen store sjanser (blant annet et skudd i tverrliggeren) i første omgang, mens gjestene fra nord hadde et par-tre halvsjanser, men likevel sto det 0-0 da lagene gikk til pause.
I pausen begynte det å regne, og dette var nok en av de sureste fotballkampene jeg har vært på værmessig til å være slutten av juni! Et kvarter ut i omgangen ble «Mjøsas Beckham» byttet ut, og etter 68 minutter kom endelig det første målet, til flesteparten av de frammøttes (Jeg talte et sted mellom 4 og 9 bortesupportere) store frustrasjon til gjestene.
Alta kunne likevel ikke feire lenge. Nesten umiddelbart etter kampen var satt i gang igjen utlignet de hvit/grønne, og noen minutter senere fikk de også et straffespark!
En jevnt over svært god Daniel Rojas i Alta-målet klarte på mesterlig vis å redde straffesparket, men prestasjonene både hos Rojas og de TO på første stolpe på hjørnesparket som fulgte var ikke like mesterlig, og plutselig hadde hedmarkingene snudd kampen!
De siste minuttene presset Alta voldsomt på for utligning, uten å lykkes, og flesteparten av de 1502 tilskuerne kunne gå fornøyde hjem!
Fin tur til Hedmark, men grusomt å betale 150 kroner for andredivisjonsfotball!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Etiketter:
alta,
andredivisjon,
finnmark,
groundhopper,
hamkam,
hedmark
torsdag 22. juni 2017
Gran - Faaberg 0-0
Siden korpssesongen er over er torsdagskveldene plutselig ledige, så jeg tok meg en kveldstur til Hadeland for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Gran og Faaberg, og samtidig få kryssa ut et nytt stadion i Groundhopper-appen.
På en forseggjort stein- og asfalttribune fikk jeg sammen med noenogåtti andre se en fartsfylt kamp, etter en ørliten forsinkelse fordi målinspeksjonen avslørte et hull i nettet på det nordre målet som måtte tettes før avspark kunne tas. Begge lag kunne flere ganger prise seg lykkelig for at de ikke møtte bedre motstand enn de gjorde, da det ble gjort noen grusomme feil i forsvar i begge ender av banen, likevel endte det altså målløst, ikke minst på grunn av noen svært gode keeperprestasjoner hos begge lag.
I pausen kom det som kanskje er den sterkeste åttitallsspillelista jeg har hørt på noe stadion! Først Falcos «Rock me Amadeus», deretter Belinda Carlisles superhit «Heaven is a place on earth», og så til slutt selveste New Jordal Swingers med «1958». Høyt nivå!
I andre omgang virka begge lag en smule kvassere enn de hadde vært før hvilen, men fortsatt var det umulig å score, nærmest kom kanskje Gran på en corner som alle trodde gikk ut, men som plutselig stussa inn i feltet igjen etter å ha truffet tverrliggeren!
Etter 55 minutter oppsto en småkomisk situasjon, da en Faabergs-corner ble heada utenfor mål. Dommer markerte for nytt hjørnespark, noe som avfødte en skog av protester fra hjemmelagets spillere og publikum, som plutselig fikk noe uventet hjelp fra assistentdommeren som vinket som en gal med flagget før han ropte til hoveddommer «Einar, det der er femmeter!». Einar gjorde det eneste riktige: hørte på assistenten sin og endret avgjørelsen til målspark til stor applaus fra de frammøtte.
De siste ti minuttene ble det utrolig mye sutring på offsideavgjørelser, og til tross for nok et par store sjanser, så endte kampen altså målløst etter tre minutters overtid. Til tross for noen få regndråper som fikk en del mygg til å dukke opp, så ble likevel bilturen hjem overraskende kløeløs.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
På en forseggjort stein- og asfalttribune fikk jeg sammen med noenogåtti andre se en fartsfylt kamp, etter en ørliten forsinkelse fordi målinspeksjonen avslørte et hull i nettet på det nordre målet som måtte tettes før avspark kunne tas. Begge lag kunne flere ganger prise seg lykkelig for at de ikke møtte bedre motstand enn de gjorde, da det ble gjort noen grusomme feil i forsvar i begge ender av banen, likevel endte det altså målløst, ikke minst på grunn av noen svært gode keeperprestasjoner hos begge lag.
I pausen kom det som kanskje er den sterkeste åttitallsspillelista jeg har hørt på noe stadion! Først Falcos «Rock me Amadeus», deretter Belinda Carlisles superhit «Heaven is a place on earth», og så til slutt selveste New Jordal Swingers med «1958». Høyt nivå!
I andre omgang virka begge lag en smule kvassere enn de hadde vært før hvilen, men fortsatt var det umulig å score, nærmest kom kanskje Gran på en corner som alle trodde gikk ut, men som plutselig stussa inn i feltet igjen etter å ha truffet tverrliggeren!
Etter 55 minutter oppsto en småkomisk situasjon, da en Faabergs-corner ble heada utenfor mål. Dommer markerte for nytt hjørnespark, noe som avfødte en skog av protester fra hjemmelagets spillere og publikum, som plutselig fikk noe uventet hjelp fra assistentdommeren som vinket som en gal med flagget før han ropte til hoveddommer «Einar, det der er femmeter!». Einar gjorde det eneste riktige: hørte på assistenten sin og endret avgjørelsen til målspark til stor applaus fra de frammøtte.
De siste ti minuttene ble det utrolig mye sutring på offsideavgjørelser, og til tross for nok et par store sjanser, så endte kampen altså målløst etter tre minutters overtid. Til tross for noen få regndråper som fikk en del mygg til å dukke opp, så ble likevel bilturen hjem overraskende kløeløs.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
mandag 19. juni 2017
Skedsmo - TIL 2 (5-2)
I strålende solskinn plukket jeg opp slasken Jonas Klingan Olsen på Grorud T-banestasjon og tok turen til Skedsmo for å se tredjedivisjonskamp.
Fra avspark fikk vi se to ganske gira lag, men det ble tidlig klart at Tromsøs unggutter nok lå noen trinn bak Skedsmo-karene hva angår fysikk.
Etter et kvarters spill kom ettermiddagens første mål, på hjørnespark for hjemmelaget, og etter dette var det egentlig aldri noen spenning i kampen. 2-0 kom etter 35 min, på en situasjon der de for anledningen blåkledde nordfra stort sett sto og så på at Skedsmos spillere angrep, før det fem minutter før pause ble tent et ørlite håp blant bortesupporterne (dvs meg) da TIL klarte å få en redusering.
Det var nok likevel Skedsmo som hadde brukt pausen best, for alt tre minutter etter pause sto det 3-1, også det på hjørnespark, og da hadde også TILs keeper på mesterlig vis avverget en situasjon der en av de hvitkledde kom alene gjennom mot ham.
Etter 55 minutter kom så kveldens fjerde hjemmemål (som også var det tredje på corner, noe å trene på å avverge på TIL2-treningene framover kanskje?), før nummer fem kom knappe ti minutter før slutt. Det ble da en fattig trøst at TIL 2 fikk et mål til på overtid, så sluttresultatet ble 5-2.
Turen gikk så rett hjem for en trist affære i Eliteserien på TV, hvor A-laget til TIL fikk samme målforskjell mot seg fra Molde.
Flere bilder fra kampen kan du se på Facebook.
Fra avspark fikk vi se to ganske gira lag, men det ble tidlig klart at Tromsøs unggutter nok lå noen trinn bak Skedsmo-karene hva angår fysikk.
Etter et kvarters spill kom ettermiddagens første mål, på hjørnespark for hjemmelaget, og etter dette var det egentlig aldri noen spenning i kampen. 2-0 kom etter 35 min, på en situasjon der de for anledningen blåkledde nordfra stort sett sto og så på at Skedsmos spillere angrep, før det fem minutter før pause ble tent et ørlite håp blant bortesupporterne (dvs meg) da TIL klarte å få en redusering.
Det var nok likevel Skedsmo som hadde brukt pausen best, for alt tre minutter etter pause sto det 3-1, også det på hjørnespark, og da hadde også TILs keeper på mesterlig vis avverget en situasjon der en av de hvitkledde kom alene gjennom mot ham.
Litt trøbbel med lystavla |
Turen gikk så rett hjem for en trist affære i Eliteserien på TV, hvor A-laget til TIL fikk samme målforskjell mot seg fra Molde.
Flere bilder fra kampen kan du se på Facebook.
Etiketter:
akershus,
kampreferat,
skedsmo,
supporter,
tredjedivisjon,
troms,
tromsø b
mandag 12. juni 2017
Fortuna Oslo - Årvoll (2-4)
Endelig en kveld hjemme hvor det både var et vær jeg turte å gå ut i, og jeg hadde tid til å stikke ut, og det faktisk var en kurant fotballkamp å se, fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Fortuna Oslo og Årvoll.
Tok turen til et nytt stadion for meg, Kalbakkenfeltet, som ligger like ved en av matbutikkene jeg oftest handler på. Dette var et fint kunstgressfelt, men uten noen som helst fasiliteter annet enn et gjerde rundt, så samtlige publikummere var henvist til å stå rundt banen. Det var ikke lyskastere (men mastene for å montere dem på var klare) der, så lysforholdene for fotografering ble mer og mer utfordrende ut gjennom kampen.
Et par minutter forsinka ble kampen sparket i gang, og de første ti minuttene bølget spillet mye fram og tilbake, og det hadde egentlig roet seg ned da vi fikk se hjemmelaget presentere et av sine fremste angrepsvåpen. Fortuna fikk innkast noen meter inn på motstanderens banehalvdel, og backen Richard Heatley jogget fram for å ta kastet. Han klemte seg helt inntil gjerdet, tok tilfart, og kastet ballen helt inn på målstreken hvor den etter en tøtsj på en av spillerne der gikk i mål! 1-0. Heatleys lange kast var et konstant uromoment for Årvoll-forsvaret gjennom hele kampen.
Knappe ti minutter før pause fikk så en av Fortunas spillere ballen og løp fra forsvarsspilleren sin, rundet keeper som var langt unna, og satte inn 2-0. Det var på dette tidspunktet vanskelig å se hvordan Årvoll-spillerne som på dette tidspunktet virka mer opptatt av å klage på dommeren og hverandre enn å spille fotball skulle klare å utligne.
«Football is a game of two halves» sier et ordtak fra England, og det fikk de ca 50
frammøtte på Kalbakken virkelig oppleve i kveld. Etter et lite kvarter av andre omgang twitret jeg at Fortuna-forsvaret virket solid, noe jeg sansynligvis aldri skulle gjort. Like etter fikk de for anledningen svartkledde fra Årvoll et hjørnespark som effektivt ble ekspedert i mål, og det sto 2-1.
Ikke lenge etter dette fikk lagkaptein Jens Grønhaug stjernetreff på volley, og ballen suste inn bak Fortunas keeper, og bare noen minutter senere var snuoperasjonen fullført, det sto 2-3!
Ikke lenge før slutt kom kampens humoristiske høydepunkt. Årvolls Vegard Olsson var ikke av de høyeste spillerne på banen, og da han ble beskyldt for å gjøre seg større med armene da han fikk et frispark mot seg repliserte han «Gjøre meg større? Har du sett hvor liten jeg er!»
Fortuna kjempet lenge heroisk for å prøve å komme inn i kampen igjen, men da de fikk en spiller utvist på et totalt unødvendig gult kort ti minutter før slutt (Han sparket ballen i mål etter dommeren hadde blåst), så ble det for tungt. Årvoll fikk i stedet score sitt fjerde, og tok med det et skritt vekk fra bunnstriden i divisjonen, mens de som nok jublet aller høyest var serieleder Rilindja som nå har seks poengs luke ned til Heming og Fortuna.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Tok turen til et nytt stadion for meg, Kalbakkenfeltet, som ligger like ved en av matbutikkene jeg oftest handler på. Dette var et fint kunstgressfelt, men uten noen som helst fasiliteter annet enn et gjerde rundt, så samtlige publikummere var henvist til å stå rundt banen. Det var ikke lyskastere (men mastene for å montere dem på var klare) der, så lysforholdene for fotografering ble mer og mer utfordrende ut gjennom kampen.
Et par minutter forsinka ble kampen sparket i gang, og de første ti minuttene bølget spillet mye fram og tilbake, og det hadde egentlig roet seg ned da vi fikk se hjemmelaget presentere et av sine fremste angrepsvåpen. Fortuna fikk innkast noen meter inn på motstanderens banehalvdel, og backen Richard Heatley jogget fram for å ta kastet. Han klemte seg helt inntil gjerdet, tok tilfart, og kastet ballen helt inn på målstreken hvor den etter en tøtsj på en av spillerne der gikk i mål! 1-0. Heatleys lange kast var et konstant uromoment for Årvoll-forsvaret gjennom hele kampen.
Knappe ti minutter før pause fikk så en av Fortunas spillere ballen og løp fra forsvarsspilleren sin, rundet keeper som var langt unna, og satte inn 2-0. Det var på dette tidspunktet vanskelig å se hvordan Årvoll-spillerne som på dette tidspunktet virka mer opptatt av å klage på dommeren og hverandre enn å spille fotball skulle klare å utligne.
«Football is a game of two halves» sier et ordtak fra England, og det fikk de ca 50
frammøtte på Kalbakken virkelig oppleve i kveld. Etter et lite kvarter av andre omgang twitret jeg at Fortuna-forsvaret virket solid, noe jeg sansynligvis aldri skulle gjort. Like etter fikk de for anledningen svartkledde fra Årvoll et hjørnespark som effektivt ble ekspedert i mål, og det sto 2-1.
Ikke lenge etter dette fikk lagkaptein Jens Grønhaug stjernetreff på volley, og ballen suste inn bak Fortunas keeper, og bare noen minutter senere var snuoperasjonen fullført, det sto 2-3!
Ikke lenge før slutt kom kampens humoristiske høydepunkt. Årvolls Vegard Olsson var ikke av de høyeste spillerne på banen, og da han ble beskyldt for å gjøre seg større med armene da han fikk et frispark mot seg repliserte han «Gjøre meg større? Har du sett hvor liten jeg er!»
Fortuna kjempet lenge heroisk for å prøve å komme inn i kampen igjen, men da de fikk en spiller utvist på et totalt unødvendig gult kort ti minutter før slutt (Han sparket ballen i mål etter dommeren hadde blåst), så ble det for tungt. Årvoll fikk i stedet score sitt fjerde, og tok med det et skritt vekk fra bunnstriden i divisjonen, mens de som nok jublet aller høyest var serieleder Rilindja som nå har seks poengs luke ned til Heming og Fortuna.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
fredag 9. juni 2017
Skjold Sæby - Skanderborg 1-3
Lot korpstur være korpstur, ditcha en planlagt middag, og dro dit Groundhopper-appen pekte meg: Til Sæby.
Etter en kort togtur og en like kort busstur sto jeg i pissregn på Sæby bussterminal, og tok taxi til Sparekassen Vendsyssel Arena ikke langt unna. Avtalte at sjåføren skulle plukke meg opp igjen etter kampen, og gikk inn i kafeteriaen og testa de lokale hot dogsene. Godkjent!
Akkurat.i det kampen startet roet regnet seg noe, så de fleste av de røft anslått knapt 100 tilskuerne sto «ringside» da hjemmelaget gikk opp i ledelsen med en perle av et langskudd alt etter tre minutter. Jubelen var stor, selv om jeg oppdaget da en guttunge kom rundt med programhefter litt etterpå at det her var snakk om divisjonens to bunnlag, hvor bare gjestene fra Skanderborg har mulighet til å berge plassen i Danmarksserien, dansk fotballs nivå fire.
Resten av første omgang forløp relativt hendelsesfattig, med unntak av at hvert lag hadde en god sjanse som keeperne virkelig måtte prestere godt for å avverge. Den som viste mest engasjement var nok hjemmelagets trener, som stadig var ute i teknisk sone og ropte ut beskjeder til spillerne sine.
Da dommeren blåste til pause begynte det å regne igjen, og de stakkars ungene som i pausen ble hyllet som årets talenter for henholdsvis piger og drenger hadde et svare strev med å holde diplomene sine tørre!
Da lagene kom på banen etter pause begynte det å regne enda mer, men det stoppet ikke de gulkledde gjestene fra å kjempe til seg et straffespark som ble ekspedert sikkert i mål alt etter ett minutt.
Etter dette regnet det ENDA mer, og jeg er ganske sikker på at dette var topp 3 av regn-kamper jeg har vært på. (De andre to er Strømmen-TIL i 2014 og en Stålkam.-kamp på Moheia for noen år siden hvor alle unntatt to av tilskuerne flyktet inn under takskjegget på Ranahallen fordi det regna så ille.)
Jeg vet ikke om det var regnets skyld, men spillet på banen utover i andreomgangen var stort sett sørgelige greier, helt til Skanderborg plutselig lot til å skjønne at ett poeng nok var for lite i dag, og satte to mål til i løpet av relativt kort tid mot slutten av omgangen.
Hjemmelagets spillere og fans var nok litt frustrerte etter kampen, mens det fortsatt er optimisme å spore i Skanderborg. Jeg ble plukket opp som avtalt av tacxien, fant bussen tilbake til Frederikshavn, og rakk toget mot Skagen finfint så jeg kunne hoppe av i Ålbæk og finne igjen korpsturen min.
En finfin kveld i regnet!
Etter en kort togtur og en like kort busstur sto jeg i pissregn på Sæby bussterminal, og tok taxi til Sparekassen Vendsyssel Arena ikke langt unna. Avtalte at sjåføren skulle plukke meg opp igjen etter kampen, og gikk inn i kafeteriaen og testa de lokale hot dogsene. Godkjent!
Akkurat.i det kampen startet roet regnet seg noe, så de fleste av de røft anslått knapt 100 tilskuerne sto «ringside» da hjemmelaget gikk opp i ledelsen med en perle av et langskudd alt etter tre minutter. Jubelen var stor, selv om jeg oppdaget da en guttunge kom rundt med programhefter litt etterpå at det her var snakk om divisjonens to bunnlag, hvor bare gjestene fra Skanderborg har mulighet til å berge plassen i Danmarksserien, dansk fotballs nivå fire.
Resten av første omgang forløp relativt hendelsesfattig, med unntak av at hvert lag hadde en god sjanse som keeperne virkelig måtte prestere godt for å avverge. Den som viste mest engasjement var nok hjemmelagets trener, som stadig var ute i teknisk sone og ropte ut beskjeder til spillerne sine.
Da dommeren blåste til pause begynte det å regne igjen, og de stakkars ungene som i pausen ble hyllet som årets talenter for henholdsvis piger og drenger hadde et svare strev med å holde diplomene sine tørre!
Da lagene kom på banen etter pause begynte det å regne enda mer, men det stoppet ikke de gulkledde gjestene fra å kjempe til seg et straffespark som ble ekspedert sikkert i mål alt etter ett minutt.
Etter dette regnet det ENDA mer, og jeg er ganske sikker på at dette var topp 3 av regn-kamper jeg har vært på. (De andre to er Strømmen-TIL i 2014 og en Stålkam.-kamp på Moheia for noen år siden hvor alle unntatt to av tilskuerne flyktet inn under takskjegget på Ranahallen fordi det regna så ille.)
Jeg vet ikke om det var regnets skyld, men spillet på banen utover i andreomgangen var stort sett sørgelige greier, helt til Skanderborg plutselig lot til å skjønne at ett poeng nok var for lite i dag, og satte to mål til i løpet av relativt kort tid mot slutten av omgangen.
Hjemmelagets spillere og fans var nok litt frustrerte etter kampen, mens det fortsatt er optimisme å spore i Skanderborg. Jeg ble plukket opp som avtalt av tacxien, fant bussen tilbake til Frederikshavn, og rakk toget mot Skagen finfint så jeg kunne hoppe av i Ålbæk og finne igjen korpsturen min.
En finfin kveld i regnet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)