Horten FK - Stag 5-3

Etter gårdagens hyggelige visitt i nabolaget hadde jeg blitt enig med Andreas om å ta en litt lengre utflukt i kveld. Jeg satte derfor kursen vestover etter jobb, plukket ham opp underveis, og vi kom etter en hyggelig kjøretur til slutt fram til Vestfold. Etter en kjapp pitstop på en butikk svingte vi inn på Borre idrettspark, hvor det skulle være serieåpning i femtedivisjon mellom Horten FK (Tidligere kjent som Holtankameratene) og Stag.

Da vi hadde parkert kunne Andreas la seg imponere av spillertunnelen ved gressbanen (hvor jeg var på kamp for noen år siden), før vi tuslet bort mot kunstgresset. Det først vi så var at her var det faktisk kiosk, og etter å ha fått sjekket at denne kom til å være åpen også under voksenkampen tok vi plass nede ved banen hvor diverse aldersbestemt aktivitet var i ferd med å bli avsluttet.

Da klokka ble halv åtte ble kampen sparket i gang, og før det var spilt fire minutter hadde Stag, som hadde et visst favorittstempel på forhånd, tatt ledelsen etter å ha sluppet gjennom hjemmelagets forsvar på en skrekkelig enkel måte. 0-1, og allerede litt frustrasjon å spore hos det svartkledde hjemmelaget.

Det skulle vise seg at hortenserne hadde god grunn til å være frustrerte, men først og fremst på grunn av egen udyktighet. Mens de tok mer og mer over ute på banen, og kom til flere gode sjanser, der denne etter et frispark kanskje var den største, så enten ble avslutningene satt utenfor eller så leverte gjestenes keeper superredninger på løpende bånd. 

Etter en halvtimes spill skulle så endelig frustrasjonen bli avløst av glede. Etter et hjørnespark ble ballen hamret i mål, og det sto 1-1!

Hjemmelaget fortsatte nå å presse på, men Stag-målvakten så virkelig ut til å håpe at man som på Bryne hadde tre brett egg i gave til banens beste, for han virkelig herjet mellom stengene. Dessverre for karene fra fylkets andre marineby klarte han ikke på egenhånd å holde laget inne i kampen, og med to kjappe scoringer i det 42. og 44. minutt kunne vertskapet glade ta pause med en solid 3-1-ledelse.

Sammen med reisefølget mitt ruslet jeg i pausen opp til kiosken og skaffet meg en vaffel som i tillegg til å være mettende også kunne gi litt varme til mine kalde fingre. Denne ble så raskt slukt at jeg plutselig merket at jeg hadde glemt å ta bilde av den. 

Da kampen kom i gang var jeg spent på om Stag skulle klare å slå tilbake, men det skulle vise seg at dette så ut til å bli et langt lerret å bleke. De grønnkledte klarte ikke å produsere de helt store farlighetene, og da vi etter en time av kampen endelig fikk et mål var det hjemmelagets spillere som igjen kunne juble, nå for å ha økt til 4-1!

Jeg mistenkte nå at det var kjørt for de tilreisende, men jaggu gikk det under to minutter før ballen igjen lå i nettet, og med 4-2 var det vel strengt tatt muligheter igjen. Tiden gikk likevel raskere enn jeg mistenker at Stags lagledelse satte pris på, så da man klarte å redusere til 4-3 var det alt spilt over 86 minutter av kampen, og svært kort tid igjen å få noe mer med seg ut fra denne kampen.

Bortelaget presset på som gale inn i overtiden, men det ble ikke noen flere mål til grønntrøyene. I det 95. minutt kom derimot en scoring som virkelig var spikeren i kista for Stag. Med 5-3 så langt på overtid var det bare å vente til dagens dommer blåste av for siste gang, og da var fortsatt stillinga den samme.

Hjemturen gikk relativt greit, med bare et par omkjøringer, så det ble ikke urimelig sent før jeg var i seng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.