Flint - Odd 3-2

Etter at jeg hadde oppdaga at de to banene på anlegget til Flint i Tønsberg hadde blitt splittet i Futbology, og at årets kamper blir spilt på banen jeg ikke hadde sett kamp på fra før var det et enkelt valg å ta turen dit denne søndagen. Jeg fikk avtalt fotoakkreditering med en hyggelig dame i klubbledelsen, og vips var jeg på plass for å se cupkampen mellom Flint og Odd.

Jeg hadde knapt parkert før jeg møtte den første kjenningen fra bortesupporterhold, og snart hadde jeg hilst på både Odd Linus, Vetle, den noe anonyme Muumi og sikkert enda noen fler jeg ikke husker i farta. Det var kanskje litt færre både på hovedtribuna og på bortefeltet på motsatt side enn jeg hadde håpet og trodd, men litt folkefeststemning var det uansett, og som en liten prikk over i-en ble det futtet av litt hvit røyk da lagene marsjerte inn på banen.

Da avsparket var tatt ble det ganske snart klart at gjestene til daglig spiller flere divisjoner høyere enn hjemmelaget, men den første velfortjente runden med applaus var det vertskapet som fikk, etter et høyst kurant angrep etter rundt ti minutter.

Dette skulle vise seg å bare ha vært en liten oppvarmingsrunde for hjemmefansen, for like etter at første omgang var halvspilt fikk vertskapet tildelt et straffespark. Skytteren gjorde alt rett, keeper gikk feil vei, og dermed sto det noe uventet 1-0 i det 24. minutt.

Ikke lenge etter kom det så en enorm sjanse til Flint for å doble ledelsen. Et skudd gikk i tverra og spratt ut igjen, og jeg snakket med flere etterpå som var overbevist om at ballen hadde vært inne. Dommerteamet var dessverre for hjemmelaget ikke enige, og dermed spilte vi videre uten noen registrert scoring. Om det var kompensasjonsdømming for dette som inntraff litt senere vet jeg ikke, for rett før pause skal vestfoldingene prise seg lykkelige for at det ikke ble dømt straffe mot dem da en spiller ble taklet knallhardt i feltet.

1-0 sto seg uansett til pause, og mens jeg var på vei for å skaffe meg en sårt tiltrengt vaffel observerte jeg at Flint-trener Shaun Constable klarte å krangle med seg et gult kort på vei inn i garderoben. Vaffelen var for øvrig veldig veldig god. Denne oppskrifta bør klubben spare på!

Etter hvilen virket Odd litt skumlere enn de hadde gjort i første omgang, og etter ti minutters spill pekte dommeren igjen på straffemerket foran det nordlige målet. Keeper gikk etter ballen, men Odd hadde utlignet til 1-1!

Odd hadde stadig noe som kunne blitt store sjanser, men enten kom det aldri noen avslutning, eller så ble avslutningene alt for dårlige. Jeg sto og småpratet litt med Vetle etter rundt 70 minutter, og sa til ham at jeg skulle gå til kortsida hvor telemarkingene prøvde å score, noe han mente garantert kom til å medføre at Flint scoret. Jeg hadde ikke kommet lengre enn såvidt over midtstreken før en av hjemmelagets spillere fyrte av en kanonkule, og vips så sto det 2-1 etter 75 minutter.

Odd kom så til noen helt vanvittige muligheter, men ikke snakk om at ballen ville i mål. I motsatt ende av banen virket derimot min posisjons-jinx for fullt, så rett før klokka passerte 83 spilte minutter lå ballen igjen i mål. 3-1, og lunta var tent for en aldri så liten cupbombe!

De for anledningen svartkledde prøvde desperat å få slukket den tente lunta, og med en scoring som ga 3-2 i det 89. spilleminutt var det iallfall et lite håp om ekstraomganger. Det ble lagt til ganske mye, men det skulle ikke lykkes for bortelaget flere ganger i kveld, så da dommeren blåste av kunne både trener Constable, spillere, supportere og andre juble for en sterk seier og avansement til 2. runde i cupen.

Jeg satte etterhvert kursen hjemover, og fikk på veien høre TIL ta seg enkelt videre fra sin kamp, før jeg akkurat rakk hjem i tide til å få sett straffekonken som sendte VIF ut av cupen på Direktesport.

Flere bilder fra kampen i Tønsberg kan du se på Google photos.