Endelig var fotballferien over, og man skulle igjen få se deilig tippeligafotball! Full av optimisme var vi en solid gjeng TIL-hengere som sist søndag tok turen med Isberget-buss fra Oslo til Skien for å se kamp.Før kampen møtte jeg NTL-kollega og Odd-supporter Stein på «Oddrane»s fantastiske supportersted «Fort Falkum» rett over gata fra stadium og fikk i meg en hamburger for å ha energi til to timer synging og flaggveiving.
Selve kampen starta med et solid Odd-overtak fra start, og etter halvspilt førsteomgang kom også ledermålet. Heldigvis utligna Magnus Andersen etter en halvtime, og TIL kom også mye mer med i kampen etter at det hadde blitt mål. Det føltes derfor blodig urettferdig da Odd igjen kom foran minuttet før pause.
Da jeg la ned det store flagget med TIL-logoen etter flagging ved innmarsj etter pause fikk jeg hjelp av en hyggelig politimann som sto like bortafor meg til å legge det fint så det skulle gå kjapt å få det opp igjen ved en eventuell scoring, selv om han mente at jeg nok ikke kom til å trenge det flere ganger. Jeg svarte litt kjepphøyt at der tok han nok feil.Denne gangen lønnet det seg å være kjepphøy, til tross for at Odd i perioder presset voldsomt på med dødball etter dødball, så klarte Morten Moldskred å utligne etter 83 minutter, og det så nå virkelig ut som at TIL skulle klare å få et poeng med seg hjem i bagasjen, noe jeg på forhånd hadde sagt at ville gjøre meg mer enn fornøyd.
Dessverre ble det med håpet. To minutter på overtid så vi våre motstandersupportere på andre enden av banen eksplodere i jubel. Odd hadde igjen scoret. All ære til dommeren for faktisk å kompensere for tiden som gikk bort av overtiden med dette, men det drøye minuttet som ble spilt etter ballen ble satt i gang igjen klarte aldri TIL å true Odd skikkelig, og det endte 3-2. En tung busstur hjem ventet.
